Iran er i ferd med å gå tom for vann.»
}
],
«visual»: {
«type»: «image»,
«config»: {
«image»: {
«asset»: {
«desktop»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/f3ce6c20ba6f0c5b0b5c3e18fd1c6837?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D5472%2Cheight%3D3648%2Cx%3D0%2Cy%3D0&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=7ab120a3633ad96a4cf2c5a08631d38eafbcdb4a0bcad11f2ab81e88cd5b1061»,
«hotspot»: {
«x»: 100,
«y»: 56
}
},
«mobile»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/f3ce6c20ba6f0c5b0b5c3e18fd1c6837?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D2885%2Cheight%3D3644%2Cx%3D2426%2Cy%3D2&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=14491ee972cd69f52b36cf1ad3c937f034f690c215ab3c4c95cc9fd5b361a2b6»,
«hotspot»: {
«x»: 50,
«y»: 50
}
}
},
«byline»: «Majid Asgaripour / Reuters / NTB»
}
}
}
},
{
«tk_id»: «05k07aus00ah»,
«text»: [
{
«tk_id»: «p2fys6s5eek»,
«value»: «
Slik så Latyan-dammen ut 20. juni.
»
}
],
«visual»: {
«type»: «image»,
«config»: {
«image»: {
«asset»: {
«desktop»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/fbaf599fba267e917dffbb7060ef3ad4?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D1024%2Cheight%3D700%2Cx%3D0%2Cy%3D0&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=3e01f696ef2c56bdd4bc84d639d03cc575520b78793f06c9f5a26f0a241191c9»,
«hotspot»: {
«x»: 50,
«y»: 50
}
},
«mobile»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/fcaaa998153c6769831f11ef2262a941?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D700%2Cheight%3D1024%2Cx%3D0%2Cy%3D0&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=4026522c3aad9d3bba0d00bd9e4ae7ab630aeec9dc948f034b3bc044d5a61375»,
«hotspot»: {
«x»: 50,
«y»: 50
}
}
},
«byline»: «Vantor / Reuters / NTB»
}
}
}
},
{
«tk_id»: «eqpfq7i8jwk»,
«text»: [
{
«tk_id»: «ntd4xu9p54b»,
«value»: «
3. november var den gigantiske dammen skrumpet inn til dette.
»
}
],
«visual»: {
«type»: «image»,
«config»: {
«image»: {
«asset»: {
«desktop»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/d65295cac8f922db0964764ab6feea08?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D1024%2Cheight%3D700%2Cx%3D0%2Cy%3D0&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=b914cbc5653a4f11639d20e41d4a9ad44ca78498d717cf31988c4e3191610b91»,
«hotspot»: {
«x»: 54,
«y»: 52
}
},
«mobile»: {
«url»: «https://imbo.vgc.no/users/ap/images/7d96dba3bc1b602d8eba9364cdec7fcc?t%5B%5D=crop%3Awidth%3D700%2Cheight%3D1024%2Cx%3D0%2Cy%3D0&t%5B%5D=maxSize%3Awidth%3D1440&t%5B%5D=compress%3Alevel%3D80&publicKey=ap-w&accessToken=46d1beb46d3eb836cc3d2c598ab65b1785f98ddfb18f72c84993597fbe35e847»,
«hotspot»: {
«x»: 50,
«y»: 50
}
}
},
«byline»: «Vantor / Reuters / NTB»
}
}
}
}
]» options=»{
«showTitle»: true
}» >
Publisert: 22.11.2025 12:23
Kortversjonen
- Iran står overfor en historisk tørke med drastisk fall i nedbør. Tørken har vart seks år og har nådd kritiske nivåer. Store deler av landet er rammet.
- Teheran vurderer nå både rasjonering og evakuering.
- Klimaendringer og dårlig vannforvaltning forverrer situasjonen.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Vis mer
Desperasjonen er så stor at fly blir sendt opp for å strø kjemikalier på skyene, i håp om at det skal utløse regn.
Sjokkerende bilder av tomme vannreservoarer og inntørkede elveleier i Iran sprer seg på sosiale medier. Tørken er historisk og har nådd et kritisk punkt. Dette er den varmeste høsten på nesten 50 år. Og det er det sjette tørkeåret på rad.
Ifølge vannmyndighetene er de viktigste demningene som forsyner over ti millioner mennesker i hovedstaden Teheran, nå kun fem prosent fulle.
Tørken er så alvorlig at noen iranere nå spøker med – eller kanskje mener på alvor – at nabolandene «stjeler» regnskyene deres og leder dem bort fra landet.
– Til en viss grad har de faktisk rett, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt i Oslo.
Subtropiske strøkSubtropiske strøkSubtropene er områdene nærmest nord og sør for tropene. Sonen omfattes av Middelhavet, Mellom-Amerika, Australia, Sør-Afrika og deler av Asia og Sør-Amerika, som Iran, får mindre regn på grunn av klimaendringene fordi mer regn nå faller i tropiske strøk nærmere ekvator.
– Det faller altså ned helt andre steder enn der det pleier, forklarer Benestad.
En ond spiral forverrer krisen:
– Mindre vann fører til at den naturlige kjølingen av grunnen forsvinner. Dermed blir det også flere hetebølger, forklarer han.
Mange iranere tyr nå til bønn i håp om at situasjonen vil forbedre seg: Tusenvis løfter hendene mot himmelen og ber om regn.
Bønn for regn er blitt et nærmest dagligdags syn i Iran under tørkeperioden. Video: Instagram.
President Masoud Pezeshkian advarte i forrige uke om at vannet i Teheran må rasjoneres hvis det ikke snart kommer regn.
– Og hvis rasjonering ikke fungerer, kan vi bli nødt til å evakuere Teheran, sier han.
Vannrasjonering har allerede pågått lenge. Mange av innbyggerne opplever vannkutt mellom midnatt og klokken fem.
Vannanalytiker og iransk eksilgeolog Nikahang Kowsar mener forslaget om å flytte hovedstaden ikke er en reell løsning. Han er redaktør for nettstedet Abangan i Washington.
– Å flytte Teheran løser ingenting. Det skjuler bare problemet. Iran trenger en helhetlig vannplan basert på dagens klima og befolkning, sier han til Aftenposten.
Erfan Hosseini, klimaaktivist i Iran, karakteriserer vannkrisen som katastrofal.
– Elver tørker ut, antallet jordras har økt kraftig og folk mister alt, sier han.
Sprer kjemikalier inn i skyene
I november er fly blitt sendt opp for å spre kjemikalier inn i skyene over området rundt Urmiasjøen i Nordvest-Iran. Såkalt skysåing er en metode Iran har brukt i flere år for å få skyene til å slippe mer regn.
Dette har kanskje noe for seg, bekrefter klimaforsker Rasmus Benestad, hvis det er fuktighet i luften.
– Under Beijing-OL i 2008 brukte kinesiske myndigheter knepet for å forhindre at regn skulle treffe arrangementene, sier han.
Enkelte delstater i USA har vedtatt lover som forbyr slik triksing med været.
Urmiasjøen, som en gang var Midtøstens største innsjø, er nå nesten tørket helt ut.
Denne tidsserien med satellittbilder fra europeiske Sentinel-2 viser hvordan den mektige innsjøen på få år er omgjort til en saltørken.
Nedbørsmengden i Iran har falt med omtrent 89 prosent sammenlignet med langtidsgjennomsnittet, ifølge en uttalelse fra den nasjonale værvarslingstjenesten lørdag.
Skysåingen har faktisk gitt resultater, meldte det statlige nyhetsbyrået IRNA lørdag. Det førte til voldsomme vannskyll enkelte steder:
Derfor går Iran tom for vann
Irans energiminister Ali Abadi understreker at vannkrisen i Teheran har to årsaker: Både manglende nedbør og store lekkasjer i hovedstadens over hundre år gamle vanninfrastruktur.
Rundt en tredjedel av alt vann i Iran går tapt eller brukes uten å gi noe tilbake, ifølge statlige medier.
Kowsar mener at den dype vannkrisen først og fremst skyldes dårlig vannforvaltning. Han forklarer at problemene starter lenge før vannet når byene. Global oppvarming har gjort situasjonen enda verre.
– Nesten 90 prosent av Irans fornybare vannressurser går til landbruk, sier han.
I tillegg har myndighetene tappet enorme mengder grunnvann som ikke kan erstattes. Resultatet er at store deler av landet nå er avhengig av vann som snart bare vil være «brakkvann eller salt».
Amir Kabir-dammen ligger nordvest for Teheran og er en annen viktig vannkilde i Iran. Dammen brukes også til å produsere strøm. Bildet til venstre er fra november 2024. Det til høyre fra november i år.Satellittfoto: Planet Labs PBC.
– Det er feil vannstyring. De tømmer områder som faktisk har vann, for å holde liv i fabrikker som aldri burde vært bygget der, sier klimaaktivisten Hosseini.
Til tross for at en by som Isfahan sliter med tørke og har lite vann, har myndighetene plassert flere vannkrevende fabrikker der, blant dem stålgiganten Esfahan Steel Company. Dette har ført til at regjeringen må flytte vann fra andre, vannrikere områder for å dekke industriens behov, i stedet for å etablere industrien der vannet er.
Ifølge Hosseini viser dette hvor lite tillit myndighetene har til lokalsamfunnene i områdene som faktisk har vann.
Vannanalytikeren Kowsar mener at demningspolitikken også har gjort situasjonen verre.
– Siden andre verdenskrig har Iran bygget over 650 demninger. Mange av dem skulle aldri vært bygget, sier han.
Dammene blokkerer elver som normalt fyller opp grunnvannet, og tvinger bønder til å bore stadig dypere brønner. – Slik tapper vi oss selv, forklarer han.
Lar-dammen ligger nordøst for Teheran og er en viktig kilde for drikkevann og vann til landbruket. Bildet til venstre er fra november 2024. Det til høyre fra november i år.Satellittfoto: Planet Labs PBC.
Sefid Rud-dammen i Gilan-provinsen og er en viktig kilde for vann til landbruket i det nordøstlige Iran. Bildet til venstre er fra november 2024. Det til høyre fra november i år.Satellittfoto: Planet Labs PBC.