– Jeg vil gi folk et riktig perspektiv på universet, sier Baziljevich som er professor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
– Størrelse og avstand lar seg vanskelig vise samtidig, og resultatet er at folk ofte får et feil inntrykk av dimensjonene i solsystemet, forteller Baziljevich.
22. oktober ble Planetsletta, i pilotformat, avduket foran Fysikkbygningen på Blindern, – en lysende modell av sola, jorda og månen i riktig størrelse og avstand, krympet ti milliarder ganger.
Planetsletta er montert foran Fysikkbygningen. Enn så lenge er sola, jorda og månen på plass i små montere. Målet er å utvide med hele solsystemet. Foto: Magali Courtade/UiOFra plastelina til lysende planeter
Idéen om Planetsletta har røtter mer enn 25 år tilbake. I 1999 ga Baziljevich ut boka Atomet og eplet, som inneholdt seks eksperimenter leseren kunne gjøre underveis.
– Kapittel fire heter «En slette med planeter». Der skulle leseren rulle plastelinakuler i riktig skala, finne et jorde eller en strand og sette opp små trepinner for å bygge sitt eget solsystem. Mens man gikk gjennom modellen, kunne man lese om hvert objekt og få en følelse av dimensjonene i solsystemet. Jeg skjønte raskt at mange ikke ville gjennomføre eksperimentet og bestemte meg derfor for å bygge en modell som publikum kunne oppleve.
Resultatet ble en lysmodell av solsystemet i riktig relativ skala på Ekebergsletta i 1999.
– Jeg leide Ekebergsletta privat og rekrutterte femten frivillige som skulle hjelpe til den kvelden. Jeg fikk laget deler på instrumentverkstedet her på Blindern, satte sammen lys og små planeter, og brukte fotostativer til å montere dem på stenger.
Det var klarvær, mørk himmel, og alt av lys i området var skrudd av.
– Rundt modellen var det satt opp små blomsterpinner og knekklys. Det ble som en rullebane med solsystemet i midten. Allerede før vi hadde fått alt på plass, sto flere hundre mennesker i kø.
Baziljevich og teamet hadde forventet mellom 50 og 500 besøkende. Det kom over 5.000. Bilkøen strakte seg helt opp til Ekebergsletta.
Astrofestivalen blir til
Den uventede suksessen ga mersmak. Året etter ble arrangementet gjentatt under navnet Astrofestival 2000.
– Det ble en stor suksess. Etter hvert flyttet vi festivalen til universitetet, hvor den ble arrangert hvert år frem til 2008 og igjen i forbindelse med UiOs 200-årsjubileum i 2011.
Festivalen vokste raskt, med flere tusen besøkende og nærmere to hundre frivillige. Det ble lasershow, helikopterlandinger på Fredrikkeplassen og æresgjester som astronautene Buzz Aldrin og Christer Fuglesang.
Et permanent univers på Blindern
Etter festivalårene ble ideen om en permanent solsystemmodell liggende i bakhodet til Baziljevich. For to år siden tok han initiativ til å realisere ideen på nytt, denne gangen som en fast installasjon på Blindern.
– Universitetsledelsen var positive. Vi opprettet en prosjektgruppe og bestemte oss for å starte med en pilot.
Pilotmodellen står nå foran Fysikkbygningen, der sola, jorda og månen er montert i små lysende montere. Piloten er avgrenset, men planen er å utvide med hele solsystemet dersom erfaringene blir gode.
Et solsystem i miniatyr
Planetsletta er bygget i skala en til ti milliarder.
Fra monteringen av Plantsletta. Lysene tennes etter solnedgang. Foto: Birgitte Savosnick
– Dette bryter med de typiske modellene i skala én til én milliard. Planetene her er ti ganger mindre enn i lignende installasjoner som finnes i noen parker rundt i verden. Det finnes heller ingen installasjoner som lyser. I Planetsletta blir solen 14 centimeter i diameter, jorda 1,3 millimeter og månen 0,35 millimeter. Jorda og månen står 15 meter fra sola.
– Å bruke en så liten skala kan virke håpløst, men det gjør ingenting når modellen lyser.
Det gir besøkende en følelse av å reise gjennom solsystemet når de beveger seg mellom de lysende monterne i mørket. Hver planet har QR-koder som lar deg lese mer om objektene underveis.
– Når folk ser hvor små planetene faktisk er, og hvor enormt tomrommet mellom dem er, får de endelig et riktig bilde av solsystemet vårt.