Donald Trumps plan for Ukraina krever at de gir fra seg et stort territorium til Russland, reduserer militæret og ikke melder seg inn i Nato. – Urimelig, sier Espen Barth Eide.
En ny plan fra administrasjonen til den amerikanske presidenten Donald Trump skal få slutt på krigen i Ukraina.
Planen innebærer blant annet at Ukraina avstår Krym, Luhansk og Donetsk til Russland, og at deler av Kherson og Zaporizjzja «fryses» langs frontlinjen. Dette innebærer en de facto anerkjennelse, ifølge utkastet. Planen er delt med en rekke amerikanske medier.
I praksis innebærer dette at Ukraina må avstå rundt 20 prosent av landets territorium.
Det utgjør et areal på størrelse med Bulgaria.
Dette kartet viser områdene i Ukraina som Russland har gjort krav på gjennom en ikke-anerkjent annektering:
Vil gi amnesti for krigsforbrytelser
Ukrainas militære skal også begrenses, heter det i planen.
Ukraina må også nedfelle i sin grunnlov at landet ikke skal bli med i Nato. Nato må forplikte seg til å ikke ta opp Ukraina som medlem i fremtiden.
Planen inneholder også et punkt om sikkerhetsgarantier, men det er uklart hva dette innebærer.
Planen slår også fast at Russland skal få amnesti for alle krigsforbrytelser landet har begått i Ukraina, og at sanksjoner mot landet skal heves.
Utkastet bekreftes også av en amerikansk tjenestemann.
Her er hele utkastet, ifølge amerikanske medierVis mer
Mange av ideene som ble fremmet i 28-punktsplanen er tidligere blitt avvist i forhandlinger med Ukraina og europeiske tjenestemenn. De vil bli sett på som innrømmelser overfor Russland.
Amerikanske tjenestemenn sier at en avtale vil kreve innrømmelser fra begge sider, ikke bare Ukraina.
USA skal ha signalisert til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj at han må akseptere rammeverket og dets hovedpunkter.
Zelenskyj er samtidig under press på hjemmebane på grunn av en omfattende korrupsjonssak som involverer flere av hans nærmeste allierte.
USA har vært en avgjørende våpenleverandør til Ukraina, og avhengigheten av amerikanske våpen, særlig luftforsvar, gjør at amerikanerne er i posisjon til å legge press på Zelenskyj-administrasjonen.
Den offisielle reaksjonen fra Ukraina har vært avmålt, med en uttalelse om at «Ukraina trenger fred», samt et løfte om at de ikke kommer til å gjøre noe som snur opp ned på de diplomatiske spillereglene i verden.
The Guardian har skrevet at planen likevel ble bryskt avslått av ukrainske tjenestpersonell og kalt absurd.
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er også kritisk.
– Det er urimelig å kreve at Ukraina skal gi fra seg områder, skriver han fredag i en kommentar til Aftenposten.
Han understreker at Ukraina og Europa må være involvert i arbeidet med en fredsplan. Eide opplyser at de er i «tett dialog» med ukrainske myndigheter.
– En varig og rettferdig fred kan bare oppnås når Ukraina selv setter rammene. Det er deres suverenitet som er krenket, derfor må de også bestemme premissene. Og fordi dette er en krig i Europa, må også Europa være involvert i arbeidet for å sikre en trygg og stabil løsning, sier han videre.
– En våpenhvile må ta utgangspunkt i situasjonen på bakken og ikke uakseptable krav fra Russland. Fred må bygge på folkerett og respekt for Ukrainas territorielle integritet.
Ikke ferdig
Planen er fortsatt ikke ferdig, da det er flere punkter i den som fortsatt ikke er endelig bestemt.
Et av punktene i planen er at Ukraina skal trekke seg ut fra de delene av Donetsk som landet nå kontrollerer og at «denne tilbaketrekningssonen vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som territorium tilhørende Den russiske føderasjon.»
I planen heter det at brudd vil føre til sanksjoner. Planen slår fast at russiske styrker ikke skal gå inn i den demilitariserte sonen.
De to landene vil forplikte seg til å ikke endre de avtalte territoriene med makt, ellers vil ikke sikkerhetsgarantiene gjelde.
– Dødfødt
Planen er dødfødt, mener den svenske diplomaten og Ukraina-eksperten Fredrik Wesslau. Det skriver NTB.
– Planen inneholder deler som i veldig stor grad aksepterer Russlands maksimalistiske krav. For eksempel er kravet om at Ukraina må trekke styrker ut av Donbas en liten felle. Det vil undergrave Ukrainas mulighet til å forsvare seg mot russiske angrep i fremtiden, sier Wesslau.
Han mener det er «ekstremt usannsynlig» at Ukraina og europeiske land kommer til å gå med på disse forslagene.