Kort fortalt

  • Influensaviruset sprer seg uvanlig tidlig i Norge og Europa.
  • Helsedirektør Lofthus advarer om en hissig sesong med mange smittede.
  • Undervarianten K av H3N2 er hovedårsaken til den tidlige spredningen.
  • Vaksinering er viktig, spesielt for risikogrupper, til tross for foreløpig begrenset kunnskap om vaksineeffekt.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

Vis mer
Vis mindre

Influensaviruset har spredt seg uvanlig tidlig i Norge. Også i Europa og USA er sesongen i gang flere uker tidligere enn normalt. 

Helsedirektør Cathrine M. Lofthus sa torsdag til Dagbladet at årets sesong ser ut til å være av «den hissige sorten», og at vi må belage oss på mange smittede framover. 

Den store pådriveren for årets smittesesong er en undervariant av influensaviruset A H3N2.

H3N2 har ikke vært dominerende de siste sesongene, noe som kan medføre lavere immunitet i befolkningen som ikke nylig har vært eksponert for influensasmitte, skriver det europeiske smittevernbyrået ECDC i en fersk rapport. 

Det er imidlertid undervarianten «K», som nå får skylda for at influensasesongen er i gang uvanlig tidlig. Og selv om varianten ikke ser ut til å gi mer alvorlig sykdom, er kunnskapsgrunnlaget foreløpig spinkelt. 

Blant annet er det begrenset kunnskap om vaksineeffekten. 

Under influensasesongen er det tre hovedtyper av influensa som kan sirkulere: influensa
A (H1N1 og H3N2) og influensa B, forklarer professor og vaksineekspert Gunnveig Grødeland ved Oslo universitetssykehus. 

–  K-varianten
er en type H3N2-virus, som skiller seg litt fra de variantene av H3N2 som har
sirkulert tidligere. Mange vil derfor ikke ha antistoffer som kan blokkere smitte
med denne varianten. Den er ikke farligere, men det er høyere sannsynlighet for
å bli smittet og flere vil merke symptomer, sier hun til Dagbladet. 

Gunnveig Grødeland

Gunnveig Grødeland
Gunnveig
Grødeland

Professor innen vaksineutvikling og immunologi ved Universitetet i Oslo

Tidligere gjennomgått sykdom vil imidlertid fortsatt gi god beskyttelse mot den nye varianten, sier hun. 

–  Men det er ekstra viktig at risikogruppene tar vaksine så snart som mulig. Det er undervurdert hvor alvorlig sykdom influensa kan medføre. 

– Ikke kjempeeffektive

Analyser har vist at K-varianten skiller seg «betydelig» fra stammen vaksinene baserer seg på, skriver ECDC. 

HISSIG: Årets influensasesong starter tidligere enn normalt, og det er en hissig variant, opplyser helsemyndighetene. Foto: Kateryna Kon / Shutterstock / NTB

Laboratorieanalyser tyder også på at det er et «misforhold» mellom vaksinen og denne nye undervarianten, skriver smittevernbyrået. De legger til at data om faktisk vaksineeffekt i befolkningen foreløpig er begrenset.

Ifølge data fra Storbritannias helsemyndighet, Health Security Agency, er årets influensavaksine 70-75 prosent effektiv når det gjelder å hindre sykehusinnleggelse hos barn, og 30-40 prosent effektiv hos voksne, skriver The New York Times.

– Influensavaksiner er ikke kjempeeffektive i normalår, sier Gunnveig Grødeland. 

– Grunnen er at influensavirus muterer hele tida. Det tar nesten et år fra man starter prosessen med å velge ut hva som skal inn i vaksinen, og da har det oppstått en del endringer før den tas i bruk, som reduserer effekten ganske betydelig, forklarer hun. 

Vanligvis ligger effekten på mellom 30 og 50 prosent. 

– Veldig viktig

Men dette gir ikke hele bildet.

– De to typene av influensa A som sirkulerer i befolkningen, endrer seg hele tida. Det er derfor et sjansespill om vaksinen funker mot disse fra år til år. Det sagt, influensa B er så stabil at vaksinen alltid vil fungere mot denne. Derfor er det veldig viktig at risikogruppene tar vaksinen, selv om vaksinen et år har redusert beskyttelse mot en eller begge variantene av influensa A. 

Immunologen lister opp enda en grunn til å ta vaksinen.

– For eldre er det et viktig argument at den reduserer sannsynligheten for hjerte- og karsykdommer. Det bør være en ekstra motivasjon.

Også ECDC har en klar oppfordring om å ta vaksinen. 

–  Selv om et A(H3N2)-virus som ikke passer helt med vaksinen skulle dominere denne vinteren, forventes vaksinen fortsatt å gi beskyttelse mot alvorlig sykdom. Den forblir derfor et viktig folkehelsetiltak, konkluderer de. 

Her hjemme oppfordret FHI torsdag til vaksinering, og det raskt. 

–  Sannsynligvis vil det være betydelig mer influensa i omløp før jul enn det pleier. Det haster derfor med vaksinasjon av risikogrupper og helsepersonell med pasientkontakt, skrev FHI. 

– Bør andre enn risikogruppene også vurdere å ta vaksine i år?

– Nei, jeg tenker at anbefalingen fra FHI er veldig god, men hvis flere har lyst er det ikke feil, svarer Grødeland. 

– Best mulig beskyttet

Det er foreløpig et lavt antall smittede og innlagte på sykehus i Norge. Men også FHI skriver at det er for tidlig å anslå hvilken betydning K-varianten vil ha for det kommende influensautbruddet.  

Det var per 16. november 58 prosent i aldersgruppen 65 år og eldre som var vaksinert mot influensa.

– Dette er på nivå med fjorårssesongen, hvor dekningen endte på 66 prosent, sier overlege Trine Hessevik Paulsen ved avdeling for smittevern og vaksine ved FHI.  

– Fjorårets dekning er den høyeste som noen gang er målt i Norge. Vi vil likevel oppfordre folk i risikogruppene som ikke har tatt vaksine, til å gjøre det så snart som mulig for å være best mulig beskyttet mot alvorlig sykdom.

For befolkningen generelt, ligger vaksinasjonsandelen på 21 prosent. Det er litt høyere enn på samme tid i fjor – omtrent 50 000 flere doser. 

Paulsen sier vaksinen først og fremst er anbefalt risikogrupper og ansatte i helsetjenesten med pasientkontakt. 

– Friske barn og voksne under 65 år har liten risiko for alvorlig sykdom på grunn av influensa, men kan ta vaksine om de vil unngå å få influensa, sier hun.