Min datter kan dra på studietur gjennom EU sitt Erasmus-program. Siden Fransk Guyana er et fransk oversjøisk territorium, er området å anse som en del av EU. Det betyr at hun kan «Roam like home» med mobilen. Takket være EU-regler.
Dette tror jeg de aller fleste er glad for. Selv den mest hardbarkede EU-motstander synes dette er fint. Ta deg en tur til Sveits om du vil mimre litt om gamle dager. Men ikke dån når du ser regningen.
På turen har hun heldigvis med seg EU sitt helsetrygdekort. Håper hun ikke trenger det, men det er fint å vite for oss foreldre.
Så har hun med seg sertifikatet sitt, som selvfølgelig er godkjent i EU. Jo da, litt neglebiting blir det jo alltid. Men hun er en flink og forsiktig sjåfør.
Nå kjører hun visstnok en fossil-bil der, men hjemme kjører hun vår elbil. Den er forresten EU-godkjent. Det gjør at hun kan låne den med seg på en ferietur utenlands om hun vil. Og får lov. EU har selvfølgelig også for lengst pekt ut en felles lade-løsning sånn at vi slipper å styre med forskjellige støpsel.
Selvfølgelig har hun med seg mobilen, headset, kamera, ladebank osv. Alt dette kan hun lade med en lader, og en ledning, fordi EU har fått innført felles regler for ladere til elektronikk.
Hun liker å «tappe» med mobilen, og tidvis går vippsen litt varm. Men takket være EU så funker altså dette på iPhonen hennes.
Jeg har hatt henne med på en av mine 8 Interrailturer siste 3 årene. Jeg synes nok det er gøyere enn henne, men både Interrail, pass-regler, og nasjonalt ID-kort er brillefine EU-ordninger. Er hun heldig kan hun få seg en gratis ferie gjennom DiscoverEU.
Uansett hvor vi reiser i EU så vet vi også at matvarer skal inneholde en ingrediensliste. Det synes jeg er fint.
Jeg synes jo det er litt artig å tenke på at jentungen min er i et EU-land i Sør-Amerika. Som forresten er stedet hvor EU sender opp sine romraketter.
Så får vi heller snakke om fransk kolonialisme en annen gang.
Dette er en brøkdel av det EU betyr for meg. Hvordan er det med deg?