Saken oppsummert
- Langøya utenfor Holmestrand er Norges største deponi for farlig avfall, med giftige og kreftfremkallende stoffer.
- Kratrene på øya, er store som 70 fotballbaner og ned til 80 meter dype.
- Kratrene er fylt med farlig avfall fra både Norge og Europa.
- Det har vært lekkasjer av tettemasse fra fjellet som skal holde giften på plass, noe som har ført til miljøskader i et vernet område.
- Ansatte har rapportert helseproblemer. Noah avviser at det kan henge sammen med arbeidet.
- Det er ikke kjent hva som skjer med giften dersom havet stiger over fjellkanten tre meter over havnivået.
- Langøya forventes å være full i 2034. Det er ikke kjent hvor giftig avfall da skal lagres.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
En sommerdag med sol og svake bølger er det lett å komme seg ut til Langøya utenfor Holmestrand.
Strender, gressletter og grønn skog møter deg. Om sommeren går det rutebåt hit.
Øya kan fremstå som en naturperle. Men nesten hele øya er fylt med giftig og farlig avfall i to store kratre.
Til sammen dekker kratrene et område på størrelse med 70 fotballbaner, og er 60 og 80 meter dype under havets overflate.
Snart er de fulle. Da skal kratrene på øya overlates til badegjester og båtturister.
Inne i øya skal giften ligge helt trygt til evig tid. Det lover Noah Solutions, som behandler og legger avfallet her.
Samtidig har bedriften flere ganger tettet sprekker i fjellet som skiller giften fra havet. Noen steder har tettemassen lekket ut i naturen på utsiden.
Noah bekrefter at noen av sprekkene går gjennom hele fjellet, og det er disse de har fylt med tettemasse.
Da kan giften ligge helt trygt inne på øya, ifølge Noah.
Løsning med bivirkning
Kratrene på Langøya ble gravd ut bit for bit for å gjøre stein til sement.
I 100 år ble kalkstein hentet ut fra Langøya, og sendt rundt i Norge. Arbeidet kunne være både tungt og tidkrevende.
Foto: Cementmuseet
Men etter hundre år ble boret lagt ned. To enorme hull stod tomme.
Kratrene ble løsningen på et stort problem: søpla.
Plastflasker, barneleker, dekk og spann av metall. Bildet fra 1976 viser hvordan søppel ble kastet rett i sjøen.
Kasting av søppel i havet var et omdiskutert tema gjennom 70-tallet.
Foto: Albert W. Owesen
Slik var det flere steder i Norge.
Akkurat dette bildet er tatt tre kilometer fra Langøya i en vik i Holmestrand. Her dumpet kommunen innbyggernes søppel – sammen med septik (eller bæsj om du vil).
Kratrene på Langøya ble løsningen. I 1991 bestemte politikerne på Stortinget at øya skulle være en viktig brikke i å hindre forsøpling og forurensing.
Søppel som ikke kunne resirkuleres, skulle brennes. Den giftige asken som ble igjen skulle behandles og dumpes i kratrene på Langøya – sammen med annet giftig og kreftfremkallende avfall fra industrien som også skulle behandles og plasseres der.
I dag er det ene krateret nesten helt fullt – både over og under havnivå. Kratrene på øya skal ikke bare fylles, de skal også toppes med et berg av avfall.
Over dette nye 20 meter høye avfallsberget, legger bedriften 40 centimeter leire og to meter kalkstein.
Dette skal hindre at giften lekker ut. Samtidig skal sjeldne og truede blomster som finnes i området, få spre seg og vokse på toppen.
I dag er Noah i ferd med å bygge opp et nytt berg av avfall på Langøya.
Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK Luftfoto
I dag er Noah i ferd med å bygge opp et nytt berg av avfall på Langøya.
Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK Luftfoto
En «restaurering av naturen, ifølge Noah, som eies av Norges 19. rikeste mann: Bjørn Rune Gjelsten.
Det meste av firmaets virksomhet skjer på Langøya. I 2024 var overskuddet 200 millioner etter skatt.
Kvalme og sår
En mann som jobber på Langøya, nyter sommerferien på en campingplass i 2008. Der sitter han i shorts ved en rolig elvebredd sammen med flere i familien.
– Hva er det du har der, sier en av dem, og peker på beinet til mannen.
Foto: Privat
På beina har han flere sår og utslett. Slike sår har han aldri hatt før, og gradvis utvikler utslettet seg over hele kroppen.
På Sykehuset i Telemark konkluderer en lege med at dette er utslag av kontakt med giftige stoffer.
Foto: Privat
Mannen ønsker å være anonym fordi han ikke ønsker å bli gjenkjent i lokalmiljøet, men vi får lov til å gjengi bildene.
NRK har fått lese helsejournalen til mannen. Der står det at han har forklart til legen at Noah har tatt imot nytt avfall omtrent samtidig med at utslettet kom.
I 2008 blir giftig avfall fra Gulen på Vestlandet fraktet til Langøya. Det er rester etter en eksplosjon i en tank med giftig oljeavfall. I Gulen ble folk syke etter eksplosjonen.
Omtrent samtidig har også jord og stein med giftig kreosot kommet til øya.
Noah skriver til NRK at ut fra det de kjenner til, var det ingen konklusjon om yrkesrelasjon for utslettet. De skriver også at Noah har tatt dette på største alvor så snart de fikk informasjon om saken.
Matrosen som bekrefter
Året etter møter mannen med utslettene en bekjent på en kafé i Holmestrand.
Den bekjente forteller at han jobbet som matros på et lasteskip. Det var de som fraktet kreosot-rester til Langøya.
Han forteller at mannskapet på denne båten fikk utslett, sterk hodepine og noen blødde neseblod.
Den såkalte NCC-tomta på Gilhus i Drammen har vært omtalt som Norges mest forurensede. Da området ble «renset», ble restene fraktet til Langøya.
Foto: Drammens Tidende, 21.05.08
Gift i hånden og søle på skoen
Noah sier de ikke kjenner til at noen fikk utslett av å frakte eller ta imot kreosot-rester.
Selskapet sier at avfall som mottas på Langøya håndteres i tråd med krav fra myndigheter.
Men Noah var kjent med det de mener var manglende bruk av verneutstyr.
De forteller om at det førte til tap av smaks- og luktesans. Noah fulgte opp med møter med de ansattes arbeidsgivere og et HMS-kurs for dem som jobbet med dette.
Om episodene viser noe om hvor farlig avfallet som kommer til Langøya er, har Noah ikke kommentert.
Bedriften forteller at all giften på Langøya er behandlet.
Direktør Tove Stuhr Sjøblom leder arbeidet med å ta imot og behandle avfall på anlegget til Noah utenfor Holmestrand.
– Til evig tid. Ja, det er en stor påstand. Men de miljøgiftene som blir lagt i øya kommer til å bli liggende, sier direktør i Noah, Tove Stuhr Sjøblom.
Hun står på en vei mellom de store industrihallene. En kremaktig glatt og brun sørpe fester seg på skoene.
Sjøblom tar et godt skritt over en søledam, og går inn mot et stort skur med tak. Her er det litt tørrere på bakken.
Under taket ligger en stor haug med det som ser ut som brune steiner.
Hun viser fram en brun liten kloss. Den veier ikke mye og smuldrer lett. Ifølge Sjøblom er den ufarlig.
Dette er en av flere typer avfall som legges på Langøya. Akkurat denne brune porøse steinen er en blanding av syre og aske. Asken er det som blir igjen etter at restavfall fra husholdninger er brent.
Men det ligger også mye annet her. Flere tonn giftige rester fra sprøytemiddelproduksjon i Danmark er fraktet hit, ifølge dokumenter hos Miljødirektoratet.
Noe avfall kommer i store sekker fra industrien. Sekkene legges hele i hullet. Dette bekrefter Noah selv.
Her ligger også forurenset jord fra Slottsplassen og Regjeringskvartalet, og bunnslam som ble fjernet da den nye tunnelen og operaen i Bjørvika ble bygget, ifølge Noah.
Men bedriften har også tatt imot forurensning fra hele Europa. Det går fram av import-dokumenter hos Miljødirektoratet.
Store båter har kjørt last som inneholder farlige og giftige stoffer fra Sverige, Danmark, Tyskland, Hellas, Irland, Malta, Tunisia, Italia og Israel.
Giftig og kreftfremkallende
Alt avfall som legges i øya er definert som farlig avfall eller ordinært avfall etter tillatelsen fra Miljødirektoratet og avfallsforskriften.
Hvilke konkrete miljøgifter det er, har Noah ikke svart på. Men de forteller blant annet at det er mye aske fra forbrenning av restavfall.
En stortingsmelding fra 1991–92 forteller oss litt mer. Der står det at i slik aske er det tungmetaller som bly, kvikksølv og kadmium.
I asken er det også miljøgifter som PCB eller PAH. Dette er giftige stoffer som brytes svært sakte ned i naturen.
Flere av disse stoffene er kreftfremkallende.
Kreosot er helseskadelig, kreftfremkallende og kan gi eksem ifølge Miljødirektoratet.
Tar prøver av ansatte
Kjemikaliene kan også være farlige for dem som arbeider på Langøya. Rundt 70 personer har jobb der. Om lag 40 av dem som jobber tettest på giften blir testet hvert år.
Hver ansatt møter da opp og får en nål i armen for å gi en blodprøve, og får beskjed om å tisse i en kopp.
Blod- og urinprøvene blir så testet for bly, kadmium og kvikksølv.
Resultatene fra disse prøvene har NRK fått innsyn i.
Kadmium og kvikksølv
Prøvene viser hvor mye farlige tungmetaller ansatte har hatt i kroppen.
Fra 2000 til 2023 har arbeidere nesten hvert eneste år levert prøver med mer kadmium enn normalt i blodet eller urinen.
Sju ganger har ansatte levert prøver som viser opp mot grenseverdi av kvikksølv.
– Noah måler luftkvaliteten på Langøya. Målingene viser at luften her ute, og arbeidsmiljøet, er godt innenfor grenseverdiene, sier Tove Stuhr Sjøblom.
– Noah måler luftkvaliteten på Langøya. Målingene viser at luften her ute, og arbeidsmiljøet, er godt innenfor grenseverdiene, sier Tove Stuhr Sjøblom.
Røyk og amalgam
NOAHs bedriftshelsetjeneste konkluderer med at de høye verdiene trolig ikke har noe med jobben å gjøre.
For høye verdier av kadmium blir som regel forklart med røyking.
Faksimile: Utdrag av analyse fra Noahs bedriftshelsetjeneste
Bedriftshelsetjenesten mener kvikksølv fra amalgamfyllinger ansatte har i tennene er en forklaring på høye nivåer av tungmetallet.
Spesielt dersom den ansatte tygger mye tyggegummi.
En annen årsak som trekkes fram er at den ansatte kan ha spist for mye fisk.
Om de ansatte spiste for mye fisk, eller tygde for mye tyggis akkurat da prøvene ble tatt, vet vi ikke.
Fjellet lekker
På østsiden av øya, langs anleggsgjerdet til Noah, ligger en smal stripe med urørt natur.
Området er fredet som naturreservat. Her er det fossiler og flere sjeldne planter og sommerfuglarter.
Her har lys flytende masse fra NOAHs virksomhet lekket ut på kalksteinen.
Fjellet på Langøya har nemlig sprekker.
Det førte til at saltvann fra utsiden kom inn. Derfor tetter Noah fjellet som skiller giften fra havet.
Direktør i Noah, Tove Stuhr Sjøblom, forteller at noen av sprekkene går gjennom hele fjellet, særlig høyere opp i bergveggen.
– I tettingsarbeidet har det kommet inn injeksjonsmasser som har fulgt sprekkene ut og gjennom på andre siden, sier hun.
Flere steder kan man se at tettemassen har kommet ut i det vernede området på øya.
Hvor langt fram i tid må man holde på med det å tette for å være sikker på at det ikke lekker?
– I utgangspunktet gjør vi det én gang, til det kravet vi skal møte, og det er det. Da er det tett. Det møter tillatelsens krav.
Så da er det tett til evig tid?
– Til evig tid.
Det at tettemasser kom ut i et verneområde er alvorlig miljøkriminalitet, ifølge Statsforvalteren.
Noah risikerer nå å få en bot for dette. Saken er ikke avgjort.
Statsforvalteren har varslet om at de vil kreve at Noah fjerner gugga som har kommet ut av fjellet.
Noah forteller av de vil samarbeide med Statsforvalteren hvis de blir pålagt å fjerne massene.
Hva hvis havet stiger?
Se for deg at havnivået stiger. Sakte, men sikkert forsvinner dagens brygger og strender. Bølgene slår langt inn på øya.
Det er nemlig ikke helt utenkelig.
Ifølge FNs klimapanel kan havnivået stige 2 til 6 meter selv om jorden kun blir to grader varmere enn før-industriell tid.
Fjellet som lager en kant rundt giften midt i øya strekker seg tre meter over dagens havnivå.
Hva som skjer med giften dersom havet stiger mer enn det, er det ingen som vet helt sikkert.
– Jeg har ikke en rapport på seks meter havnivåstigning, nei, sier direktør Tove Stuhr Sjøblom i avfallsbedriften Noah.
Hun legger til at Noah forholder seg til norske miljømyndigheters krav og vurderinger.
En rapport som er laget for Noah tar for seg konsekvensene av at havet stiger to meter.
Den sier ingen ting om det holder å dekke giften med leire og stein dersom havet stiger mer.
Kjenner ikke konsekvensene
Det er Miljødirektoratet som har satt kravene til sikringen av giften i øya.
Direktoratet mener øya er godt nok sikret om havet stiger.
I en e-post skriver Miljødirektoratet at de regner med at et velfungerende samfunn kan ta de utfordringene som eventuelt kommer.
Fullt – hva nå?
En gang er øya full. Trolig i 2034.
Noah leter allerede etter et nytt sted å legge farlig avfall etter dette.
Etter planen skal Noah overvåke mulig forurensing fra Langøya i 30 år, men ikke i all evighet.
På toppen skal sjeldne insekter og sterkt utryddingstruede planter få leve i harmoni.
Da skal giftberget stå igjen midt i Oslofjorden, og overlates til folk og natur.
Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK Luftfoto
Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK Luftfoto
Kommentar fra Noah
Noah har bedt om å få inn en kommentar. Vi har valgt å ta den med i sin helhet. Noah skriver:
Vi kjenner oss ikke igjen i NRKs framstilling av saken.
I halvannet år har vi hatt en åpen dialog med NRK om Langøya. I denne perioden har vi lagt fram et omfattende, faglig og dokumentert grunnlag som tydelig viser at Langøya er trygg og ikke har negativ påvirkning på nærmiljøet. Vi har også invitert til besøk og omvisning for å vise hvordan virksomheten drives i praksis. Virksomheten på Langøya er av kritisk betydning for norsk industri. Den er strengt regulert og under kontinuerlig oppfølging fra myndighetene.
Vi har delt data fra 25 år med helseoppfølging av ansatte, samt målinger og overvåking av miljøet rundt øya. Også dette materialet viser at virksomheten på Langøya er trygg, både for de som arbeider der og for omgivelsene. Til tross for dette velger NRK å plukke ut fragmenter og sette dem sammen på en måte som skaper et uriktig og dramatisk inntrykk – både om ansattes helse og sikkerheten for omgivelsene.
NRK trekker også fram to enkelthendelser hos underleverandører, som ligger langt tilbake i tid og er vanskelige å ettergå. Etter vår oppfatning bidrar saken slik den er framstilt mer til å villede enn til å opplyse offentligheten.