Debatt, Bodø Glimt | Pustepausen er endelig over!

Så kunne vi endelig puste ut. Litt. Vi som følger Bodø/Glimt og nettopp hadde lidd oss gjennom seks kamper på nitten dager. Så var det åutselig hele ti dager til neste. I mellomtiden har Norge kvalifisert seg til VM og lokalnervene har fått hvile seg litt. Men bare litt. For med kun to kamper igjen ligger nervene – og håpet – i stabilt sideleie. Og fredag er det på`an igjen.

I Bodø har man alltid hevdet at høsten er gul. Akkurat nå ser den heller svart ut, for ikke å si blå. Viking er i siget og har fem seire på rad, med en målforskjell på 16-3. På de samme fem seriekampene har Bodø/Glimt en målforskjell på 17-7, for de som tror at lagets hovedproblem er at de scorer for lite.

Det var i hvert fall ikke problemet i kampen som kan komme til å koste dem mesterskapet. Borte mot Vålerenga gikk tre av VIFs fire skudd på mål i nettet. Vi så det samme mot Galatasaray, der tre tabber bakover kostet poeng. Og mot Brann der bare flaks hindre baklengsmål, mens Glimt scoret på begge sine to skudd på mål.

Kanskje skyldes det slitasje. For i tillegg til fem seriekamper hadde Bodø/Glimt også spilt to kamper i Europa, Viking ingen. Nå er det ingen ukjent situasjon for Glimt. De har vært der både i fjor og forfjor og likevel tatt seriegull. Selv om deres hardeste konkurrenter kun hadde serien å konsentrere seg om.

Slik kan det fremdeles gå. Viking viste svakheter i sin siste bortekamp mot Strømsgodset, og måtte ha hjelp av et selvmål for å vinne. De skal møte Fredrikstad søndag, et klart bedre hjemmelag enn Strømsgodset. FFK virker også å være i stigende form, med to seire på rad.

Det kan man ikke si om Bodø/Glimts første motstander etter landslagspausen. KFUM klarte riktignok 1-1 borte mot Brann i sin seneste kamp, men Branns form har være i fritt fall i takt med lagets suksess i Europa. Brann er ikke like vant til et slikt kjør som Glimt er og nå begynner de å merke det.

I sine to seneste hjemmekamper har da også KFUM vist seg fram fra en adskillig dårligere side. 1-4-tap for Haugesund og 1-1 mot Kristiansund. KFUM er også solid plassert midt på tabellen og har lite å spille for. Alt burde derfor ligge til rette for en Glimt-seier. Problemet er at det ikke er nok i seg selv.

Bodø/Glimt er avhengig av at Viking avgir poeng i minst en av sine to siste kamper. Akkurat det vi trodde vi hadde unngått da Ole Didrik Blomberg vippet inn seiersmålet mot Brann fire minutter før slutt. Jeg fikk med meg målet via en dårlig telefonlinje på tribunen til en nederlandsk cupkamp og trodde himmelen hadde revnet.

Men så var det dette med Adam og Paradiset. Som gjerne er korte bekjentskaper. Denne gang tre dager til ende. Før deretter sendte VIF Stavanger til himmels, til tross for at Bodø/Glimt hadde ballen 71 prosent av tida og 15 skudd mot VIFs 8. Så det handler kanskje ikke bare om dårlig forsvarsspill, men også om manglende effektivitet forover.

xG er en forkortelse fotballfans har lært seg å kjenne de siste årene. Den står for Expected Goals – Forventet antall mål. Tallet er en datasimulering av hvilke sjanser et lag burde scoret på, basert på analyser av millioner av kamper. xG gir altså ingen presis beskrivelse, men viser hva som burde blitt resultatet dersom begge lag hadde vært like effektive.

Mot Vålerenga hadde Bodø/Glimt en xG på 2,22, VIF en xG på 0,64. 2-1 til Bodø/Glimt burde altså blitt resultatet. xG regnes også ut på sesongbasis. Pr nå er Glimts xG for 2025 70 mål. De har scoret 78, rimelig effektivt altså. Men Viking har en xG på 55 og har scoret 71 mål, altså klart mer effektivt.

Kontrasten blir enda større om vi ser på fjoråret. Der endte Bodø/Glimt med 71 mål og en xG på 55, altså presis som Viking nå og klart mer effektivt enn i år. Mens Glimts forsvar i fjor endte med 31 innslupne mål, og i år kun har sluppet inn 27. Så kanskje er det likevel ikke svakt forsvarsspill som skiller året fra fjoråret, men et mindre effektivt angrepsspill?

Uansett er det nok mange Glimt-fans som har brukt denne pustepausen til å føle på en skuffelse. For heller ikke de to seneste kampene i Europa har bragt med seg mye glede. Tross til tider godt spill har det blitt to tap. Ekstra hardt sved det hjemme mot Monaco, en av de kampene Bodø/Glimt måtte vinne for å ha et realistisk håp om å gå til et sluttspill.

Nå er håpet som kjent noe av det siste som dør og Glimt kan ennå klare det. En seier mot Juventus i neste kamp er slett ikke umulig. Laget har slitt tungt i år og sparket nylig treneren. Inn kom Luciano Spalletti, Runar Bergs gamle trener i Venezia (og italiensk landslagtrener). Hans første kamp ble ingen stor suksess, 0-0 i lokaloppgjøret mot Torino, og han har kort tid på seg til å snu trenden.

I fjor måtte man ha 11 poeng for å gå videre. Halvveis i årets gruppespill er fire poeng nok. Holder dette seg vil 8-9 poeng gi sluttspill i år. Og er Manchester City allerede gått videre når de kommer til Bodø i januar sender de neppe sin beste tropp. Men la oss være ærlige; realistisk sett slås Glimt ut etter gruppespillet denne gang. Slik det mest realistiske akkurat nå er at Viking tar seriegull.

Om så skjer; vil 2025 da ha vært en mislykket sesong? Det er lov å mene det, men da har man skrudd forventningene absurd høyt. Semifinale i Europa League og deltagelse i Champions Leagues gruppespill er alene nok til å kalle dette en knallsesong. Steget fra Europa League er gigantisk, Rosenborg brukte flere sesonger på å ta nivået.

En andreplass i serien vil dessuten gi Bodø/Glimt sjansen til å lære enda mer. Om enn med en lengre vei enn i år. Men forrige sesongs semifinalist i Europa League har det selvfølgelig i seg å gjøre det igjen. For det er som kjent av sine feil man lærer av. Og akkurat der er Bodø/Glimt bedre enn de fleste. Så når nå kan begynne å puste klubbfotball igjen; bruk strupen til å heie og ikke sippe.