For Ungarn trekkes ofte frem for sin utenrikspolitiske synlighet, som Sophie Matlary skriver om i Nettavisen.
Men det kommer med en pris.
Og den prisen betales av menneskerettighetene.
Dette er saken: Norge bør se til Ungarn
Etterforsker «fiender» av staten
I 2024 opprettet ungarske myndigheter et nytt «suverenitetskontor» som etterforsker journalister, sivilsamfunn og kritikere som «trussel mot staten».
Dette er ikke et tegn på styrke, men på et land som aktivt forsøker å kneble frie stemmer. Uavhengige organisasjoner blir offentlig stemplet som utenlandske agenter som «skader Ungarn».
Dette er virkemidler vi vanligvis forbinder med autoritære regimer.
EU-bot på 200 millioner euro
EU-domstolen ga i år Ungarn en bot på over 200 millioner euro for systematiske brudd på asylretten, inkludert ulovlige og ofte voldelige pushbacks av mennesker som forsøker å søke beskyttelse.
I tillegg ilegges landet én million euro i dagbøter til lovverket endres.
Dette er ikke «resultater» det er rettighetsbrudd i stor skala.
Et ferskt eksempel på utviklingen i Ungarn er saken mot Géza Buzás-Hábel som er leder av Pécs Pride. Han er en romsk, homofil lærer og menneskerettighetsforkjemper som nå er under etterforskning for å ha planlagt en fredelig Pride-markering etter at myndighetene brukte den ungarske anti-Pride-loven til å forby arrangementet på forhånd.
Dersom det tas ut formell tiltale, risikerer han opptil ett års fengsel.
Les også: Russland forbyr Amnesty
Utpressing knyttet til nye reformer
Rettssikkerheten svekkes. Domstoler og dommere utsettes for politisk press. Store deler av rettsvesenet i Ungarn har selv demonstrert mot det de beskriver som utpressing knyttet til nye reformer.
Presset mot minoriteter øker.
Over 3000 mennesker på flukt fra Ukraina, mange kvinner og små barn, flere med rombakgrunn, mistet i år statlig boligstøtte etter et politisk vedtak.
Dette er realiteten.
Når en norsk debattant peker på Ungarn som et eksempel til etterfølgelse, bør dette være med i bildet.
Amnestys rolle er å vurdere politikk opp mot menneskerettighetene uavhengig av hvem som foreslår den. Men når et land løftes frem som et forbilde er det vårt ansvar å si fra dersom den modellen innebærer svekket ytringsfrihet, mindre rettssikkerhet, mer diskriminering og brudd på internasjonale forpliktelser.
Hvis Norge skal lære av andre land, bør det være av dem som styrker menneskerettighetene, ikke de som svekker dem.