I fjor var forventet levealder for kvinner 84,8 år og 81,6 år for menn i Norge.

Men forskjellen i levealder mellom menn som tjener mest og de som tjener minst er hele 13,8 år. Denne forskjellen er bare 8,4 år blant kvinner. Utdanningsnivået gir også større forskjeller hos menn enn kvinner.

– Dette har fått forbausende lite oppmerksomhet, konstaterer Næss i et blogginnlegg og en pressemelding fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Påfallende

Han synes det er enda mer påfallende at også forskningen i stor grad har oversett dette.

– Det finnes omfattende litteratur om sosial ulikhet i helse, men studier som undersøker samspillet mellom kjønn og sosial ulikhet er nesten fraværende, påpeker professoren.

PROFESSOR: Øyvind Næss ved avdeling for samfunnsmedisin og global helse på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Foto: UIO

I aldersgruppen 15–49 år har menn dobbelt så mange tapte leveår som kvinner, hovedsakelig på grunn av selvmord, rusrelaterte dødsfall og ulykker. I alderen 50–75 år skyldes den høyere byrden blant menn kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og kroniske lungesykdommer.

– Dette er ulykker og sykdommer som i stor grad kan forebygges. Menn i lavere sosiale posisjoner er overrepresentert blant dem som rammes, sier Øyvind Næss.

– Et samfunnsproblem

Biologiske forskjeller er brukt som forklaring på at menn lever kortere enn kvinner i nesten alle samfunn. Hormonelle forskjeller nevnes også, fordi østrogen antas å beskytte mot hjerte- og karsykdommer før overgangsalderen og testosteron til å øke risikofull adferd og ugunstig metabolisme (det vil si kroppens forbrenning av næringsstoffer).

– Det er likevel problematisk å la biologiske forklaringer dominere, fastslår Næss, som synes det i stedet burde tolkes som et samfunnsproblem.

Han trekker til slutt frem at menn basert på forskningen vil ha mest å vinne på brede folkehelsetiltak.

– Universelle folkehelsetiltak vil derfor kunne treffe bredere, redusere sosiale helseforskjeller og utjevne kjønnsforskjeller. Det gir en dobbel gevinst for folkehelsen – og et mer rettferdig samfunn, konkluderer professor Øyvind Næss på den internasjonale mannsdagen.