Formuesskatt, Sandra Borch | Formuesskatten tapper ikke Nord-Norge – den bygger Nord-Norge

Høyre, Frp – og nå også «kjøpepartiet» KrF – har gjort formuesskatten til sin store skremselshistorie: Den «tømmer distriktene for kapital» og «tvinger bedriftseiere til å flytte».

Men når vi ser bak overskriftene, finner vi en annen virkelighet: Tallene viser at de fleste bedriftene har både midler og muligheter til å betale formuesskatten uten at det går utover drift eller arbeidsplasser.

I mange medieoppslag er det trukket fram eksempler på at formuesskatten går utover arbeidsplasser. På hjemmesiden norskeid.no finner vi mange av disse «skrekkhistoriene». Dersom du går til hjemmesiden faktaomformueskatt.no, er mange av disse eksemplene analysert. Nedenfor har vi trukket fram noen få av disse eksemplene og de viser følgende:

• The Coring Company (Mo i Rana): har aldri betalt formuesskatt. Påstanden om tvungen utflytting bygger på «papirverdier» som ikke utløser formuesskatt.
• Bendiksen Entreprenør (Brønnøysund): betaler 110.000 i formuesskatt – åtte ganger mindre enn de tar ut i utbytte.
• Svinøya Rorbuer (Lofoten): 201 tusen i formuesskatt. 673 tusen i utbytte.
• Hennig-Olsen Is (Kristiansand): betaler 1,3 mill. i formuesskatt – men tar ut 41 mill. i utbytte.
• Brunstad Møbel (Sykkylven): sliter med underskudd – det er hovedproblemet. Ikke formuesskatt.
• Overhalla Betongbygg (Overhalla): Gjennomsnittlig årlig formuesskatt for eier er rundt 316 tusen. Utbyttet har i snitt vært 6,4 millioner – over tolv ganger mer enn nødvendig for å betale skatten.
• Gudbrandsdalens Uldvarefabrik (Lillehammer): 492 tusen i formuesskatt. Nærmere tre millioner i uttak.
• Oleana (Ytre-Arna): 163 tusen i formuesskatt. 1,7 millioner i utbytte.

I flere av sakene er selskapene omtalt som «truet» av formuesskatten. Disse bedriftene er forskjellige i størrelse, bransje og geografi, men én ting går igjen: De aller fleste tar ut langt mer i utbytte og overføringer enn det som trengs for å betale formuesskatten. Når vi ser at kontantbeholdningene er høye, lønnsomheten god og investeringene betydelige, er det vanskelig å hevde at det er formuesskatten som har tappet selskapene for kapital.

Det er selvsagt riktig at formuesskatt, som all skatt, reduserer det eierne sitter igjen med. Men dette er en personlig skatt. På samme måte betaler også vi lønnsmottakere inntektsskatt uavhengig av boutgifter eller årsvariasjoner i økonomien. I motsetning til oss lønnsmottakere, har de fleste bedriftseiere imidlertid stor handlefrihet til å planlegge uttak, selge en mindre aksjepost ved behov, eller kombinere utbytte og lønn for å dekke skatten. I flere tilfeller har eierne i realiteten kunnet betale formuesskatten av deler av lønnen, uten å berøre selskapets investeringskapasitet.

Påstanden om at utenlandske eiere slipper denne skatten, er korrekt – men det betyr ikke at norske bedrifter står ribbet igjen. Formuesskatten påvirker eierens private avkastning, ikke bedriftens konkurranseevne direkte. Og for mange bedrifter kan det faktisk være et insentiv til å investere kapitalen i drift fremfor å la den stå passivt plassert.

For Nord-Norge er formuesskatten mer enn en teknisk diskusjon om skatteregler. Kommunene får 70 prosent av formuesskatten vi betaler. De går rett inn i kommunens frie inntekter. Den kan brukes til hva som helst som skole, helse, vei, kultur og næringsutvikling – nettopp det næringslivet selv er avhengig av for å kunne drive.

Dersom vi ser på hvor mye formuesskatt et utvalg av Tromskommuner fikk i 2023 (kilde: Kommuneprofilen.no), ser vi følgende:

• Tromsø kommune: over 200 mill. fra 9192 personer
• Harstad kommune: 54,6 mill. fra 2475 personer
• Senja kommune: 34 mill. fra 1354 personer
• Skjervøy kommune: nesten 5 mill. fra 203 personer
• Nordreisa kommune: 8,5 mill. fra 412 personer
• Kåfjord kommune: 2,3 mill. fra 168 personer
• Lyngen kommune: 4,8 mill. fra 319 personer

Dette viser tydelig at formuesskatten gir millioner direkte til kommunene og er med på å finansiere skole, vei, helse og kultur. Frp vil fjerne denne inntekten fra kommunene, men sier ingenting om konsekvensene. En fjerning av formuesskatten ville medføre kutt i tjenester og/eller økt eiendomsskatt.

Når Senterpartiet vil beholde formuesskatten, handler det om å sikre kommunene stabil finansiering, særlig i distriktene der annen næringsbasert skatt kan være lav. Senterpartiet står fast på at de som har mest, skal bidra mer – også i distriktene. Samtidig må skatten være utformet slik at den ikke straffer investeringer i arbeidsplasser og verdiskaping. Vi ønsker derfor å redusere formuesskatten for eiere av små og mellomstore bedrifter, blant annet gjennom økt bunnfradrag og verdisettingsrabatter.

Debatten om formuesskatt må handle om fakta, ikke frykt. Frp, Høyre og «kjøpepartiet» KrF satser på frykt. Fakta er uinteressant. Tallene viser at for de fleste av bedriftseierne som roper høyest, er skatten håndterbar. Den truer verken arbeidsplassene eller bedriftenes fremtid.

Men den bidrar til fellesskapet – og det er nettopp det som gjør at vi kan utvikle hele Norge, ikke bare de mest sentrale strøkene.