– Selv om det ikke er vi som har mista jobbene, så er det vi som skal ha stillingene senere. Vi føler oss truffet, sier Filipp Løvseth og peker på nedbemanningene i olja den siste tiden.
Studenten ved Universitetet i Stavanger (UiS) jobber i olja ved siden av studiet som batteriingeniør.
Underveis i studiet har han blitt mer og mer usikker på om det finnes en jobb for ham etter bacheloren.
Flere oljeselskaper og leverandører, som Halliburton og Worley Rosenberg, opplever kutt, permitteringer og varsler om nedbemanning etter flere år med høye inntekter.
Worley Rosenberg i Stavanger er spesielt rammet der de ansatte sent i sommer fikk beskjed om at så mange som 300 arbeidere kan bli permittert.
– Jeg vil vite om det er en framtid for meg i olja eller ikke, sier Løvseth.
I fjor skrev NRK at flere søker seg inn på oljerelaterte fag ved universiteter og høgskoler. Høy lønn og mange muligheter i bransjen ble trukket frem som årsaker da.
Andelen søkere til Energi- og petroleumsteknologi ved UiS falt etter forrige oljekrise i 2014 og 2015. Siden 2022 har søkertallet skutt til værs igjen:
Oljeekspert: – Toppen er nådd
Oljeekspert Tore Guldbrandsøy mener investeringstoppen på norsk sokkel er nådd.
Men oljeselskapene selv hevder det ikke er store utfordringer i bransjen.
Gunnar Morsund / NRK
Norske Shell:
– Organisasjonen vår har vært stabil over flere år og vi ser ikke at dette vil endre seg vesentlig i overskuelig fremtid, sier Alice Bergfall, leder for strategisk kommunikasjon.
Hun sier der fortsatt er betydelig uutnyttet potensiale i norsk sokkel.
– Skal vi bremse produksjonsfallet er det viktig å både fortsette letevirksomhet og videreutvikle eksisterende felt.
Vår Energi
Vår Energi:
– Vår Energi er preget av et høyt aktivitetsnivå, høy produksjon, stor leteaktivitet og modning av nye prosjekter, sier kommunikasjonsdirektør Liv Jannie Omdal.
Hittil i år har Vår Energi i startet opp produksjon fra flere felt. Dette har gitt en stor økning i produksjon til over 400.000 fat per dag.
– Høy produksjon og aktivitet er utsiktene også fremover.
Ole Berg-Rusten / NTB
Equinor:
– Equinor har et stabilt høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Vi produserer på høyt nivå, har en stor portefølje og leter fortsatt aktivt, sier pressetalsperson Gisle Ledel Johannessen.
Equinor ser at sokkelen er moden, men at den ikke har nådd et brått fall.
– Vi planlegger høy aktivitet i mange år framover. Årlig investerer vi 60–70 milliarder i leting, feltutvikling, drift og forlengelser.
Oda Viken / NRK
Aker BP:
– Vi har et høyt aktivitetsnivå både til havs og på land knyttet til ferdigstilling av pågående olje- og gassutbygginger, sier pressetalsperson Ole-Johan Faret.
Når de store, pågående utbyggingsprosjektene ferdigstilles og kommer i produksjon i 2027, forventer de at aktivitetsnivået justeres.
– Da vil vår produksjon øke fra over 400.000 fat per dag til over 500.000 fat per dag.
Lavere aktivitet fremover
Dette beroliger ikke student Løvseth. Han synes det er vanskelig å stole på de store oljeselskapene.
– Vi forstår at de som sitter i firmaene må beskytte firmaet. De kan ikke gå ut og si at vi er i en oljekrise og at investorene ikke må investere.
Han stoler mer på det Sokkeldirektoratet og staten sier.
Sokkeldirektoratet har laget tre ulike mulighetsbilder for Norges totale olje- og gassproduksjon frem mot 2050.
Alle viser at produksjonen vil falle i perioden, men hvor raskt fallet skjer avhenger av leteaktivitet og teknologiutvikling. Det kommer fram i deres ressursrapport for 2024 (ekstern lenke).
– Vi tror produksjonen fra norsk sokkel vil begynne å falle en gang rundt 2030. Hvor raskt fallet blir er usikkert som illustrert i våre mulighetsbilder, sier Kalmar Ilstad, direktør for regelverk, lisens- og arealforvaltning i Sokkeldirektoratet.
Løvseth sier ressursrapporten til Sokkeldirektoratet er kjent blant mange av studentene. Han sier mange ser med bekymring på framtiden på grunn av lavere aktivitet fram mot 2050.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Terje Aasland: – Klart vi trenger flere unge
Energiminister Terje Aasland skriver i en e-post til NRK at olja vil være en av Norges viktigste næringer framover, også når produksjonen gradvis går ned.
Derfor har han et klart budskap til Løvseth og den yngre generasjonen:
– Det er klart vi trenger flere unge her. Unge som velger næringen vil være med på å kutte utslipp, utvikle ny teknologi og bygge bro til framtidens energisystem, skriver han.
Terje Aasland
Sokkeldirektoratet anslår 220 milliarder kroner i investeringer i olje og gass på norsk sokkel i 2026.
Det er det nest høyeste året siden 2014.
– Med de store mulighetene på norsk sokkel, og med Arbeiderpartiet i regjering skal vi utvikle, ikke avvikle norsk petroleumsvirksomhet, skriver Aasland.
Instituttleder sier det er vanskeligere å få jobb
Øystein Arild er instituttleder i instituttet for energi- og petroleumsteknologi. Han har merket en liten endring.
– Det er litt vanskeligere å få jobb nå enn for ett år siden for de som er skal avslutte studiet sitt våren 2026.
Samtidig er utsiktene delt.
– Det er mange som fortsatt får jobb.
Instituttleder Øystein Arild ved UiS sier det er delt bilde, men han har stor tro på at dagens unge har en framtid i olja.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
Selv om det totale antallet arbeidsplasser går noe ned, er det likevel svært mange jobber som skal erstattes, ifølge Arild.
– Olje- og gass vil være Norges desidert viktigste bransje i mange tiår framover og Norge trenger derfor påfyll av kompetanse i årene som kommer, spår instituttlederen.
Samtaletema på studiet
Student Løvseth er også styreleder i Petroleumingeniørenes linjeforening ved UiS. Han forteller at usikkerheten i oljebransjen er et hyppig samtaletema blant studenter om dagen.
– Det er mye diskusjon, men jeg tror ingen vet akkurat hva som kommer til å skje.
Han sier mange kjenner på den samme usikkerheten, som han, kjenner på knyttet til jobbmulighetene i næringen.
Løvseth er glad for at han tar en ingeniørutdanning. Det gir han flere muligheter dersom han ikke får jobb i olja.
Foto: Simon Elias Vik Bogen / NRK
– Går du rundt og bekymrer deg for framtiden din i oljenæringen?
– Om jeg bekymrer meg er kanskje ikke ordene jeg ville brukt. Jeg føler meg sikker på at jeg har en vei videre og kan hoppe over til en annen industri om jeg trenger det.
Publisert
20.11.2025, kl. 05.20