Til tross for flere amerikanske øvelser i Indo-Stillehavsområdet har Kinas militære oppbygging tippet maktbalansen i sin favør, mener Kina-ekspert.
Et kinesisk bombefly flyr i formasjon under en militærparade 3. september 2025.
Hector Retamal / AFP / NTB
Mandag 17. november gjennomførte USA og Japan en stor felles militærøvelse over Østkinahavet og Stillehavet.
Hvorfor er dette viktig?
Utviklingen påvirker stabiliteten i Asia, som igjen har konsekvenser for global sikkerhet og økonomi. Skulle forholdet rundt Taiwan forverres ytterligere, kan det få dramatiske følger for internasjonal handel og Norge som eksportnasjon. Maktbalansen i Indo-Stillehavet er dermed ikke et fjernt geostrategisk tema, men noe som kan påvirke både sikkerhet, økonomi og politiske allianser i vår del av verden.
To B-1B-bombefly og flere japanske og amerikanske jagerfly fløy i formasjon, og USA utførte for første gang en våpenlasting av B-1B-bombefly på japansk fastland med presisjonsbomber av typen GBU-54.
Amerikanske F-35A-jagerfly (til venstre) og B-1B-bombefly (i midten) flyr i formasjon med japanske F-2-jagerfly over Stillehavet 17. november.
U.S. Air Force / Airman 1st Class Arnet Tamayo
Før helgen gjennomførte også USA og Japan en felles marinøvelse med Filippinene i Sør-Kinahavet. Der patruljerte blant annet det amerikanske hangarskipet USS Nimitz i det omstridte farvannet. Øvelsen involverte ni fartøy og flere koordinerte maritime og luftoperative manøvre.
Kina reagerte kraftig på denne øvelsen og advarte i etterkant Filippinene om å stanse det de kalte «provokasjoner» og anklaget dem for å «konspirere» med eksterne makter.
Kinesiske styrker svarte også med å sende bombefly på patrulje samme dag og advarte om at forsøk på å «skape trøbbel» ville mislykkes.
Det amerikanske hangarskipet USS Nimitz (nummer to fra høyre) seiler gjennom Sør-Kinahavet under den multilaterale maritime øvelsen 14. november 2025.
Japans ambassade på Filippinene
Øvelsene stiller seg i rekken av flere amerikanske militærøvelser med allierte i Indo-Stillehavsområdet det siste året. Men Kina-ekspert Henrik Stålhane Hiim sier Kina fortsatt har overtaket i store deler av regionen.
Kina står sterkt i området rundt Taiwan
Henrik Stålhane Hiim, Leder Senter for internasjonal sikkerhet hos Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høyskole.
Forsvaret
Hvis vi skal se nærmere på maktbalansen i regionen, avhenger det av hvilket område det er snakk om, sier Hiim til ABC Nyheter.
Hiim er professor og leder av Senter for internasjonal sikkerhet ved Forsvarets høgskole.
– Rundt det kinesiske fastlandet er tendensen at Kina begynner å få et overtak. I området rundt Taiwan har maktbalansen beveget seg veldig sterkt i Kinas favør de siste årene. Det betyr ikke at de nødvendigvis er overlegne eller klare til å invadere Taiwan i morgen, men utviklingen går tydelig i deres retning.
Når det gjelder Sør-Kinahavet, er det forskjeller mellom de nordlige og de sørlige delene, forklarer Hiim.
– De sørlige delene ligger lenger fra det kinesiske fastlandet, og der har ikke balansen tippet like sterkt i Kinas favør. Kina har utviklet såkalte «nektelseskapasiteter» – et vanskelig begrep, men det handler blant annet om mange missiler, luftvern og systemer som gjør det krevende for USA og deres allierte å operere nær Kina. Så jo lenger unna Kina man kommer, jo svakere er denne «boblen».
Han legger til at det generelt sett tipper i Kinas retning om dagen. Det på grunn av det han beskriver som en formidabel militær oppbygging.
– Men hvor sterkt det utslaget er, avhenger altså av hvor tett man er på Kina geografisk, legger han til.
USA vil berolige allierte og sende et signal til Kina
– Hva ønsker USA å oppnå med disse øvelsene?
– Jeg tror amerikanerne først og fremst ønsker å berolige sine allierte i området, svarer Hiim.
– Samtidig ønsker de å sende et signal til Kina om at de fortsatt er til stede i regionen og ikke lar seg presse ut. Øvelser har ofte flere formål – både politiske signaler og praktisk samtrening.
– Kan Kina oppleve at de «ser dårlige ut» når det gjennomføres så mange øvelser rundt dem, og at de derfor føler behov for å vise styrke – spesielt hjemme?
– Jeg vet ikke om det slår så dårlig ut internt, men det finnes et behov for å vise styrke både hjemme og internasjonalt når andre land øver tett på dem, sier professoren.
Han er imidlertid usikker på om Kina er så veldig nervøs for det hjemlige publikum.
– Det vanlige mønsteret er at man beskriver andre lands handlinger som provokasjoner, og at Kina «må svare» for å håndheve sine suverene rettigheter. I Sør-Kinahavet har de også pågående territorielle konflikter, særlig med Filippinene.
Fortsatt størst krigsfare knyttet til Taiwan
Men at det skal oppstå en militær konfrontasjon som følge av de mange øvelsene, tror Hiim er usannsynlig.
– Den reelle krigsfaren i regionen er knyttet til Taiwan. Det er det som kan utløse konflikt mellom Kina og USA.
– Og du rundt Taiwanstredet har altså Kina styrket sin posisjon?
– Ja, maktbalansen har beveget seg i deres favør. Siden Nancy Pelosis (politikere for demokratene og tidligere «speaker» i Representantenes hus, journ.anm.) besøk i 2022 har Kina også etablert en ny normal med langt mer aktivitet og øving rundt Taiwan. Det betyr ikke at en konflikt er nært forestående, men Taiwan er det mest sentrale spørsmål for begge land, og det scenariet de forbereder seg mest på.