Det brasilianske presidentskapet la lørdag ettermiddag frem et nytt utkast til slutterklæring.
Utkastet skal behandles på et plenumsmøte som starter klokken 16.00 norsk tid.
– Jeg vil si at det er bedre enn fryktet, men at vi nok kunne oppnådd mer om ikke enkelte av partene hadde låst seg fast i ultimatumer i siste runde, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK.
Flere kilder og Regnskogfondet sier at det er enighet om slutterklæringen.
Det vanskelige spørsmålet om fossile brennstoff er ikke tatt med i utkastet til slutterklæring.
Det brasilianske presidentskapet skal i stedet legge frem et eget veikart for omstilling bort fra fossile brennstoff.
Den såkalte sideuttalelsen skal ha vært nok til å samle landene bak erklæringen. Teksten skal nå endelig behandles på et plenumsmøte.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forlot klimatoppmøtet i Brasil natt til lørdag.
Foto: Milana Knezevic / NRK
Kritisk til ultimatum
Fredag truet en rekke land – blant dem Frankrike, Storbritannia og Tyskland – med å nekte å skrive under en slutterklæring fra årets klimatoppmøte om den ikke nevnte omstilling bort fra av fossile brennstoff.
Norge gjorde det da klart at de ikke stilte seg bak ultimatumet.
Klimaminister Eriksen sier at ultimatumer førte til et dårligere resultat enn det man ellers kunne oppnådd.
Bekrefter temperaturmål
I tillegg til striden rundt fossile brennstoff inneholder avtalen en rekke andre punkter:
- Erklæringen bekrefter temperaturmålene i Parisavtalen og at man skal øke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet.
- Det står at for å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kreves dype, raske og vedvarende reduksjoner i utslipp på 43 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2035 fra 2019-nivå.
- Det «etterlyses innsats for å minst tredoble» klimafinansiering innen 2035.
- Enighet om et nytt initiativ kalt Global Implementation Accelerator. Det er et frivillig initiativ for å få fart på implementeringen av klimamål.
Totalt er det 58 punkter i teksten.
– Vi skulle ønske at vi kunne fått til mer. Vi trenger økt innsats mot klimaendringer og mer gjennomføring. Vi har holdt trykket oppe for å få til mer, men det vi har på bordet nå bør vi støtte. I det minste så peker det i riktig retning, sier Wopke Hoekstra, EUs klimakomissær.
Skal utvikle veikart
Den brasilianske presidenten for klimatoppmøtet, André Corrêa do Lago, sier at forslaget til slutterklæring ikke inneholder noe om veikart for omstilling bort fra fossile brennstoff.
I stedet vil det komme «et initiativ fra det brasilianske presidentskapet om et veikart» som skal utvikles i tiden før neste klimatoppmøte. Det sier han til Amazônia Vox på Instagram.
Han sier til Reuters at de skal utvikle veikart både om omstilling av fossile brennstoff og om avskoging.
Neste toppmøte er i Tyrkia 9.–20. november 2026. Brasil leder arbeidet frem mot møtet sammen med Australia.
CO₂ i atmosfæren
målt i deler per million partikler (ppm)460deler per million partikler (ppm)?Trykk for forklaring av deler per million, forkortet ppmGå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er grafen så bølgete?
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Publisert
22.11.2025, kl. 15.14
Oppdatert
22.11.2025, kl. 15.46