Regjeringen ønsker å øke avgiften på bensin og diesel skal øke med henholdsvis 80 og 117 øre per liter fra nyttår.
– Neste år kan avgiftene på drivstoff utgjøre like mye som pumpeprisen for 10 år siden. Og dyrere skal det bli – mye dyrere, sier Tor Valdvik i bilistorganisasjonen KNA til Nettavisen.
Avgiftshopp på 5–6 kroner per liter
På spørsmål fra KNA har Finansdepartementet regnet på hva det vil bety for bilister at klimaavgiftene skal økes betydelig frem mot 2035.
CO₂-avgiften på bensin og diesel er planlagt å øke fra 1405 til 3400 kroner, i tillegg til inflasjonen, frem til 2035. Det er en økning på over 140 prosent.
– Den lineære opptrappingen ventes å gi en årlig økning i drivstoffprisene (inkl. merverdiavgift) på i overkant av 50 øre per liter bensin og i underkant av 60 øre per liter diesel, skriver Finansdepartementet i sitt svar.
På ti år tilsvarer dette 5 kroner literen på bensin, 6 på diesel.
Kan komme mer i tillegg
Drivstoffavgiftene består i tillegg av veibruksavgiften. Nøyaktig hva som skjer med den fremover, er uklart.
– Regjeringen foreslår å øke veibruksavgift på mineralolje og biodiesel med 0,25 kroner per liter etter prisjustering i 2026. Det foreslås ingen økninger i veibruksavgift på bensin og bioetanol i 2026, skriver regjeringen.
– Regjeringen har ikke tatt stilling til endringer i veibruksavgiften etter 2026, og endringer i nivået på særavgifter vedtas av Stortinget ved behandlingen av de årlige statsbudsjettene. Det er derfor ikke mulig å si hva CO₂-avgiften vil utgjøre av drivstoffavgiftene i 2035.
– Frakoblet virkeligheten
Planen får KNA til å steile:
– Det virker som politikerne er frakoblet virkeligheten, sier en oppgitt Valdvik i KNA til Nettavisen.
– Det er veldig vanskelig å forstå logikken bak de foreslåtte og planlagt avgiftsøkningene på drivstoff. Med tanke på at nær 100 prosent av nybilsalget er helelektrisk, er det helt uforståelig at drivstoffavgiftene trappes opp så kraftig, sier Valdvik.
Han mener dette primært rammer dem som har minst å gå på i utgangspunktet.
Målrettet avgift mot de med lavest inntekt
I en ny undersøkelse InFact har gjennomført for KNA, kommer det fram at det er en direkte sammenheng mellom inntekt, og hva slags bil folk har.
– Gruppene i samfunnet med lavest elbilandel er de med dårligst råd og folk bosatt i distriktene uten realistiske alternativer. Det er uforsvarlig å øke avgiftene med så mye som foreslått og planlagt fra regjeringen, og rokker ved legitimiteten til både politikken og avgiftssystemet, sier han.
KRITISK: Samfunnskontakt Tor Valdvik i KNA er kritisk til planene om å øke drivstoffavgiftene kraftig de neste årene.
Foto: KNA
– Norge skal kutte 70–75 prosent av klimagassutslipp innen 2035. Det skjer neppe hvis gamle bensinbiler skal være skånet for avgiftsøkninger, mens avgifter fases inn på el?
– Bilistene skånes ikke for karbon-avgifter. Tvert imot har nestor i transportøkonomi og tidligere instituttsjef i TØI, Lasse Fridstrøm, regnet seg fram til at karbonpris på 6.500 kroner per tonn bare i engangsavgiften på biler med forbrenningsmotor, sier Valdvik.
– Veitransporten i Norge er faktisk en av de svært få sektorene som er i rute til å nå de heftige målene om kutt i klimagassutslipp og nesten 100 prosent av nybilsalget er helelektrisk. Da er det helt unødvendig å mer enn doble CO₂-avgiften. Samtidig hviler legitimiteten til klimapolitikken på at den oppleves rettferdig og ikke sementerer forskjeller i samfunnet.
Innen 2035 vil selv dagens «nye» bensin- og dieselbiler være forholdsvis gamle, mens det vil ha kommet mange nye elbiler.
– Er det egentlig grunn til å tro at det vil være mange med dårlig råd som ikke innen den tid har skaffet en billig elbil, og at avgiften målrettet treffer de som «ikke vil»?
– Skjerpelsen i CO₂-avgiften innfases lineært over ti år, så dette vil merkes i god tid før 2035 – faktisk allerede fra første januar. I tillegg er det ikke sånn at klimamålene er de eneste politiske målene våre folkevalgte har forpliktet seg til. Sittende regjering har også et politisk mandat til å utjevne sosiale- og geografiske forskjeller. Elbilandelen i mange distriktskommuner er under 10 prosent, mens den i storbyene ligger på rundt 50 prosent, avslutter han.