11 milliarder fra neste års Ukraina-budsjett skal nå brukes før jul, for å sikre landet raskere våpenleveranser. 

GJØR ENDRINGER: Forsvarsminister Tore O. Sandvik framskynder deler av Ukraina støtten for å sikre raskere leveranser av luftvern og artilleri. Foto: Nina Hansen / Dagbladet

– Vi framskynder mulige anskaffelser av luftvern og artilleri. Det gjør vi fordi situasjonen i Ukraina er kritisk. De trenger jevnlige våpenleveranser, og dette kan bidra til å opprettholde tempoet, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Dagbladet.

Helt konkret er planen å raskt kjøpe militært materiell fra allierte land som USA, Storbritannia og Tyskland for 10,9 milliarder kroner, fordi utbetalinger direkte til ukrainsk industri har tatt lengre tid enn ventet. Det skyldes blant annet behov for kontrollmekanismer for å sikre at pengene går til det de skal. 

– Ambisjonen er å få dette til før jul. Vi vet at kapasiteten til levering er ganske god, og vi er i dialog med dem [landene vi kjøper våpen fra] om å få det til så raskt som mulig, sier Sandvik.

Tatt lengre tid enn ventet

Stortinget vedtok i april en økning av den militære støtten til Ukraina på 50 milliarder kroner, slik at den samlede militære støtten i år utgjør 72,5 milliarder kroner.

Pengene skal gå til kjøp direkte fra ukrainsk industri og fra allierte land gjennom internasjonale finansieringsmekanismer. Førstnevnte omtales av regjeringen som nybrottsarbeid, og innebærer risiko.

Landet står nå midt i en massiv korrupsjonsskandale, der flere av president Volodymyr Zelenskyjs nærmeste venner anklages for å ha svindlet til seg minst 100 millioner dollar, som skulle gått til bygging av forsvarsverk rundt energiinfrastruktur. En rekke korrupsjonssaker er også avdekket i forsvarssektoren. 

HAR EN PLAN: Donald Trump har lagt fram en plan med 28 punkter for fred i Ukraina. Reporter: Marte Nyløkken Helseth.

– Det er en av grunnene til at vi må ha kontrollmekanismer. Vi gir jo pengene til frihetskampen – da må vi sørge for at det er dit pengene går, sier Sandvik.

Disse kontrollmekanismene har det tatt lengre tid enn ventet å få på plass, som er årsaken til at regjeringen i mellomtida vil omdisponere midlene for å sikre kontinuitet i våpenleveringer fra andre hold.

Vil ta risiko

Forsvarsministeren understreker at regjeringen også ønsker å ta høyere risiko enn normalt i støtten til Ukraina.

–  Det skyldes at konsekvensene er større, for Ukraina, Norge og Europa, hvis Ukraina taper krigen, sier Sandvik.

Han avviser at ukrainske myndigheter har bedt om en slik omdisponering av støtten som nå gjøres.

– Nei, dette oppdaget vi selv og har jobbet med en stund. De har kommet med bestillinger om desperat behov for luftvern. De er veldig opptatt av å sikre seg mot de store mengdene med missiler og droner som de angripes med hver natt. Dette trengs gjennom vinteren, sier Sandvik. 

Et av de dødeligste angrepene på lang tid skjedde natt til onsdag. Angrepet rammet to boligblokker i Ternopil, vest i Ukraina. 31 personer er nå bekreftet drept, 94 skadd og 13 fortsatt savnet, skriver Kyiv Independent fredag.