Trumps fredsplan:

USA ønsker å tjene penger på Vladimir Putins «krigskasse». Det får Europa til å se rødt.

PENGEKRAV: En del av fredsplanen til Donald Trumps administrasjon er å investere frossede russiske verdier i Ukraina. USA vil ha 50 prosent av overskuddet fra disse investeringene. Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB

Kort fortalt

EU diskuterer beslagleggelse av Russlands reserver for å støtte Ukraina.

USA foreslår å investere 100 milliarder dollar av disse midlene i sitt eget initiativ, noe som provoserer Europa.

Europeiske diplomater kritiserer Trumps plan som skandaløs.

Ukraina trenger desperat økonomisk støtte, men frykter konsekvensene av USAs forslag.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Børsen.

Vis mer
Vis mindre

Den siste tida har det pågått intense forhandlinger i EU. Spørsmålet er om man kan beslaglegge Vladimir Putins «krigskasse» – Russlands utenlandske reserver – og bruke dem til å støtte Ukraina.

«Krigskassa» ble frosset som en del av de første sanksjonspakkene mot Russland i 2022, men selve innskuddene har ingen rørt så langt.

Internt i unionen har presset vokst seg sterkt for å bruke pengene til Ukrainas beste. I EU ligger det et forslag på bordet – omtalt som et «reparasjonslån» – som vil gi Ukraina tilgang til 140 milliarder euro av de russiske statsmidlene.

Vil ha 50 prosent av overskudd

Men da USA presenterte sin 28-punkts fredsplan denne uka – en plan som har blitt bryskt avvist av både Ukraina og Europa – inneholdt den et punkt som fikk det til å koke over for europeiske diplomater.

I forslaget ligger det inne et punkt som sier at 100 milliarder dollar av Russlands frosne midler skal investeres i USAs gjenoppbyggings- og investeringsinitiativ for Ukraina.

FREDSPLAN: Politisk redaktør i Dagbladet, Lars Helle, reagerer på det siste om fredsplanen Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin har kommet fram til.

USA skal få 50 prosent av overskuddet fra denne virksomheten, ifølge planen. 

I tillegg skal Europa bidra med 100 milliarder dollar.

De gjenværende frosne russiske midlene skal investeres i et eget amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter. Målet her er at dette skal skape insentiver mot framtidig konflikt.

– Må oppsøke psykiater

Dette punktet i fredsplanen får europeiske diplomater til å se rødt. En tidligere fransk tjenestemann sier til Politico at ideen, som kommer fra Donald Trumps spesialutsending, Steve Witkoff, «er selvsagt skandaløs».

De europeiske tjenestemennene i artikkelen navngis ikke, og uttaler seg anonymt fordi det dreier seg om sensitive tema.

REFSES: USAs spesialutsending Steve Witkoff får så hatten passer av europeiske diplomater. Foto: Ammar Awad / AP / NTB

– Europeerne sliter seg ut for å finne en gagnbar løsning for å bruke de russiske verdiene til fordel for Ukraina, og Trump vil tjene penger på dem. Dette forslaget kommer sannsynligvis til å bli avslått av alle, sier tjenestemannen.

Dette er planen

  1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes. 
  2. En omfattende ikke-angrepsavtale skal inngås mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene skal anses som løst.
  3. Det forventes at Russland ikke invaderer naboland, og at Nato ikke utvider seg videre.
  4. Det skal holdes en dialog mellom Russland og Nato, med USA som mekler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forhold for nedtrapping, global sikkerhet og økte muligheter for samarbeid og framtidig økonomisk utvikling.
  5. Ukraina vil motta pålitelige sikkerhetsgarantier.
  6. Størrelsen på de ukrainske væpnede styrkene begrenses til 600 000 personell.
  7. Ukraina går med på å nedfelle i grunnloven at landet ikke skal bli medlem av Nato, og Nato går med på å inkludere i sine vedtekter at Ukraina ikke skal tas opp i framtiden.
  8. Nato går med på ikke å stasjonere tropper i Ukraina.
  9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen.
  10. Den amerikanske garantien:
  •  USA skal kompenseres for garantien.
  •  Hvis Ukraina invaderer Russland, bortfaller garantien.
  •  Hvis Russland invaderer Ukraina, vil en avgjørende koordinert militær respons iverksettes, alle globale sanksjoner gjeninnføres, og alle fordeler i avtalen trekkes tilbake.
  •  Hvis Ukraina uten grunn avfyrer et missil mot Moskva eller St. Petersburg, vil garantien anses som ugyldig.
  • Ukraina skal kunne bli medlem av EU og vil få kortsiktig, preferensiell tilgang til det europeiske markedet mens saken vurderes.
  • Et omfattende globalt tiltak for gjenoppbygging av Ukraina skal etableres, inkludert:
    •  Et utviklingsfond for investeringer i hurtigvoksende industrisektorer som teknologi, datasentre og kunstig intelligens. 
    • Samarbeid mellom USA og Ukraina om gjenoppbygging, utvikling og drift av ukrainsk gassinfrastruktur.
    • Felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder og modernisere byer og boligområder.
    • Infrastrukturutvikling.
    • Utvinning av mineraler og naturressurser.
    • En spesiell finansieringspakke skal utarbeides for å støtte dette.
  • Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
    •  Sanksjonslettelser skal diskuteres og avtales gradvis og individuelt. 
    • USA skal inngå en langsiktig økonomisk samarbeidsavtale med Russland innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, utvinning av sjeldne jordarter i Arktis og andre felles muligheter. 
    • Russland skal inviteres tilbake til G8.
  • Frosne midler skal brukes slik: 
    • 100 milliarder dollar av Russlands frosne aktiva investeres i USAs gjenoppbyggings- og investeringsinitiativ for Ukraina. 
    • USA får 50 prosent av overskuddet fra denne virksomheten. 
    • Europa legger til 100 milliarder dollar for å øke tilgjengelige midler til gjenoppbygging. 
    • Gjenværende frosne russiske midler investeres i et eget amerikansk-russisk investeringsfond for felles prosjekter med mål om å styrke relasjoner og skape insentiver mot framtidig konflikt.
  • En felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål skal etableres for å fremme og sikre at alle punkter i avtalen følges.
  • Russland skal lovfeste en politikk om ikke-aggresjon overfor Europa og Ukraina.
  • USA og Russland skal bli enige om å forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert START I.
  • Ukraina går med på å være en ikke-atomvåpenstat i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
  • Atomkraftverket i Zaporizjzja skal settes i drift under IAEAs tilsyn, og den produserte elektrisiteten skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina (50/50).
  • Begge land forplikter seg til å gjennomføre utdanningsprogrammer i skoler og samfunn for å fremme forståelse og toleranse, og bekjempe rasisme og fordommer: 
    • Ukraina skal innføre EUs regler for religiøs toleranse og beskyttelse av språklige minoriteter. 
    • Begge land skal avskaffe diskriminerende tiltak og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier og utdanning. 
    • All nazistisk ideologi og aktivitet skal avvises og forbys.
  • Territorier: 
    • Krim, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske, inkludert av USA. 
    • Kherson og Zaporizjzja skal fryses langs kontaktlinjen, som innebærer de facto anerkjennelse av denne linjen. 
    • Russland skal gi fra seg andre avtalte områder det kontrollerer utenfor de fem regionene. 
    • Ukrainske styrker skal trekke seg ut av den delen av Donetsk oblast de kontrollerer, og dette området skal bli en nøytral demilitarisert sone, internasjonalt anerkjent som russisk territorium. Russiske styrker skal ikke gå inn i denne sonen.
  • Etter at territorielle ordninger er avtalt, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse med makt. Sikkerhetsgarantier gjelder ikke hvis dette brytes.
  • Russland skal ikke hindre Ukrainas kommersielle bruk av Dnipro-elven, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
  • Et humanitært utvalg skal opprettes for å løse utestående spørsmål: 
    • Utveksling av alle gjenværende fanger og døde. 
    • Alle sivile fanger og gisler returneres, inkludert barn. 
    • Et program for gjenforening av familier gjennomføres. 
    • Tiltak settes inn for å lindre lidelsen til konfliktens ofre.
  • Ukraina skal holde valg innen 100 dager.
  • Alle parter i konflikten skal få full amnesti og avstå fra fremtidige krav og klager.
  • Avtalen skal være juridisk bindende og overvåkes av et fredsråd ledet av Donald J. Trump. Sanksjoner ilegges ved brudd.
  • Når alle parter godtar memorandumet, trer våpenhvilen i kraft umiddelbart etter at begge sider trekker seg tilbake til avtalte posisjoner.

    • Kilde: Axios.

    Vis mer
    Vis mindre

    Flere tjenestemenn i EU, som Politico har vært i kontakt med, fnyser av ideen, en tyr til banning for å uttrykke sin frustrasjon, mens en går til frontalangrep på Trumps Ukraina-representant.

    – Witkoff må oppsøke en psykiater.

    – Trump skjønner bare dollar

    Punktet om økonomisk gevinst for amerikanerne, er «essensen i Trumps utenrikspolitikk», ifølge Hilmar Mjelde, professor i statsvitenskap ved Høgskule på Vestlandet.

    – Han skjønner ikke geopolitikk eller et konsept som kollektivt forsvar. Han skjønner bare dollar og cents, sier Mjelde til Børsen.

    – Hvorfor kommer Trump med et forslag han må ha skjønt vil provosere Europa?

    – Det ser han bare som et pluss. Han kunne ikke brydd seg mindre om hva europeerne mener. Han ser på europeerne som svake, og derfor respekterer han oss ikke.

    Frykt i Belgia

    I EU har utfordringen med de russiske midlene så langt vært at spesielt Belgia stritter imot. Store deler av de russiske midlene er plassert i belgiske Euroclear, og de er redde for konsekvensene av å ta de russiske pengene.

    – Ethvert initiativ for å konfiskere pengene fra Brussel vil uungåelig føre til en smertefull respons, har Maria Zakharova, talsperson for det russiske utenriksdepartementet, sagt.

    Nå frykter mange EU-diplomater at USAs forslag rett og slett kan ødelegge mulighetene for at forslaget om et reparasjonslån blir vedtatt av de 27 EU-landene. Håpet i EU har vært at man kan ferdigstille en avtale på et toppmøte i desember.

    Ukraina har et desperat behov for pengene, og risikerer rett og slett å gå tomme i starten av neste år.

    Fredag avviste også Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj fredsplanen, som blant annet sier at Ukraina må avstå rundt 20 prosent av landområdet til Russland.

    – Akkurat nå er presset på Ukraina noe av det vanskeligste. Ukraina kan nå komme til å stå overfor et veldig vanskelig valg mellom å miste sin verdighet eller å miste en sentral partner, sa Zelenskyj med klar henvisning til et potensielt brudd i samarbeidet med USA.

    – Trump har mislyktes

    Trump har vært svært opptatt av krigen i Ukraina, og har et ønske om å få en slutt på den. Men så langt har ikke forsøkene kommet noen vei, og ifølge Mjelde vet ikke Trump hvordan han skal løse krigen.

    – Han har mislyktes fra starten av og ser etter en vei ut av forhandlingene. Han vil ha en grunn til å skylde på Ukraina, så han ikke taper ansikt selv, sier Mjelde, som mener Trump «ikke bryr seg om hva som skjer med Ukraina».

    – Han skjønner at han ikke kommer noen vei og vil bare bli ferdig med hele greia, så han kan gå videre og fokusere på andre ting sammen med Putin.