Fagforeningen Unio markerer likelønnsdagen hvert år, og i år faller den på 19. november, som også er mannsdagen.
«Vi markerer Likelønnsdagen den 19. november som et symbol på at kvinner fra denne datoen og ut året i prinsippet jobber gratis.*», heter det på Unios hjemmeside, og hvert eneste år kaster journalister seg over dette budskapet.
Få varslinger for hver Nett på sak i Nettavisen-appen til iPhone og Android.
Markert med stjerne står følgende med liten skrift: «* Kvinner tjener i gjennomsnitt 88,2 prosent av det menn gjør. Basert på dette har vi regnet ut at fra 19. november jobber kvinner gratis ut året».
Lønnsforskjeller ut fra yrkesvalg
En ting er at statistikken kan diskuteres. Hvem har for eksempel skylden for at mange kvinner velger tradisjonelt og utdanner seg til yrker de vet er dårlig betalt. Et annet forhold er at en stor del av lønnsforskjellen kan forklares med andre variabler enn et kjønnsdiskriminerende arbeidsliv.
Men la oss for argumentets skyld akseptere at kvinner tjener 88,2 prosent av menn. Da er et naturlig oppfølgingsspørsmål hva som skjer med bruttoinntekten når det skal betales skatt. Dette er spesielt interessant i et samfunn som et norske, som sysselsetter mange kvinner i offentlig sektor, og der både lønnsnivå og skatt fastsettes av politikerne.
GLEMMER SKATT OG TRYGD: Hvert år markerer Unio forskjell i brutto lønn mellom kvinner og menn, og glemmer andre ytelser og skatt.
Foto: FAKSIMILE: Hjemmesiden til Unio
Svaret er at det er store forskjeller i skatteinnbetaling i Norge. I 2023 betalte kvinner i snitt 111.400 kroner i skatt, mens menn i gjennomsnitt betalte 186.500 kroner.
Med andre ord: Kvinner tjener 88,2 prosent av menn, men betaler kun 60 prosent av skatten til menn. Med samme logikk som Likelønnsdagen betaler kvinner skatt i 218 dager, og da kan vi tidfeste Nullskattdagen til 7. august 2025. Med Unios logikk vil altså kvinner jobbe skattefritt resten av året.
Større trygdeutbetalinger
Et tilsvarende mønster ser vi på trygdeutbetalinger. Kvinner er cirka 70 prosent mer sykmeldte enn menn, og har rundt 50 prosent høyere andel uføre. Dessuten lever de lenger, og får ytelser fra trygdebudsjettet og helsevesenet i årene hvor kvinnene lever, men hvor mennene er døde.
MENN BETALER MEST: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn i gjennomsnitt betaler vesentlig mer skatt enn kvinner.
Foto: Statistisk sentralbyrå
Mens forventet levealder for menn er 81,6 år, kan kvinner forvente å leve i 84,8 år – og altså tre år lenger enn normal pensjonsalder.
Da det såkalte Brochmann-utvalget beregnet vanlige folks bidrag til det økonomiske fellesskapet gjennom et livsløp, så man også på etniske norske kvinner og menn. Tabellene tyder på at kvinner i snitt får omtrent dobbelt så høye velferdsytelser som menn, henholdsvis et snitt på 62.000 kroner og 34.000 kroner i året per person.
Velferdsstaten fanger opp mye
En slik nyansering er ikke mulig uten å se på forskjeller i skatt og trygdeytelser, og da kommer kvinnene vesentlig bedre ut. Velferdstaten utjevner mange av forskjellene som skapes i yrkeslivet.
- Det beste rådet til kvinner er å utdanne seg utradisjonelt og vektlegge lønn når man velger utdannelse.
- Et tilsvarende godt råd til menn er å verdsette et godt familieliv høyere enn å jobbe seg ihjel.
Poenget her er ikke å forsvare systematiske lønnsforskjeller på menn og kvinner, men å nyansere et bilde der kvinner går for knapper og glansbilder, mens man må lure på hvorfor Mannsdagen i det hele tatt markeres. Det er en uheldig konsekvens av at Likelønnsdagen og Manndagen faller på samme dag, og ingen har fått med seg at Nullskattdagen gikk i august.
Har du meninger om denne saken? Da kan du kommentere i kommentarfeltet her.