Sport, Fotball-VM 2026 | En Rolls-Royce har rullet ut fra bilbyen

Min venn Knut mistet tålmodigheten og skiftet kanal til ølhunden Berit på NRK. Litt flaut, sier han i ettertid, at han ikke fikk med seg festen på San Siro. Han vil få masse sjanser senere. Der kan karen, med tilnavnet «En Rolls-Royce av en forsvarsspiller», dukke opp. Sondre Langås fra Namsos.

Vi er så godt vant i dette landet, at når norske idrettsutøvere entrer arenaen, ender det som oftest med heder, ære og medaljer i alle slags store mesterskap. Vinter, og i de siste åra, som sommer.

Akilleshælen har vært det norske herrelandslaget i fotball. En helt alminnelig svenske satte ord på det i et kommentarfelt i Aftonbladet i forkant av feiringa på Rådhusplassen mandag kveld; «Tipiskt Norge, fira att man går til VM. Jesus gick i sandaler seneste gangen Norge var med i ett VM, så dom har lite att ta igjen».

Om han har rett? Selvsagt.

Det er derfor vi hever hodet og lurer på hvor det ble av Sverige. De har ikke vunnet en landskamp på ett år.

Mimir Kristjansson og Bjørnar Skjæran sitter på Stortinget og skal være folkets røst i samfunnsutviklinga. Om det faktisk er slik, kan diskuteres, men jeg følte at de snakket min sak da de krevde at Ståle Solbakken måtte sparkes da Norge mistet EM i fjor.

Takk og pris for at denne folkeviljen, jeg vet ikke hvor stor den var, ikke fikk gjennomslag.

For nå blir Ståle Solbakken, som rett og rimelig er, hyllet for å være en dyktig leder med sportslig suksess. Det unner vi ham. Fram til juni neste sommer er han fredet, men vær sikker; skulle Norge ryke ut etter noen kamper, vil fotballekspertene våkne til liv igjen. De er nådeløse og ønsker snarlige forandringer.

Det er dem vi ikke skal lytte til. Samtidig er det jo en del av sjarmen med fotball, at meningene er så delte.

Som vi unner alle dem som er født etter 1998 å få oppleve et fotball-VM. På 90-tallet var det stas å delta i to VM. Det var så mye mer enn bare Flo-pasninga, det var straffescoringa til Kjetil Rekdal. Vi slo Brasil. Den lykkefølelsen sitter i kroppen ennå til oss som opplevde stunden. Nå i 2025 har vi derimot forhåpninger til at noe stort kan skje. Vi har skytset som skal til i Erling Braut Haaland pluss noen flere, som er helt der oppe. Blant verdensstjernene.

Sondre Langås er der, blant dem. Namsosingen, som vokste opp på Spillum og sikkert fikk høre av voksne rundt seg, at det bare var en kjent spillumsing i norsk fotball. Kolbjørn Ekker, som dro fra Namsos til Bryne og scoret vinnermålet mot Brann i cupfinalen i 1987.

Nå har ei ny stjerne vist seg fram på himmelen.

Sondre forlot heimebanen i Kleppen. Først til Ranheim hvor RBK kikket på ham, men de lot han fare til Viking. Som de må angre. Sondre satte sitt preg på Viking, så solid at hans tjenester var ønsket i landslagstroppen. Ståle Solbakken så potensialet og ser det fortsatt. Namsosingen var gjennom en stor operasjon i vår, men nå han er tilbake. Med hans inntreden har Derby kommet seg vekk fra bunn av tabellen til at de nå snuser på øvre halvdel av Championship.

Det sier sitt at landslagssjefen hentet ham inn igjen. Han har troa på Sondre.

Selv blir jeg ofte blendet av de norske angrepsspillerne, at det er lett å overse de andre. De som sørger for helheten, som ligger bak enhver sportslig suksess.

For det er smått utrolig at vi har en namdaling blant Solbakkens utvalgte. Vi snakker ikke om hvilket som helst landslag heller. Eller vi kan si det slik som VG; «Ståle Solbakkens mannskap har faktisk levert tidenes VM-kvalik. Aldri før har et lag i Europa scoret like mye». Per i dag utgjør Torbjørn Heggem og Kristoffer Ajer midtstopperparet, men ikke for alltid vel?

Det blir spennende å følge Sondre videre i karrieren. Ingen blir overrasket om klubber i Premier League har hans navn på blokka og der sitter millionene løst om de har bestemt seg. For norske midtstoppere har en god klang i engelsk fotball, som Ronny Johnsen og Henning Berg. For tida er Ajer den heteste midtstopperen av nordmennene – det er tydelig at han til daglig spiller mot noen av verdens beste spisser. Eksempelvis en Haaland.

VG hadde tirsdag en større artikkel om Sondre Langås. Det er ingen tvil. Framgangen til klubben skyldes at Langås er på banen igjen. Tryggheten og krafta i spillet er tilbake. Det slår journalisten Leigh Curtis og supporterne fast. Det er de som mener at Sondre er «En Rolls-Royce av en forsvarsspiller». Det er en karakteristikk mange namsosinger liker. 24-åringen har jo vokst opp i en bilby.

Derfor var vi ikke rent lite stolte over at det sto en namdaling på balkongen til Rådhuset i Oslo og ble hyllet av et folkehav. Jeg kan ikke tenke meg annet at det må være motiverende for unge fotballspillere, trenere og ledere om du enten bor på Kolvereid, Grong eller Namdalseid. Det er mulig å slå igjennom på et slikt nivå.

Dessuten, vi vet jo dette fra før av, at det er mulig. Brede Moe vokste opp og sparket ball på Kvaløyseter i Flatanger. Han har hatt en fenomenal karriere med en rekke seriemesterskap og europacupspill for Bodø/Glimt.

Han ble også sendt bort av RBK.

Mange har en lidenskap for å samle på eksempelvis fotballkort, program, drakter og andre effekter som forsterker følelsen og gleden av å være en del av noe stort. Selv begynte jeg å samle vinflasker. For da Norge skulle til VM i USA i 1994 slo Vinmonopolet til med en Bordeaux. Frihetsgudinnen preget flaska. Den fikk stå uåpnet i kjelleren og fire år senere kom en fransk Merlot.

Åh, to VM-flasker! Det skulle bli med disse to. Nå kommer det vel en til?

Hva ønsker du deg til jul? Flyreise, hotell og VM-billetter er vel gaven de fleste drømmer om. Så er det slik, at av og til går det ikke å leve ut alle drømmene som surrer rundt i hodet på deg.

Om du da ikke sitter på en uåpnet skatt som gir klingende mynt i kassa.

Jeg sjekka. Høyst sannsynlig smaker det ille av vinene og Ghat GPT opplyser at de kan være verdt noen hundrelapper. Toppen! Hersens KI!

Får høre med min venn Knut. Vi kan jo sitte sammen og se Sondre Langås holde styr på Harry Kane. Det hadde vært noe det.

DEBATTREDAKTØR: Lars Mørkved.
Foto: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik