Medietilsynet foreslår omfattende endringer i de direkte mediestøtteordningene. Målet er, ifølge dem selv, å gjøre ordningene mer treffsikre og forutsigbare. Forslagene vil samtidig heve kravene betydelig for nasjonale aktører – og flere små medier kan bli skjøvet ut.

Forslaget kan få direkte betydning for iNyheter, som trolig vil flyttes ut av nisjekategorien og inn i en ny, strengere støttekategori.

«Nasjonale nisjemedier» spesielt utsatt

Forslagene ble onsdag overlevert kultur- og likestillingsministeren. Utredningen skal inngå i grunnlaget for regjeringens nye fireårige mediepolitiske styringssignaler fra 2027.

Medietilsynets direktør Mari Velsand peker i en pressemelding på at norske medier står i en krevende digital omstilling, og at støtteordningene må bidra til både innovasjon og robusthet. Samtidig gjør digitaliseringen det enklere for nye aktører å etablere seg i markedet.

I utredningen foreslås det blant annet endringer i produksjonstilskuddet – den største støtteordningen for nyhets- og aktualitetsmedier i Norge. Dette inkluderer hevede minstekrav for nasjonale medier når det gjelder antall abonnenter og omfanget av egenproduserte saker. For lokale medier foreslås det ingen innstramminger, ifølge Medietilsynet.

Ordningen skal fortsatt prioritere medier med bred samfunnsdekning, men fra 2023 har også nasjonale nisjemedier – altså medier med smalere innholdsprofil – hatt mulighet til å få unntak fra breddekravet. Denne gruppen er sammensatt, og Medietilsynet foreslår derfor å etablere en ny kategori: «mindre nasjonale breddemedier».

Samtidig foreslås det en tydeligere avgrensning av hva som regnes som nisjemedier, og et mer presist breddekrav for disse.

En vesentlig del av oppdraget fra departementet var nettopp å rydde opp i nisjekategorien etter at en rekke ulike typer medier – fra smale fagtidsskrifter til brede politiske aviser – ble godkjent etter 2023-endringen.

Les også: Unge etterlyser mer nyanser og nøytralitet i mediene

Mulige konsekvenser for iNyheter

Bak de nøytrale formuleringene i utredningen ligger en tydelig dreining i retning av høyere terskler for nasjonale aktører. Forslaget vil særlig ramme små, meningsbærende medier – inkludert iNyheter.

Selv om Medietilsynet ikke eksplisitt sier at større medier skal favoriseres, innebærer innstrammingene i praksis at de etablerte aktørene stiller langt sterkere. Når kravene til antall abonnenter, redaksjonell kapasitet, produksjonsvolum og sjangerbredde heves, vil det være de store redaksjonene som allerede har høye inntektstall og bred dekning som lettest oppfyller kriteriene.

En av de mest omfattende endringene i forslaget er en kraftig innstramming av hva som skal regnes som nasjonale nisjemedier – som iNyheter er kvalifisert som. Medietilsynet foreslår at nisjekategorien skal rendyrkes for medier med smalere, tydelig tematisk profil, mens bredere samfunnsdekning skal flyttes til en ny kategori kalt «mindre nasjonale breddemedier».

Medietilsynet peker på at dagens nisjekategori har blitt for bred, og at den omfatter medier som «ikke i tilstrekkelig grad har smal tematisk profil». Nettopp denne gruppen – aviser med bred samfunnsdekning, tydelig politisk profil eller meningsbærende innhold – er den utredningen foreslår å flytte ut av nisjekategorien. Det er i denne gruppen iNyheter havner, og det er denne gruppen Medietilsynet uttrykkelig ønsker å rydde opp i ved å etablere en ny mellomkategori med strengere krav.

Den foreslåtte modellen deler nasjonale medier i tre nivåer: nasjonale breddemedier, mindre nasjonale breddemedier og nasjonale nisjemedier. Strukturen skaper en ny mellomkategori som ligger over dagens nisjekategori, men samtidig under de etablerte riksavisene.

For medier som iNyheter betyr det at man i praksis havner i et nytt «mellomsjikt» med høyere krav enn tidligere, men uten fordelene som følger store nasjonale redaksjoner. Dette gjør iNyheters fremtidige plassering i ordningen betydelig mer usikker.

Samtidig er det de små nasjonale mediene som ifølge Medietilsynets egne rapporter har «gjennomgåande lågare annonseinntekter» og en «særleg sårbar økonomi». Likevel er det disse mediene som nå møter de største terskeløkningene. Resultatet er et regelverk som i praksis styrker store, ressurssterke aktører – mens mindre redaksjoner får økt risiko for å falle ut av ordningen.

For iNyheter betyr dette trolig at vi blir omdefinert ut av nisjekategorien vi fikk innpass i for første gang i 2024 – innvilget for bare uker siden.

Under presenterer vi de mest relevante konsekvensene slik vi vurderer dem.

Les også: Mediebransjen blør: Nye kutt og nedbemanninger varslet

Kravene til antall betalende abonnenter økes kraftig

I dagens ordning må nasjonale nisjemedier ha minimum 700 betalende abonnenter. Medietilsynet foreslår å heve dette til mellom 1 400 og 1 800. For den nye kategorien «mindre nasjonale breddemedier» foreslås krav på mellom 2 000 og 2 500.

Medietilsynet publiserer selv tall som viser at flere av dagens mottakere ligger farlig nær de nye grensene:

– Samtiden: 1083
– Verdinytt: 1170
– iNyheter: 1565
– Subjekt: 2360
– Minerva: 3255
– Document: 3546

Dette betyr at iNyheter er blant dem som kan falle under terskelen dersom kravet settes i øvre sjikt.

Medietilsynet skriver at målet er å «styrke treffsikkerheten slik at støtte når fram til riktig gruppe mottakere». I praksis betyr det at større aktører skjermes, mens mindre redaksjoner får høyere terskler å passere.

Nye krav til sjangerbredde straffer aviser med tydelig profil

Et sentralt grep i utredningen er at medier som ønsker støtte, må vise større «sjangerbredde» og «hendelsesjournalistikk». Dette rammer særlig aviser som Minerva, Document, Samtiden og Subjekt som i større grad publiserer analyser, kommentarer og meningsstoff enn løpende hendelsesnyheter. iNyheter publiserer allerede en betydelig antall nyhetssaker.

Når tilsynet samtidig ønsker å avgrense mot medier som «videresender» andres journalistikk, favoriseres aktører med større redaksjonell kapasitet til å produsere store mengder daglig nyhetsstoff. Her kan iNyheter «rammes».

På denne måten etableres en slags standardmal for hva en «ordentlig» avis skal være – og små meningsbærende medier kommer dårligere ut.

Les også: Halve Norge stoler ikke på Nettavisen, Klassekampen og Dagbladet. Er det et problem?

Strengere innholdsvurdering kan ramme medier med tydelig politisk profil

En annen endring med store konsekvenser er at Medietilsynet skal gjennomføre manuelle innholdsanalyser for å vurdere om et medium er «allmennrettet» eller for ideologisk orientert. Dette er ikke en teknisk formalitet, men en reell barriere som gir tilsynet større skjønnsrom.

For medier som iNyheter, Document, Subjekt, Minerva og andre meningsbærende aktører, betyr det at systemkritiske vinkler, politisk kantet stoff og opinionsdrevet journalistikk kan tolkes som for smalt, ideologisk eller for lite allmennrettet.

Resultatet er at medier med tydelig profil risikerer å havne i en gråsone der redaksjonelle prioriteringer ikke bare vurderes journalistisk, men også regulatorisk – noe som i praksis kan svekke mulighetene for støtte.

Les også: Samiske aviser får over 44 millioner kroner i pressestøtte

Vanskeligere å kvalifisere og lettere å falle ut

Medietilsynet skriver at et sentralt mål med endringene er å gjøre det enklere å skille hvilke medier som skal ha tilgang til ordningen, og hvilke som ikke skal. Dette innebærer både at førstegangskvalifisering blir vanskeligere og at risikoen for å falle ut av støtteordningen øker.

Dersom kriteriene strammes slik tilsynet foreslår, vil små redaksjoner i praksis møte en høyere terskel enn i dag for å oppnå eller beholde pressestøtte.

I rapportserien «Norsk medieøkonomi 2020–2024» beskrives nisjemediene som økonomisk sårbare, med lavere annonseinntekter og svakere bemanningsgrunnlag enn brede dagsaviser. Likevel foreslås det flere krav som treffer nettopp disse:

– flere betalende abonnenter
– mer egenprodusert stoff
– høyere krav til produksjonsvolum
– strengere breddekrav

Det betyr at små redaksjoner skal konkurrere på kriterier skreddersydd større dagsaviser – med langt flere ansatte og sterkere økonomi.

Les også: Nordmenn føler seg oversett av medier og politikere

Konsekvenser spesielt for iNyheter – oppsummert

Basert på forslagene og dagens tall vurderer vi følgende risikoer som mest relevante for iNyheter:

  1. Nye terskler for abonnementstall kan gjøre det vanskeligere å kvalifisere i framtiden.
  2. Økte krav til volum og sjangerbredde kan favorisere større redaksjoner.
  3. Den nye kategorien «mindre nasjonale breddemedier» kan føre til at iNyheter vurderes opp mot høyere krav enn tidligere.
  4. Strammere avgrensning av nisjekategorien gjør det mindre sannsynlig at iNyheter regnes som nisjemedium framover.
  5. Dersom tersklene settes i øvre del av foreslått intervall, kan iNyheter falle utenfor støtteordningen i sin helhet.
  6. Strengere manuelle innholdsanalyser kan føre til at iNyheters redaksjonelle profil tolkes som for ideologisk eller opinionsdrevet, noe som alene kan bli brukt som grunnlag for å avskjære støtte.

Les også: iNyheter får 1,4 millioner i pressestøtte – Klassekampen får 45

Forslagene skal nå behandles av Kultur- og likestillingsdepartementet og vil trolig sendes på høring før eventuelle endringer vedtas. Medietilsynets foreslåtte endringer vil ikke tre i kraft før tidligst 2027. Likevel tegner utredningen et tydelig bilde: Fremtidens pressestøtteordning skal belønne store, bredt dekkende og ressurssterke redaksjoner – og stille betydelig høyere krav til små nasjonale medier.

Den overordnede konsekvensen kan bli et pressestøttesystem som i mindre grad fremmer mangfold og systemkritikk, og i større grad belønner store aktører med etablerte strukturer.

For iNyheter kan dette innebære både økte kostnader, økt produksjonspress og en høyere risiko for å falle utenfor ordningen dersom endringene vedtas uten modifikasjoner. Samtidig er det uklart hvor vidt man i det hele tatt vil bli vurdert som allmennrettet innenfor den nye strukturen.

Red anm: Sammenliknet med tallene for antall abonnementer i 2024 (1565) har iNyheter nå nådd over 2300. Men selv på dette nivået er vi i «risikosonen». Vi håper derfor våre lesere hjelper oss fremover å øke antall abonnenter. Med endringene som varsles kan vi også risikere å bli presset ut av ordningen. Vi er således avhengig av en selvstendig økonomisk basis som bæres oppe av dere lesere.

Vi har også etablert en ordning der dere kan gi bort et årsabonnement på iNyheter som gave. Det kan gjøres ved å fylle ut skjemaet her og få tilsendt en faktura på epost. Håper det kan være aktuelt for noen til jul. Prisen på et gaveabonnement er 1000 kr.

iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal