Det brasilianske presidentskapet la lørdag ettermiddag frem et nytt utkast til sluttavtale.
Det ble jubel i salen da beslutningen ble banket gjennom.
– Selv om det er en krevende geopolitiske kontekst, og USA har forlatt Parisavtalen, står resten av verdens land samlet om å bruke og styrke det internasjonale klimasamarbeidet, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
– Vi er ikke der vi trenger å være. Det er fortsatt et stort gap mellom hvor langt vi har kommet i å kutte utslipp og hvor vi bør være hvis vi skal klare å begrense oppvarmingen så vi kan holde 1,5 graders oppvarming innen rekkevidde, sier han.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) forlot klimatoppmøtet i Brasil natt til lørdag.
Foto: Milana Knezevic / NRK
Fossile brensler utelatt
Det vanskelige spørsmålet om fossile brennstoff er ikke tatt med i utkastet.
Det brasilianske presidentskapet skal i stedet legge frem et eget veikart for omstilling bort fra fossile brennstoff.
Dette er klimatoppmøtet COP30
- Hva håper man å oppnå på dette møtet?
COP30 arrangeres i Belém, Brasil, og er det 30. møtet i rekken.
Hovedmålsetningen for COP30 vil være å styrke avtaler som er inngått på tidligere COP-møter, og styrke internasjonalt samarbeid for å begrense global oppvarming ved å sørge for at Parisavtalen fortsatt står sterkt.
Det handler blant annet om tiltak for å redusere karbonutslipp, finansiering av klimatiltak i utviklingsland og støtte til land som er særlig utsatt for klimaendringer. Bevaring av regnskog er også et gjennomgående tema, og det vil bli presentert et nytt fond for dette.
- Hvorfor arrangeres møtet i utkanten av Amazonas, verdens største regnskog?
Brasil er vertskap for COP30. Over 50 prosent av Amazonas ligger i landet. Bevaring av klodens regnskoger er helt avgjørende for å unngå store klimaendringer. Ved å holde møtet ved regnskogen, håper man at de store utfordringene med bevaring av den vil få større oppmerksomhet.
- Har verdens land greid å redusere klimautslippene siden 1992?
Nei. De globale utslippene av CO2 har økt med 49 prosent fra 1990 til 2025.
I den samme perioden har den globale konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren – som har direkte sammenheng med temperaturstigningen – økt med omtrent 20 prosent.
Den største årsaken til at klimagassutslippene øker, er forbrenning av kull, olje og gass.
- Hvis utslippene har økt kraftig er vel de internasjonale klimaforhandlingene mislykket?
De fleste av verdens land har satt seg mål for hvor mye CO2 de skal kutte innen 2030 og 2035. Mange land har klart å redusere redusere utslippene.
Dette skyldes i stor grad at Parisavtalen og klimatoppmøtene har bidratt til oppmerksomhet om klimaproblemene.
Dette i sin tur har bidratt til utvikling av ny, fornybar energiproduksjon – som sol- og vind – og til utvikling av biler og andre transportmidler med lave eller ingen utslipp.
Fortsatt engasjement, økt samarbeid, og mer ambisiøse tiltak vil være avgjørende for å oppnå de globale klimamålene.
– Jeg vil lage to veikart, et for å omstille seg vekk fra fossile brensler og et for avskoging, sa COP-president André Corrêa do Lago til full jubel fra salen.
Han skal samle statsledere, vitenskapsfolk, og andre til høynivåmøter som skal bidra til omstillingen.
Den såkalte sideuttalelsen skal ha vært nok til å samle landene bak beslutningen.
Vakt foran plenumssalen på konferansesenteret.
Foto: NRK
Dokumentet nevner også til et frivillig initiativ som skal bidra til raskere gjennomføring av klimamålene. Det viser videre til tidligere beslutninger, blant annet fra møtet i De forente arabiske emirater.
På klimatoppmøtet i Dubai i 2023 ble verdens land ble enige om å starte omstillingen fra fossil til fornybar energi.
Skal utvikle veikart
Den brasilianske presidenten for klimatoppmøtet, André Corrêa do Lago, sier at forslaget til slutterklæring ikke inneholder noe om veikart for omstilling bort fra fossile brennstoff.
I stedet vil det komme «et initiativ fra det brasilianske presidentskapet om et veikart» som skal utvikles i tiden før neste klimatoppmøte. Det sier han til Amazônia Vox på Instagram.
Han sier til Reuters at de skal utvikle veikart både om omstilling av fossile brennstoff og om avskoging.
Neste toppmøte er i Tyrkia 9.–20. november 2026. Brasil leder arbeidet frem mot møtet sammen med Australia.
Noen gutter trikser med fotball for å få tiden til å gå.
Foto: Milana Knezevic / NRK
Kritisk til ultimatum
Fredag truet en rekke land – blant dem Frankrike, Storbritannia og Tyskland – med å nekte å skrive under en slutterklæring fra årets klimatoppmøte om den ikke nevnte omstilling bort fra av fossile brennstoff.
Norge gjorde det da klart at de ikke stilte seg bak ultimatumet.
Klimaminister Eriksen sier at ultimatumer førte til et dårligere resultat enn det man ellers kunne oppnådd.
– Jeg vil si at det er bedre enn fryktet, men at vi nok kunne oppnådd mer om ikke enkelte av partene hadde låst seg fast i ultimatumer i siste runde, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til NRK.
Bekrefter temperaturmål
I tillegg til striden rundt fossile brennstoff inneholder avtalen en rekke andre punkter:
- Erklæringen bekrefter temperaturmålene i Parisavtalen og at man skal øke innsatsen for å nå 1,5-gradersmålet.
- Det står at for å nå målet om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader kreves dype, raske og vedvarende reduksjoner i utslipp på 43 prosent innen 2030 og 60 prosent innen 2035 fra 2019-nivå.
- Det «etterlyses innsats for å minst tredoble» klimafinansiering innen 2035.
- Enighet om et nytt initiativ kalt Global Implementation Accelerator. Det er et frivillig initiativ for å få fart på implementeringen av klimamål. Det står videre at man skal ta hensyn til tidligere beslutninger, blant annet De forente Arabiske Emiratene-beslutningen, hvor verdens land ble enige om å omstille energisystemene fra fossil til fornybar energi.
Totalt er det 58 punkter i teksten.
– Vi skulle ønske at vi kunne fått til mer. Vi trenger økt innsats mot klimaendringer og mer gjennomføring. Vi har holdt trykket oppe for å få til mer, men det vi har på bordet nå bør vi støtte. I det minste så peker det i riktig retning, sier Wopke Hoekstra, EUs klimakommissær.
Wopke Hoekstra sier man bør støtte slutterklæringen.
Foto: AFP
– Skuffet
Røde Kors er skuffet over det de mener er en svekkelse av formuleringene om minst en tredobling av finansieringen til klimatilpasning.
– En omfattende økning av finansieringen til klimatilpasning er helt avgjørende for å begrense menneskelig lidelse som følge av klimaendringene, særlig i de mest sårbare landene. Vi er fortsatt langt unna å tette finansieringsgapet, og det er skuffende at lovnadene ble svekket på målstreken, sier politisk seniorrådgiver Ingrid Rostad.
Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for internasjonal klimapolitikk i WWF Verdens naturfond, sier de lurer på hvor dugnaden ble av.
– Når verdens ledere kommer sammen under et banner som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende. Folkets tillit er tynnslitt, den tåler ikke flere tomme løfter om klimasamarbeid, sier Buan.
Belém-pakka
Til tross for at denne beslutningen har fått desidert mest oppmerksomhet, er den kun én del av forhandlingene på klimatoppmøtet.
I tillegg har en lang list andre temaer og konkrete spørsmål blitt behandlet – alt fra kjønnsbaserte klimatrusler til planer for klimatilpasning.
Tidligere i dag ble det også lagt frem utkast på alle disse beslutningene. Til sammen kalles dette «Belém-pakka». Det har vært til dels tøffe forhandlinger også her. Men det er ventet at denne pakka også blir banket gjennom på plenumsmøte.
CO₂ i atmosfæren
målt i deler per million partikler (ppm)460deler per million partikler (ppm)?Trykk for forklaring av deler per million, forkortet ppmGå til NRKs Klimastatus
Hvorfor er grafen så bølgete?
Dette handler om årstider. Om sommeren går mengden CO₂ ned fordi planter og trær tar opp CO₂ fra lufta. Om vinteren dør plantene, CO₂-en slipper ut og grafen går opp. Siden det er mer planter og trær på den nordlige halvkule er det årstidene her som styrer mengden CO₂ i atmosfæren.
Hva er problemet med mye CO₂ i atmosfæren?
Drivhuseffekten gjør jorden levelig, men mer drivhusgasser, som CO₂, øker denne effekten og gjør jorden varmere. Grafen starter i 1960 fordi dette var året da verden begynte å måle CO₂ systematisk. Det skjedde på Mauna Loa på Hawaii og kurven viser målingene derfra. Før verden ble industrialisert var det rundt 280 ppm CO₂ i atmosfæren (år 1700). Det har forskerne funnet ut ved å analysere iskjerneprøver.
Blir det mindre CO₂ i atmosfæren om utslipp kuttes?
Nei, ikke umiddelbart. Dersom vi kutter utslipp, vil mengden CO₂ i atmosfæren bare øke langsommere. Nedgangen i utslipp må være stor og vare lenge før vi kan se effekt.
Tenk deg at atmosfæren er et badekar og klimagassene er vannet du fyller i. Selv om du skrur igjen kranen blir ikke badekaret tomt for vann. Slik er det med klimagasser og CO₂. Det tar lang tid før CO₂ brytes ned i atmosfæren. Dette er grunnen til at ekspertene ønsker teknologi som suger ut drivhusgasser fra atmosfæren, i tillegg til at vi kutter utslippene.
Verdens politikere har bestemt at de vil prøve å begrense oppvarmingen av verden til 1,5 grader, sammenlignet med slik temperaturen var før den industrielle revolusjon. Da må vi holde mengden CO₂ i atmosfæren på under 430 ppm, ifølge FN sitt klimapanel.
Publisert
22.11.2025, kl. 15.14
Oppdatert
22.11.2025, kl. 18.22