Reise:

Den tropiske øygruppen utenfor
Vest-Afrika byr på evig solskinn, stabil
varme og hvite sandstrender.

Kapp Verde kalles et
«null stress»-reisemål.
Et sted du virkelig kan
ta det med ro. FOTO: Unsplash

KAPP VERDE 

Dette er en øystat i Atlanterhavet, vest for
kysten av Senegal. Landet består av ti
større øyer og flere småøyer, delt inn i to
grupper: Barlavento (vindøyene) og
Sotavento (le-øyene). Øyene er av vulkansk opprinnelse, og klimaet er tørt med
lite nedbør. Kapp Verde var en portugisisk
koloni fram til 1975, og portugisisk er fortsatt offisielt språk. Landet er kjent for sin
rike musikktradisjon, særlig morna, en
sjanger innen musikk, dans og poesi som
kjennetegnes av melankoli og lengsel.
Mange mennesker med røtter på Kapp
Verde bor i dag utenfor landet, særlig
i Europa og USA. De opprettholder ofte
sterke bånd til hjemlandet gjennom språk,
kultur, musikk og familietradisjoner.

Bygninger på øya er
et fargerikt skue. Her i
fiskerbyen Santa Maria. FOTO: Unsplash

Delfiner og flygefisk
hopper rundt
utfluktsbåtene. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Vi har ikke sittet mange minuttene på katamaranen før de første flygefiskene hopper over de asurblå bølgene. Kort etter dukker store havskilpadder opp rett under vannflaten, før passatvinden fører oss enda lenger ut på Atlanterhavet, der flokker av lekne delfiner nærmer seg. De hopper som om de var blitt bedt om det, men vår unge danske skipper, Jens Lucas, forsikrer oss om at de gjør det helt uoppfordret – nettopp fordi de føler seg frie.

– Det er en kjempestor opplevelse hver dag å dra ut uten å vite hva som venter oss. Denne naturlige uforutsigbarheten er Kapp Verdes store verdi som reisemål, forteller Jens Lucas, som daglig seiler turister ut fra kaien i den lille fiskerbyen Santa Maria, slik at man kan oppleve Sal fra sjøsiden.

Sal er en del av den tropiske øygruppen Kapp Verde, 450 km fra Vest-Afrikas kyst. Opplevelsene til havs, de 9 kilometerne med elfenbenshvite sandstrender, stabile temperaturer og solskinn året rundt har gjort Kapp Verde til et attraktivt vinterreisemål. Gjennomsnittstemperaturen ligger fem grader over Kanariøyenes på denne tiden av året.

Og så er det den avslappede livsstilen, som de lokale kaller «no stress» – en livsstil som virker tiltalende på de fleste gjester. Det føles nesten som en reise tilbake til charterturismens barndom.

Store havskilpaddere er
et vanlig syn her. FOTO: NTB

Papegøyefisk
ender ofte på
menyen. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Kreolsk blues på menyen

Vi har tatt «no stress» til oss fra dag én og latt tiden stå stille på solsenger under flagrende parasoller og solseil på stranden. Vi har fått massasje, drevet med yoga på hotellets gressplen og deltatt i aquarobics i bassenget. Om ettermiddagen rusler vi sakte – i sju minutter – langs strandpromenaden til Santa Marias sentrum for å se om rokker og skilpadder har lagt veien forbi kaien. Om kvelden går vi samme tur igjen for å spise middag med sandalene plantet under enkle trebord eller tærne begravd i strandsanden på en av de mange gode restaurantene. Her serveres fersk fisk, skalldyr og blekksprut som er fanget samme dag. Stemningen er litt høyere i hovedgaten Rua da Independencia, der det er et livlig uteliv. Men man kan også finne et roligere, musikalsk pusterom med den kapverdiske kreolske bluesen, morna.

Morna, som ble gjort berømt av den barføtte sangeren Cesária Évora fra naboøya São Vicente for flere tiår siden, blir nå tolket på nytt av dyktige lokale musikere som bytter på å spille på byens beste restauranter.

Vannmelonjuice
som tørsteslukker. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Det krystallklare
vannet rundt Kapp
Verde frister til både
bading og snorkling. FOTO: Unsplash

Fargerike fasader

Etter flere dager i hvilepuls blir vi nysgjerrige på å utforske resten av Sal. Første stopp er den «hemmelige» stranden i den lille enklaven Murdeira, der mange utenlandsboende arbeidstakere bor. Her finnes bare noen få strandrestauranter, og det er stille ved lavvann i den muslingformede bukten. Litt lenger nord er det mer liv ved Buracona, der havet har skapt et naturlig svømmebasseng i klippene. Her kan man bade trygt, mens det knallblå Atlanterhavet bruser voldsomt utenfor. På den andre siden av øya ligger landsbyen Pedra de Lume, som byr på en liten bukt der de modige – iført badesko – kan gå mellom små, ufarlige sitronhaier.

Ved Buracona har
havet skapt et naturlig
svømmebasseng i klippene. FOTO: Elsebeth Mouritzen

En palmeallé
fører deg ned
til stranden. FOTO: NTB

Mellom disse opplevelsene kjører vi over Terra Boam, øyas grønneste område, med den utdødde vulkanen Monte Leste og fjellet Monte Grande, som rager 406 meter opp. Vi gjør et kort stopp i øyas største by, Espargos, som utover sine fargerike husfasader ikke byr på mye nytt. Den lokale kulturen oppleves bedre i den mindre havnebyen Palmeira, der alle forsyninger fraktes inn sjøveien, siden øyas golde jord gjør dyrking umulig.

De karibiske fargene i Palmeiras brosteinsgater forteller historier om fiskerlivet, mens butikkene byr på afrikanskinspirerte suvenirer som batikmønstrede vesker, bøttehatter, treskilpadder og perlekjeder.

Du finner alt fra enkle
overnattingssteder til
luksuriøse resorthoteller.
Dette er bassenget på Hotel
Rui Tourag på øya Boavista. FOTO: Unsplash

På Sal finnes noen
brosteinsgater, slik
som denne, men de
er mer typiske for de
eldre byene på andre
Kapp Verde-øyer. FOTO: Unsplash

Batikkmønstrede
bøttehatter er en
populær suvenir. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Gospel og godbiter

Kapp Verdes markante kulturarv stammer fra at portugisiske sjøfarere koloniserte øyene på 1400-tallet og gjorde dem til sentrum for slavehandel i nesten 500 år. Ikke alle slavene ble sendt videre til Amerika, og derfor består lokalbefolkningen i dag hovedsakelig av etterkommere fra både Afrika og Portugal.

På restaurantene får du
fersk og deilig sjømat. Her
Carpaccio av tunfisk på
restaurant Barracuda. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Øyas sterke kvinner
hylles på de mange
veggmaleriene. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Vi hører det tydelig i språket, men smaker det også når vi besøker Santa Marias beste bakeri, Pão Quente. Her er de søte og kremete pastel de nata-kakene like gode som de som ble oppfunnet i Lisboa i 1837.

Denne himmelske munnfullen leder oss videre til en spesiell opplevelse lenger ned i gaten: den blåmalte Nazariem-kirken, som hver søndag åpner dørene for en gospelgudstjeneste for alle.

Fiskerkonene i
det kapverdiske
samfunnet har ofte
sin egen butikk. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Mornasangeren Cesária Évora
hedres på denne husveggen. Hun
bidro sterkt til å gjøre Kapp Verdes
musikk kjent internasjonalt. FOTO: Elsebeth Mouritzen

Sanddyner på Boa Vista –
formet av vinden og sand
fra Sahara, et ørkenlandskap
midt i Atlanterhavet. FOTO: Unsplash