Skatteetaten:
I det stille har Skatteetaten utført kontroll av norske utflyttere. Resultatet er oppsiktsvekkende.
BORTE BRA, MEN HJEMME BEST?: De siste åra har hundrevis av norske skatteytere flyttet til mer skattegunstige land, som eksempelvis Sveits. Etter den rødgrønne valgseieren i høst har strømmen av skattemotiverte utflyttere tiltatt. Bildet viser Lugano, en av byene som nå huser en stadig voksende koloni norske skatteflyktninger. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Kort fortalt
Skatteetaten har avdekket at flere utflyttede nordmenn oppholder seg i Norge oftere enn tillatt.
Etaten har gjennomført kontroll på 60 saker, hvor 26 har resultert i vedtak.
Utflytterne forsøker bevisst å omgå reglene, mener Skatteetaten.
Skatteekspert gir innsikt i kontrollmetodene og peker på blant annet overvåking av sosiale medier, juleselskaper, bursdager, flyreiser og digitale spor.
Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.
Vis mer
Vis mindre
– Skatteetaten har kontrollsaker der vi mener at
utflyttede personer har hatt lenger opphold i Norge enn påstått, dette gjelder
også saker med bosted som ikke er Sveits, sier divisjonsdirektør Odd Woxholt i Skatteetaten.
Fem år med rikingflukt har tappet Norge for milliarder. Et hundretalls nordmenn har pakket koffertene, solgt villaene og varslet flytting til mer skattegunstige land.
Men for flere kan det tyde på at hjemlengselen har vært sterk.
Dette eier nordmenn i Sveits
– Ulike karakter og størrelse
Nå kan Børsen avsløre at flere av utflytterne har oppholdt seg i Norge langt oftere enn regelverket tillater. Skatteetaten bekrefter at de har utført kontroll på totalt 60 bostedssaker de siste fem åra, hvor det er avdekket en lang rekke brudd.
– 26 saker har endt med vedtak. Sakene er av ulik karakter og
størrelse. I tillegg er flere kontrollsaker under arbeid, fortsetter Woxholt.
Odd Woxholt
Odd
Woxholt
Divisjonsdirektør i Skatteetaten
Skatteetaten bekrefter videre at hovedtrekket for disse 26 vedtakene er at den skattepliktige har blitt globalskattepliktig etter kontroll. Det betyr at man skal betale skatt til Norge for all inntekt og formue du har, uansett hvor i verden den er opptjent.
I dag kan en utflyttet nordmann maksimalt oppholde seg i Norge 61 dager årlig, før vedkommende må betale skatt til Norge. Ifølge etaten er det ikke snakk om misforståelser rundt regelverket, men villet handling.
– I de store kontrollsakene ser vi at det i hovedsak er snakk om forsøk på
bevisst omgåelse av regelverket, forteller divisjonsdirektøren.
Har du et tips?
Har du innspill til denne saken? Send oss gjerne et tips.
Holder tilbake informasjon
Woxholt bekrefter at etaten har erfaring med personer som tilbakeholder informasjon etter utflytting, og at det da tas i bruk «en rekke ulike virkemidler for å avdekke faktum», uten å ville utdype dette ytterligere.
– Vi kontrollerer hvor vi har
kunnskap om at det enten gjøres feil eller at det er risiko for at det gjøres
feil.
Børsen har bedt om innsyn i de 26 vedtakene, men har fått gjentatte avslag. Skattetaten vil ikke svare på noe ytterligere informasjon om hvilke land de skattepliktige har flyttet til, størrelsen på vedtakene, summene i ilagt tilleggsskatt, eller hvilken straff og eventuelt straffutmåling som er tildelt.
– Galskapen må fram
Etaten begrunner avslagene med hensynet til henholdsvis «taushetsplikt», «koblingsfare» og egen «kontrollmetodikk».
Woxholt opplyser imidlertid at Skatteetatens arbeid på ingen måte er ferdig.
– Vi har mange saker på utflyttere som er på analysestadiet.
Kryssjekking av kortinformasjon, flybilletter og andre opplysninger kan ødelegge mye for en utflyttet skattyter som har vært uforsiktig.
– Følger juleselskaper og bursdager
En som har erfaring med Skatteetatens metoder gjennom sitt virke som advokat, er Arvid Aage Skaar. Han er i dag professor emeritus og ekspert på skatterett ved Universitetet i Oslo.
– Jeg har hatt slike saker som advokat, og selv for mange år siden viste etaten utrolig evne til å følge med på utflytternes private liv, sier han og fortsetter:
Arvid Aage Skaar
Arvid Aage
Skaar
Ekspert på skatterett
– De følger med på sosiale medier, juleselskaper, bursdager, flyreiser og alt mulig annet som kan registreres digitalt. I
gamle dager klippet de ut av papiravisene, og det skulle ikke forundre meg om
noen fremdeles lager albumer for «sine» skattytere.
FORMUESSKATT: Hvorfor snakker «alle» om formuesskatten? Skatteforsker Jarle Møen mener at det særlig er én gruppe som setter ekstra fokus på debatten. Video: Silja Furset / NTB / Storyblocks
– Krever mye
Skaar forklarer at Skatteetaten også har lovhjemmel for å kreve framlagt informasjon som skattyteren selv sitter
på.
– For eksempel bruk av kredittkort. Kryssjekking av kortinformasjon,
flybilletter og andre opplysninger kan ødelegge mye for en utflyttet skattyter
som har vært uforsiktig.
Utflytter om exitskatt: – Helt uproblematisk
Han forklarer at sakene ofte krever omfattende arbeid, som kan strekke seg over flere år.
– Skatteetaten
har bevisbyrden for at en skattyter
har oppholdt seg i Norge lenger enn det
skatteloven tillater for en utflyttet person, og eventuelt har en bolig til
disposisjon her. Det kan kreve mye arbeid å fremskaffe tilstrekkelig
dokumentasjon til å overbevise en dommer, påpeker han.
– Vil ikke flytte i praksis
– Hva slags straff kan man risikere?
– Dersom vedkommende har gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om
sitt skattemessige bosted, kan det ilegges tilleggsskatt for det eller de
aktuelle inntektsåra. I
prinsippet kan det også reises en
straffesak, men det er ikke så vanlig.
Det har så lenge jeg har drevet med skatterett alltid vært personer som ønsker å flytte skattemessig, men som ikke ønsker å gjøre dette i praksis.
– Overrasker det deg at noen utflyttere bevisst forsøker å omgå regelverket?
– Det overrasker meg ikke i det hele tatt. Det har så lenge jeg har drevet med
skatterett alltid vært personer
som ønsker
å flytte skattemessig, men som ikke ønsker å gjøre dette i praksis.
Refser Støre: «Fuck you»
– Åpnet døra hos «fraskilt» ektefelle
Skatterettseksperten viser til det han betegner som et «klassisk eksempel»:
– Skatteyteren som melder flytting
til et skatteparadis, men som glemmer å skaffe seg en faktisk eksisterende adresse
i sitt nye hjemland. All
post fra skattekontoret kom i retur. Eller han som åpnet døra da
skattekontoret tilfeldigvis banket på hos hans «fraskilte» ektefelle.
Over 500 norske rikinger i Sveits
Skaar mener det er sannsynlig at innsatsen fra Skatteetaten er blitt skjerpet i nyere tid.
– Forskjellen
nå er at omfanget av utflyttingen er blitt mye
større, og skatteverdien av den enkelte utflytter er mye større.
Om
Skatteetatens utvelgelsesprosess, sier han:
– De kjenner jeg ikke konkret til, men ut fra andre saksområder, kan jeg tenke
meg at etaten
setter opp visse søkekriterier, for eksempel basert på størrelsen av formue og inntekt,
latente skattepliktige gevinster, flyttemeldinger, og så videre. Det
er klart at særlig de med betydelige formuer vil havne i søkelyset og bli
studert grundig.