I seks uker har en klappjakt snudd USAs tredje største by på hodet.
President Donald Trump har stemplet byen som en krigssone, og truer med å sende inn soldater.
VG tilbrakte tre døgn i Chicago, for å treffe dem som står midt i stormen.
Disse pågripes: Tanias historie
Tania Martinez (32) våger knapt å forlate sin knøttlille loftsleilighet.
Hun er én av dem som jages. Mannen Sergio (37) er allerede tatt.
– Vi er blant de ulovlige, forteller hun.
Tania krysset grensen fra Mexico med moren da hun var 10 år gammel, hjulpet av menneskesmuglere.
Under president Joe Biden lå hun an til å få et amnesti, slik at arbeidstillatelse kunne blitt til permanent opphold.
Under president Donald Trump, er den muligheten fjernet.
Men det som skjer i Chicago, er noe ganske annet enn det som ble sagt på forhånd.
Da «Operation Midway Blitz» startet i Chicago den 9. september, kunngjorde USAs sikkerhetsdepartement at migrant-politiet ICEICEU.S. Immigration and Customs Enforcement skulle pågripe ulovlige innvandrere med kriminell bakgrunn.
Fasit så langt er at kun 16 av de 607 som er pågrepet i Chicago, har hatt rulleblad.
De aller fleste er arbeidsinnvandrere, som har bodd og jobbet i USA i årevis, med uavklart oppholdstillatelse.
– Sergio kom som 16-åring. Han har bodd her i 21 år. Jeg har bodd her i 20 år. Vi har aldri gjort noe kriminelt. Vi har jobbet hardt, holdt hodet lavt og bygd et liv her.
Datteren Azareth (6) og sønnen Santiago (12) er født i USA, og er dermed amerikanske statsborgere.
– Det har vært utrolig vondt å miste pappa. Jeg tenker på det hele tiden, og det har begynt å gå dårlig på skolen. Jeg klarer ikke å konsentrere meg, forteller Santiago.
Nå får søsknene oppfølging av skolens psykolog.
Barn som fødes i USA av migranter kalles ofte for «ankerbabyer». Og for pappa Sergio kan barna bli en livslinje.
Familiens advokat forsøker å få Sergio løslatt ved en domsslutning om «opphevelse av fjerning».
– Barna er amerikanske, og de trenger ham. Det gir grunnlag for humanitært opphold, forklarer advokaten.
Magdalena Aguilar har jobbet med migranters juridiske rettigheter i over 30 år.
– ICE oppfyller ikke kravet til skjellig grunn for mistanke. De pågriper personer kun basert på at de ser ut som latinos, mener advokaten.
Immigrasjonsmyndighetene hevder en beslutning fra Høyesterett åpner for å bruke rase som grunnlag for mistanke.
Det har ført til en rekke feilaktige pågripelser av amerikanske statsborgere, men flertallet av dem som tas har ikke lovlig opphold.
– Det er riktig at mange av dem som pågripes ikke har oppholds- og arbeidstillatelse i orden. Men de er ikke kriminelle, sier advokaten.
– De blir bare behandlet som det, fortsetter hun.
Snekkeren Oswaldo Castro (47) er en annen av advokatens klienter.
Han har også bodd i USA i over 20 år, har plettfritt rulleblad, men ikke lovlig opphold.
Han rakk å ringe sin amerikanskfødte datter Johana (19) da han ble pågrepet.
– «De har tatt meg. Nå er du familiens overhode», sa han. Jeg skjønte alvoret med en gang, forteller hun.
– Jeg fikk panikk. Hele familien er avhengige av pappas inntekt. Han har aldri gjort noe ulovlig, sier datteren.
Faren er flyttet til et fengsel i Kentucky, der ICE leier sengeplasser til migranter som venter på rettslig høring.
Johana ringer faren i fengselet hver dag, for å minne ham på å ta blodtrykksmedisinen sin.
– Det er ille at pappa holdes i en fengselscelle, forteller datteren.
– Men han har fortalt at det var mye verre der ICE holdt ham de første dagene.
Nekter å gi seg: – En skamplett
I utkanten av Chicago, ligger et lagerbygg som er blitt et av USAs mest omtalte varetektsfengsler.
Ved «Broadview ICE Detention Center» skal pågrepne migranter registreres før de sendes videre.
Vitnesbyrd forteller om pågrepne som er blitt holdt i dagevis, som må sove tettpakket på gulvet, og ikke har tilgang til rent vann og nok toaletter.
En lokal dommer har omtalt senteret som «inhumant». Sikkerhetsdepartementet har avvist anklagene.
– Det som foregår der inne, er en skamplett på vår nasjon, mener Megan Siegel (38).
Hun er en av de faste demonstrantene på utsiden av bygget. Donald Trump beskriver demonstrantene som terrorister.
Gjennom tre kvelder ved senteret har VG intervjuet over ti ulike demonstranter:
Samtlige sier at de ikke tilhører Antifa, det løse nettverket som Trump har gitt terrorstempel.
Demonstrantene vedgår at de informerer hverandre, men står på at de ikke er en organisert gruppe.
– Jeg er en antifascist, men ikke Antifa. Å bli stemplet som en terrorist av presidenten er ganske skremmende, sier Megan.
– Men jeg nekter å gi meg. Jeg er her minst tre kvelder i uken. For migrantene, og for demokratiet vårt.
Syvbarnsmorens brennende hjerte har satt ekteskapet på prøve.
– Mannen min er støttende, men vi har hatt noen vonde krangler. Han synes jeg bruker for mye tid på å demonstrere, forteller hun.
Mannen stemte på Trump i valget i fjor, og ekteparet har vært rasende uenige om politikk i årevis.
Den ene av kveldene VG treffer henne, har Megan med seg sin yngste datter, Tilly (1).
– Akkurat nå er det rolig, så da går det bra, forklarer moren.
Andre kvelder er Megan blitt usatt for tåregass, og dyttet over ende av opprørspoliti med køller, viser videoklipp VG har sett.
ICE-senteret ved Broadview ble opprettet i begynnelsen av september, da Trump varslet at Chicago burde forberede seg på krig.
Siden har det vært åsted for en lang rekke harde trefninger mellom ordensmakt og demonstranter.
For litt over en uke siden ble det tumulter under det som begynte som en fredelig protest.
21 personer, deriblant flere prester som var kommet for å be for migrantene, ble lagt i bakken og arrestert.
Prestene mener at de pågrepne migrantene ikke får oppfylt sin grunnlovsfestede rett til å motta religiøs veiledning.
– Det er skammelig å arrestere religiøse ledere, som ville gi sjelesorg til dem som holdes under inhumane forhold, sier presten Stephany Rose (46).
Utenfor politisperringen setter en hvitkledd mann seg ned på kne med korset sitt.
– Jeg kommer hit hver dag og ber for migrantene, sier den katolske dekanen Maximino Montalvo (57) til VG.
Myndighetene mener det er demonstrantene som fremprovoserer trefningene.
– Vi roper skjellsord, det er sant. Men vi kaster aldri noe mot dem, vi slår aldri, sier Mike G.
Han er en av de mest toneangivende blant demonstrantene.
VG har gått gjennom videoklipp som viser at ICE skyter tåregass og gummikuler mot Mike og andre demonstranter.
I forkant kaller demonstrantene agentene for «nazister» og «søppelmennesker».
Men det er ingen som kaster noe eller forsøker å motsette seg.
– Jeg har jødisk bakgrunn, og frykter den autoritære utviklingen i dagens USA. ICE er blitt Trumps private hær, mener Mike.
En dommer i Chicago har fordømt voldsbruk fra ICE, både ved pågripelser og under demonstrasjoner.
ICE har fått et rettslig påbud om at de ikke kan bruke tåregass, etter et tilfelle der barn angivelig skal ha blitt utsatt for gassen.
Myndighetene har avvist anklagene, men har like fullt tatt påbudet til følge.
Da kokken Silverio Villegas González ble skutt og drept av ICE i september, utløste det store protester.
En ny rapport viser at Gonzàlez, som ikke hadde rulleblad, hadde kokain i blodet.
ICE-agenten som skjøt har forklart at han fryktet for sitt liv, fordi han satt fast i vinduet da Gonzàlez prøvde å kjøre unna fra en veisperring.
Saken blir etterforsket.
Etter drapet på Gonzàlez, spredte frykten seg for alvor i deler av Chicago.
I bydeler med mange latinos tok noen kampen mot ICE et steg lenger.
Fløyter mot ICE: Nabolagets skrekk
Baltazar Enriquez er stadig på utkikk.
Som de fleste av naboene i «Little Village» i Chicago, har han familiebakgrunn fra Mexico.
Men med lovlig oppholdstillatelse i USA har 46-åringen ikke noe å frykte fra ICE.
– Det jeg frykter, er at ICE river i stykker nabolaget mitt.
Tiltaket han har innført, som har spredt seg til hele Chicago, er såre enkelt: Fløyter.
Om noen i «Little Village» eller andre nabolag med mange latinos hører en høy, skingrende fløytelyd, vet de at de såkalte «rapid response groups», har kommet over en ICE-operasjon.
Ledere for ICE-operasjonen mener det er sivil ulydighet, når naboer varsler dem som ikke har lovlig opphold.
– Vi bryter ingen lover. Noen av dem ICE pågriper mangler oppholds- eller arbeidstillatelse. Men de har også tatt amerikanske statsborgere og folk med papirene i orden.
Da VG blir med på «patrulje» kommer de over en bil med sotede vinduer og blinkende blålys under panseret.
Straks går alarmen i flere chattegrupper, og det strømmer til med folk som blåser i fløyter.
Bilen er parkert utenfor en storhandel, et typisk sted der ICE-agenter jakter personer som ikke har arbeidstillatelse.
Mannen i bilen forklarer først at han jobber i byggebransjen og satt i bilen for å hvile.
Så viser han et FBI-skilt og kjører av gårde.
– Vi tror at lokale FBI-agenter gjør spaning for ICE, men vi vet ikke sikkert, forklarer Baltazar etter at oppstyret roer seg.
De samme påstandene har kommet fra flere hold, men er hverken bekreftet eller avkreftet av myndighetene.
Sikkerhetsdepartementet har uttalt at alle føderale agenter kan bistå ICE.
Aller mest oppstyr har det vært rundt agenter fra grensevakten Border Patrol. De beskyldes av en lokal dommer for å ha utøvd «unødig voldsbruk».
Grensevaktene er nå flyttet videre til Nord-Carolina, men Sikkerhetsdepartementet slår fast at ICE-operasjonen i Chicago fortsetter.
Men mye tyder på en midlertidig nedtrapping.
Trump har ikke fått gjennomslag for sitt ønske om å sende Nasjonalgarden til Chicago, og lokale søksmål har bremset ICE-aksjonen.
Borgermesteren i Chicago og guvernøren i Illinois, begge demokrater, har gjort alt de kan for å hindre presidenten. En dommer har sågar beordret at alle pågrepne uten rulleblad, må løslates.
Baltazar og hans nabolagsvakt er heller ikke de eneste som patruljerer mot ICE.
Ricky Medina (42) og resten av medlemmene i «Rack ’Em Ent» kjører også rundt og advarer nabolaget mot ICE.
Med sine tatoveringer og hettegensere ser de ut som gjengkriminelle. Men det er bare på liksom.
– I gamle dager var dette en gjeng. Nå bruker vi det imaget, men er som en slags ungdomsklubb, forteller Medina.
– Vi passer på at vi ikke bryter loven når vi ser ICE, og har et ganske enkelt budskap, sier han og peker glisende mot flagget han holder.
Nilas Johnsen
USA-korrespondent
USA-fotograf
Se videoreportasje fra Chicago under, og les flere saker fra byen i lenkene nederst:
Les også