HAAG, NEDERLAND (Dagbladet): I et høyt, hvitt og moderne bygg i Haag – bak EU-medlemslandenes flagg – sitter to norske representanter hos Eurojust. 

Rudolf Christoffersen og Knut Jostein Sætnan ønsker Dagbladet velkommen opp i 2. etasje i Eurojust-bygget. Her sitter de side om side med land som Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Slovakia, Finland og USA. 

Det er kort vei til samarbeid når noe alvorlig skjer – et samarbeid som har blitt viktigere og viktigere i en tid med grenseløs kriminalitet.

Hvert år har det blitt satt rekord i antall norske saker, og det er ventet at utviklingen fortsetter inn i 2026. 

– Nå står vi jo midt i stormen av utviklinga som skjer. Før så har vi hatt utviklinga med «crime as a service». Det vi ser nå er «violence as a service», hvor det er rekruttering og løfte om penger og det utføres til og med drap gjennom en sånn kjede. Den spesialiseringen man ser, den arbeidsfordelingen, det er nytt, forklarer Sætnan.

Dette gjør den norske desken hos Eurojust

Den norske desken ved Eurojust (LP-NO) består i dag av statsadvokat Rudolf Christoffersen og politiadvokat Knut Jostein Sætnan. 

De må være tilgjengelig døgnet rundt, alle dager i året, og må ta imot alle henvendelser som dukker opp.

Koordinering og samarbeid

LP-NO spiller en nøkkelrolle i å koordinere det rettslige samarbeidet mellom Norge og andre land. Dette innebærer blant annet tilrettelegging for utveksling av bevis, samkjøring av etterforskning, og felles aksjonsdatoer. I tillegg bistår LP-NO med inngåelse av JIT-avtaler, rettsanmodninger, og innhenting av bevis i hastesaker. 

Effektiv saksbehandling

Ved å ha direkte kontakt med representanter fra andre land kan LP-NO bidra til å fremskynde rettsanmodninger og gi praktiske råd for innhenting av bevis. Dette sikrer riktig kontaktinformasjon og gjør prosessene mer effektive.

Innhenting av rettsinformasjon

Utenfor konkrete saker kan LP-NO også bistå med å innhente informasjon om lovgivning i andre land, samt undersøke hvordan ulike problemstillinger løses der. Dette bidrar til å redusere saksbehandlingstiden og sikrer at forespørsler når riktig instans. 

Kilde: Kripos / Dagbladet

Vis mer
Vis mindre

– En ny situasjon

I forbindelse med at politiet etterforsker flere saker der norske barn har påtatt seg voldsoppdrag på bestilling fra kriminelle nettverk – og ser mot Foxtrot i Sverige – har debatten om «svenske tilstander» fått fart på seg i Norge.

En Europol-rapport fra i fjor har kartlagt 821 kriminelle nettverk som truer store deler av Europa, og 75 prosent av dem er aktive i flere land. Mange av dem er involvert i flere typer kriminalitet, som hvitvasking, narkotikainnførsel og svindel.

NORGES MENN: Rudolf Christoffersen (t.v.) og Knut Jostein Sætnan utgjør den norske desken – LP-NO – hos Eurojust. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet

I Europa ser man en tendens av at tradisjonelle organiserte grupperinger benytter seg av teknologi for å begå svindel og bedragerier, forklarer Sætnan – og at dette også har vært rettet mot Norge.

– Før var det et stort gap mellom de som har digital evne og de som har kriminell vilje. De var ikke alltid hånd i hånd. Men for eksempel AI har bygd ned det kriminelle gapet, sånn at den digitale evnen er lett tilgjengelig også for dem med sterk kriminell vilje. Det utfordrer ganske mye og skaper en ny situasjon.

Christoffersen legger til: 

– Kompetansebygging for å møte den type utfordringer, jobbes det mye med her. 

Selve kriminalitetsbekjempelsen foregår lokalt i Norge, men Eurojust har tatt ansvar for fasilitering og kompetansebygging for bekjempelse av grenseoverskridende kriminalitet – og den norske desken er på mange måter som en brobygger mellom Norge og andre land. 

– Omtrent all kriminalitet er jo profittmotivert. Den store utfordringen for politiet og påtalemyndigheten har ofte vært å få tak i utbytte av den straffbare virksomheten. Det jobbes det en god del med her nå, blant annet ved å signalisere til de europeiske landenes myndigheter at det er et sterkt ønske om bedre systemer og høyere prioritet på det å frata kriminelle utbytte av straffbar virksomhet, sier Christoffersen.

2000 saker om kriminelle nettverk

Christoffersen er tidligere statsadvokat i Vestland, mens Sætnan har fartstid som politiadvokat i Oslo-politiet og i Kripos, samt Nasjonalt cyberkrimsenter (NC3).

Norge, som ikke er medlem av EU, får ha en liaison prosecutor hos Eurojust – en rolle Christoffersen har hatt siden 2023. I 2015 ble den norske desken utvidet med to, og Sætnan kom inn i fjor. 

EUROJUST: Eurojust ligger i Haag i Nederland, ikke langt fra Europol – som de samarbeider tett med. Foto: Peter Dejong / AP / NTB

I 2024 hadde Eurojust nesten 13 000 saker, 2258 av dem omhandlet kriminelle grupper.

– Det er veldig mange isolert sett, og sier noe om hvor mange kriminelle grupperinger vi egentlig har i Europa, og vi vet at veldig mange av disse også opererer i Norge.

– Dere som sitter her og er tett på kriminalitetsbildet i Europa, ble dere overrasket over det som nå har skjedd i Norge eller var det en ventet utvikling? 

– Det perspektivet er kanskje mer preget av at jeg har vært i Kripos i så mange år og jobbet med organisert kriminalitet. Men du skal gjøre det veldig uattraktivt å være kriminell i Norge for at det som rammer Sverige, ikke skal treffe oss. Så om jeg skal være litt frampå, er det på mange måter en varslet katastrofe, sier Sætnan.

For å stoppe utviklingen, peker de på at kriminaliteten må etterforskes og straffeforfølges. 

– Jo mer man lykkes med kriminaliteten og ikke blir tatt, man sitter igjen med utbytte og ting får fortsette, jo mer vil kriminaliteten vokse. Det har vi mange eksempler på gjennom mange år, sier Christoffersen.

BLE UTVIDET: Den norske desken ved Eurojust ble utvidet med to personer i 2015. Rudolf Christoffersen har vært liaison prosecutor siden 2023. Knut Jostein Sætnan ble en del av LP-NO i fjor. Foto: Angelica Hagen / Dagbladet

Deler bevis

Eurojust forsøker å gjøre det lettere å straffeforfølge kriminaliteten som skjer på tvers av landegrenser, og dele erfaringer med ny type kriminalitet.

Det som ofte skjer, er at det avholdes et koordineringsmøte hos Eurojust hvor straffesaken blir presentert. 

I omfattende eller komplekse saker som medfører behov for etterforskning i flere land, kan landene bli enige om å opprette et felles etterforskningsteam – en såkalt JIT.

– Vi har mange saker med felles etterforskning med Sverige. Da kan man fritt utveksle bevis innad i denne JITen. Det er et veldig effektivt og viktig verktøy som brukes i veldig stor grad mellom EU-landene, forklarer Christoffersen.

De trekker fram Mosseskytingen som et eksempel:

28. november 2023 rykket politiet ut etter at en svensk mann ble skutt flere ganger i Moss. Politiet knyttet hendelsen til en blodig konflikt i det svenske kriminelle nettverket Foxtrot – og sendte derfor rettsanmodninger til Sverige for bistand. 

DRAPSFORSØK: Fire svenske statsborgere er i tingretten dømt for drapsforsøket ved Mossehallen i 2023. Foto: Terje Bendiksby / NTB

– Det man gjør på svensk side, når de får disse rettsanmodningene fra Norge, er at de plukker opp telefonen og ringer til sin svenske kollega her på Eurojust. Så tok denne svenske kollegaen kontakt med meg og jeg kontaktet de hjemme. 14 dager etter hendelsen hadde vi et møte i Oslo. Der ble vi enige om at Sverige må identifisere gjerningsmennene, og de skal pågripes og utleveres til Norge hvor saken skal retteføres. På kort tid var fire pågrepet, forklarer han. 

Denne uka ble de fire svenske mennene dømt for sine roller i drapsforsøket.

– I flere tilfeller har det vært en suksess. Norge har tradisjonelt vært noe mer tilbakeholdne med å delta i JITer, men som følge av regjeringens satsing mot kriminelle nettverk så er behovet vesentlig større enn det var for noen år siden. Vi satte ny rekord i signering av slike avtaler i fjor, og vi kommer til å tangere det i år, sier Christoffersen.