Fra nettsida til Karol Nawrocki.

Polens politiske kurs mot parlamentsvalget i 2027 preges av Lov og Rettferdighet (PiS) og Deklaracja Polska, som inviterer Konfederacia og andre høyrepartier til samarbeid. Utfallet vil ikke bare avgjøre hvem som styrer i Warszawa, men også hvor sterkt Polen forholder seg til EU og unionens sentralisering, og hvilken rolle landet spiller i transatlantiske relasjoner og innenfor unionens politikk for klima, energi og sikkerhet.

Av Bjørn Joachimsen.

Nawrocki: EU-kritiker med lederambisjoner

President Karol Nawrocki, innsatt i august 2025, kombinerer euroskeptiske holdninger med et ønske om å posisjonere Polen som leder både i EU og i transatlantiske relasjoner. I et intervju med Do Rzeczy kritiserte han Vest-Europa for å ha oversett advarsler fra Øst-Europa, særlig om energipolitikk og sikkerhet, og knyttet EU-avhengighet av russisk gass til krigen i Ukraina.

Han understreker at Polen ikke vil trekke seg ut av EU, men ønsker å styrke nasjonens innflytelse innen unionen. Samtidig har han påpekt behovet for balanserte relasjoner med Ukraina og fremdrift i ekshumasjoner (åpning av graver) fra Volhynia-massakrene, et tema med stor historisk og symbolsk betydning.

Deklaracja Polska: PiS sin strategi mot 2027

I 2025 lanserte PiS ti-punkts-programmet Deklaracja Polska, med mål om å samle høyresiden foran valget. Deklarasjonen fremhever blant annet følgende ordrette punkter om EU, USA og energi:

  • Ingen europeisk union underkastelse – Full suverenitet for Polen – vi vil ikke la EU bestemme over våre anliggender.
  • Ingen energipolitikk diktert av Russland – Energipolitikk vil være basert på nasjonal sikkerhet, uten avhengighet av Russland.
  • Ingen sentralisering til EU – Ingen overføring av mer makt til EU – vi beskytter våre nasjonale interesser.
  • Ingen undergraving av nasjonal forsvarsevne – Bygge opp militær styrke og strategiske allianser, særlig med USA.

Deklarasjonen inneholder i tillegg punkter om økonomi, familieverdier, utdanning og migrasjon, og fungerer både som ideologisk plattform og strategisk invitasjon til Konfederacia og andre småpartier. Konfliktene oppstår særlig på sosialpolitikk og statlig styring, som Konfederacia oppfatter som sosialdemokratisk.

Konfederacias rolle og makt

Konfederacia har rundt 11–12 prosent oppslutning (ca. 44 mandater). Selv om partiet er relativt lite, gir dette stor strategisk betydning, fordi PiS alene ofte ikke har flertall. Konfederacia deler PiS’ kjerneområder – EU-skepsis, innvandringskritikk og nasjonalisme – men vil utfordre partiet på sosial boligpolitikk og statlig helsefinansiering. Deres støtte kan bli avgjørende for å sikre flertall, noe som gir dem betydelig forhandlingskraft.

PiS’ sosialpolitikk: Høyre på verdier, sosialdemokratisk på økonomi

PiS kombinerer konservativ politikk på verdispørsmål med økonomisk sosialpopulisme:

  • Bolig som rettighet med statlig styring
  • Offentlig helsevesen og subsidier
  • Statlig styring i utdanning og kultur

Dette gjør partiet til et høyreparti på ideologi, men med sosialdemokratiske eller sosialpopulistiske trekk på økonomi og velferd. Dette er et hovedpunkt som må forhandles med Konfederacia dersom de skal samarbeide.

Koalisjonsstrategi

For å bygge flertall mot 2027 satser PiS på:

  1. Konfederacia – naturlig partner på verdispørsmål og EU-skepsis.
  2. Mindre partier – Kukiz’15, Samoobrona, Ruch Narodowy og uavhengige.
  3. Deklaracja Polska – som invitasjon og test for samarbeid.

PiS må balansere ideologi med pragmatisme: moderere sosialpolitiske tiltak, tilby autonomi i Sejm, og fokusere på kjerneområder som EU, innvandring og sikkerhet.

Polens valg og betydning for EU

Utfallet av parlamentsvalget i 2027 vil ikke bare avgjøre Polens politiske retning, men også ha vidtrekkende konsekvenser for EU. Som unionens sjette største medlemsland har Polen betydelig økonomisk og politisk tyngde, og et flertall for PiS og Konfederacia kan påvirke flere sentrale områder:

  • Integrasjon: Polen kan blokkere eller motarbeide tiltak som styrker EUs overnasjonale makt, fra felles migrasjonspolitikk til forsvarssamarbeid og økonomiske styringsmekanismer. Dette kan inspirere lignende nasjonalistiske bevegelser i andre medlemsland og skape en “anti-sentraliseringsakse” som svekker unionens evne til å handle samlet.
  • Klima- og energipolitikk: Med vekt på energisuverenitet og motstand mot EU‑styrte klimainitiativer kan Polen kreve unntak eller aktivt motarbeide Green Deal‑tiltak, noe som kan sinke EUs samlede klimamål og skape usikkerhet i energimarkedene, særlig i Øst-Europa.
  • Balansen mellom nasjonal suverenitet og overnasjonal styring: PiS’ politikk legger vekt på full nasjonal suverenitet og motstand mot EU-diktering. Konsekvent blokkering av EU-initiativer kan svekke unionens evne til å lage bindende felles politikk, spesielt i spørsmål om sikkerhet, energi og økonomi.

Kort sagt kan Polens kurs mot 2027 bli en test på hvor samlet og handlingsdyktig EU kan være. Et flertall for PiS + Konfederacia vil trolig skyve unionen i en mer fragmentert og euroskeptisk retning, og gjøre Polen til en nøkkelaktør i kampen mellom nasjonal suverenitet og overnasjonal styring.

EUs fremtid

Polens kurs mot 2027 preges av en dobbel dynamikk: Nawrocki søker å styrke Polens innflytelse i EU, mens PiS forbereder høyrekoalisjon med sosialpolitiske innslag og Konfederacia som nøkkelpartner. Deklaracja Polska viser tydelig at EU-skepsis, nasjonal suverenitet, energiuavhengighet og allianser med USA er prioriterte punkter. Utfallet vil ikke bare avgjøre Polens politiske retning, men også ha betydning for EUs framtid, der unionens integrasjon, klima- og energipolitikk, og balansen mellom nasjonal suverenitet og overnasjonal styring kan stå på spill.

Bjørn Joachimsen (f. 1967) er norsk dokumentarfotograf og skribent. Han dokumenterer europeisk hverdagsliv i flere land, særlig Polen, Kroatia, Norge, Spania og Østerrike. Joachimsen er stadig på reisefot med sine kameraer, på jakt etter gode visuelle historier, og arbeider både i urbane og rurale miljøer. Han har reist til Polen flere titalls ganger de siste årene og er levende opptatt av landets historie og samtid.