Donald Trumps 28-punkts fredsplan har blitt møtt med svært lunken respons fra Ukraina og Europa.

Trumps plan legger blant annet opp til at Ukraina må avstå rundt 20 prosent av landområdet til Russland, noe Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fredag ettermiddag sier er uaktuelt.

Positiv Putin

Han sier at han ikke vil «forråde» Ukraina.

– Akkurat nå er presset på Ukraina noe av det vanskeligste. Ukraina kan nå komme til å stå overfor et veldig vanskelig valg mellom å miste sin verdighet eller å miste en sentral partner, sier Zelenskyj med klar henvisning til et potensielt brudd i samarbeidet med USA.

Tirsdag 18. november angrep Ukraina to kraftverk i russisk-okkuperte Donetsk.

Russlands president Vladimir Putin er mer positiv til USAs fredsplan, som han bekrefter å ha mottatt fredag kveld. Ifølge Putin er Russland klare for en fredelig løsning, men at detaljene i planen må diskuteres.

Fredag ettermiddag melder Reuters at Ukraina, Frankrike, Tyskland og Storbritannia jobber med et motforslag til USAs fredsplan.

Europa og Ukraina tilbakeviser nemlig USAs fredsplan som uakseptabel.

– Shoppingliste fra Russland

Palle Ydstebø, oberstløytnant og hovedlærer ved seksjon for landmakt ved Krigsskolen, feller en knallhard dom over fredsplanen til USA.

– Dette er en shoppingliste fra Russland. Det er egentlig bare en kapitulasjon, slår Ydstebø fast.

Søndag 16. november deler den ukrainske generalstaben for første gang video av den nye missildronen «Bars». Video: Det ukrainske forsvaret. Reporter: Vegard Krüger.

Utenriksredaktør i danske B.T., Jeppe Elkjær, slår fast at det ser ut som «en kjempegave til Putin».

– De må sitte og klappe i hendene i Moskva. Dette er alt de ønsker seg, og litt til, sier Elkjær i B.T.

Dette er planen

  1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 
  2. En omfattende ikke-angrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal anses som løst.
  3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg videre.
  4. Det skal holdes en dialog mellom Russland og Nato, med USA som mekler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forhold for nedtrapping, global sikkerhet og økte muligheter for samarbeid og framtidig økonomisk utvikling.
  5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier.
  6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene begrenses til 600 000 personell.
  7. Ukraina går med på å nedfelle i grunnloven at landet ikke skal bli medlem av Nato, og Nato går med på å inkludere i sine vedtekter at Ukraina ikke skal tas opp i framtiden.
  8. Nato går med på ikke å stasjonere tropper i Ukraina.
  9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen.
  10. Den amerikanske garantien:
  •  USA skal kompenseres for garantien.
  •  Hvis Ukraina invaderer Russland, bortfaller garantien.
  •  Hvis Russland invaderer Ukraina, vil en avgjørende koordinert militær respons iverksettes, alle globale sanksjoner gjeninnføres, og alle fordeler i avtalen trekkes tilbake.
  •  Hvis Ukraina uten grunn avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg, vil garantien anses som ugyldig.
  • Ukraina skal kunne bli medlem av EU og vil få kortsiktig, preferensiell tilgang til det europeiske markedet mens saken vurderes.
  • Et omfattende globalt tiltak for gjenoppbygging av Ukraina skal etableres, inkludert:
    •  Et utviklingsfond for investeringer i hurtigvoksende industrisektorer som teknologi, datasentre og kunstig intelligens. 
    • Samarbeid mellom USA og Ukraina om gjenoppbygging, utvikling og drift av ukrainsk gassinfrastruktur.
    • Felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder og modernisere byer og boligområder.
    • Infrastrukturutvikling.
    • Utvinning av mineraler og naturressurser.
    • En spesiell finansieringspakke skal utarbeides for å støtte dette.
  • Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
    •  Sanksjonslettelser skal diskuteres og avtales gradvis og individuelt. 
    • USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, utvinning av sjeldne jordarter i Arktis og andre felles muligheter. 
    • Russland skal inviteres tilbake til G8.
  • Frosne midler skal brukes slik: 
    • 100 milliarder dollar av Russlands frosne aktiva investeres i USAs gjenoppbyggings- og investeringsinitiativ for Ukraina. 
    • USA får 50 prosent av overskuddet fra denne virksomheten. 
    • Europa legger til 100 milliarder dollar for å øke tilgjengelige midler til gjenoppbygging. 
    • Gjenværende frosne russiske midler investeres i et eget amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter med mål om å styrke relasjoner og skape insentiver mot framtidig konflikt.
  • En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal etableres for å fremme og sikre at alle punkter i avtalen følges.
  • Russland skal lovfeste en politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
  • USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I.
  • Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
  • Atomkraftverket i Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og den produserte elektrisiteten skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina (50/50).
  • Begge land forplikter seg til å gjennomføre utdanningsprogrammer i skoler og samfunn for å fremme forståelse og toleranse, og bekjempe rasisme og fordommer: 
    • Ukraina skal innføre EUs regler for religiøs toleranse og beskyttelse av språklige minoriteter. 
    • Begge land skal avskaffe diskriminerende tiltak og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. 
    • All nazistisk ideologi og aktivitet skal avvises og forbys.
  • Territorier: 
    • Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, inkludert av USA. 
    • Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse av denne linjen. 
    • Russland skal gi fra seg andre avtalte områder det kontrollerer utenfor de fem regionene. 
    • Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de kontrollerer, og dette området skal bli en nøytral demilitarisert sone, internasjonalt anerkjent som russisk territorium. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne sonen.
  • Etter at territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse med makt. Sikkerhetsgarantier gjelder ikke hvis dette brytes.
  • Russland skal ikke hindre Ukrainas kommersielle bruk av Dnipro-elven, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
  • Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse utestående spørsmål: 
    • Utveksling av alle gjenværende fanger og døde. 
    • Alle sivile fanger og gisler returneres, inkludert barn. 
    • Et program for gjenforening av familier gjennomføres. 
    • Tiltak settes inn for å lindre lidelsen til konfliktens ofre.
  • Ukraina skal holde valg innen 100 dager.
  • Alle parter i konflikten skal få full amnesti og avstå fra fremtidige krav og klager.
  • Avtalen skal være juridisk bindende og overvåkes av et fredsråd ledet av Donald J. Trump. Sanksjoner ilegges ved brudd.
  • Når alle parter godtar memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte posisjoner.

    • Kilde: Axios.

    Vis mer
    Vis mindre

    Han mener fredsplanen gir Europa hodepine, og at det må «utløse full alarm i de europeiske hovedstedene».

    – For en sånn avtale vil sette en farlig presedens. Tanken må være hva som vil skje når Putin etter noen måneder eller år med fred i Ukraina har fått slikket sårene og omgruppert, og angriper for eksempel Baltikum, sier Elkjær.

    Ydstebø viser til det faktum at fredsplanen legger opp til at Ukraina må avstå 20 prosent av landområdet til Russland. 

    – Skal Ukraina gå med på krav om å avstå land, så er ikke det noe Zelenskyj kan gjøre. Det må gjennom parlamentet, og så vil det kreve en folkeavstemning. Det vil være komplett umulig i okkuperte områder, sier Ydstebø.

    SKEPTISK: Oberstløytnant Palle Ydstebø mener er ikke imponert over den amerikansk fredsplanen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet

    – Fritt fram

    Oberstløytnanten mener fredsforslaget fra amerikanerne «vil gi Russland alt de har bedt om».

    – Gir Ukraina fra seg Donetsk, så er det fritt fram, sier Ydstebø, og fortsetter:

    – Her vil Russland få terrenget de har slåss om i fire år og ikke klart å ta. De vil få det overlevert av amerikanerne. I 2022 holdt de halvparten av Donetsk. Fram til nå har de tatt en ny firedel, noe de har brukt tre til tre og et halvt år på. Gitt styrkeforholdet og at ukrainerne står sterkere, så vil de bruke like lang tid på å ta resten.

    – Det mest paradoksale

    Han stiller seg spørrende til om Russland i det hele tatt er økonomisk i stand til å ta resten av Donetsk-regionen.

    – Det mest paradoksale ved planen er at den vil gi Russland det de ikke vil klare militært på mange år, og det vil legge Ukraina åpen for videre offensiver, fordi Russland vil få de sterkeste ukrainske forsvarsstillingene, advarer Ydstebø.

    AVVISER FORSLAG: I oktober var Volodymyr Zelenskyj på besøk i Det hvite hus. Denne uka fikk han Donald Trumps fredsplan, som han avviser kontant. Foto: TOM BRENNER / AFP / NTB

    Både Europa og Ukraina har avvist den amerikanske fredsplanen som uakseptabel, og Zelenskyj har kommet med uttalelser som hentyder på et potensielt brudd med USA.

    Ydstebø sier at det er to ting USA bidrar med til Ukraina akkurat nå. Det ene er etterretningsdeling.

    – Det har vært kritisk viktig siden før invasjonen i 2022, sier Ydstebø.

    I tillegg leverer amerikanerne fortsatt noen kritiske systemelementer, blant annet innen luftvern.

    – Men på materiellsiden står Ukraina mye sterkere enn de gjorde under Joe Biden i 2023, da Kongressen stanset bistanden i et halvt år. Da hadde ikke Ukraina fått opp noen egen produksjon, sier Ydstebø.

    – Har utviklet seg kraftig

    Per dags dato produserer Ukraina rundt halvparten av det materiellet de trenger i krigen. I tillegg har flere, store europeiske forsvarskonsortier, som Nammo, igangsatt fellesprosjekter med Ukraina.

    På etterretningssiden har også Europa kommet et godt stykke, påpeker oberstløytnanten.

    – Ukraina har også utviklet egen etterretning kraftig. Det vi vet er at det er mye vi ikke vet. Mye av det strategiske, som varsling om russiske raketter og droneangrep, bidrar nok USA med, sier Ydstebø, og fortsetter:

    – Så spørs det om USA ser seg tjent med å droppe dette. Det er uklart om det vil føre til et brudd hvis Ukraina ikke går med på fredsplanen.

    Han påpeker samtidig at han ikke ser noe i avtalen som vil hindre Russland i å gjøre noe som helst.

    – Russland skal bare forventes å oppføre seg. Det er det ingen i Europa som forventer at Russland skal gjøre, sier Ydstebø.

    Ut mot Trump-forslag

    Etter talen fredag, der Zelenskyj gikk ut mot fredsplanen, har han snakket med USAs visepresident J. D. Vance. De to ble enige om at Ukraina og USAs nasjonale sikkerhetsrådgivere skal diskutere videre, med mål om å komme fram til en fredsplan.

    –  Vi ble enige om å samarbeide med USA og Europa på nivået for nasjonale sikkerhetsrådgivere for å gjøre veien til fred virkelig gjennomførbar, skriver Zelenskyj på X etter samtalen som varte i nær en time.

    Utenriksminister Espen Barth Eide gikk knallhardt ut mot Trumps forslag under en pressekonferanse i kveld.

    – Det er viktig å jobbe for fred, men det er viktig at man også respekterer Ukrainas suverenitet, sier utenriksministeren.

    – Vi mener at det er urimelig å forvente at Ukraina skal gi fra seg territorium som de holder militæret. Det ville bety at etter at man har kjempet for å holde på de områdene med blod, svette og tårer gjennom mange år, skulle man likevel gi fra seg, legger han til.