Martin Bech Holtes nye bok er fylt av konkrete forslag til hvordan norsk økonomi kan omorganiseres. Når Harald Magnus Andreassen vurderer boken på podkasten Ness, skiller han tydelig mellom to ting: Analysene av norsk økonomi, som han fortsatt mener er svake, og selve forslagene, som han mener er langt mer interessante og verdt å diskutere.
Det er gjennomgangen av disse forslagene som får ham til å gi boken en femmer på terningen – selv om han ikke kjøper premissene.
Bech Holte tar for seg fem store områder i boken: skatt på arbeid, kapitalbeskatning, subsidier, offentlige innkjøp og modernisering av offentlig sektor. Andreassen går gjennom hvert av dem med en blanding av støtte, skepsis og nyansering.
1. Lavere skatt på arbeid
Bech Holte argumenterer for et kraftig løft i yrkesdeltakelsen gjennom betydelig lavere skatt på arbeid. Han mener høyere arbeidsinsentiver vil få flere inn i arbeidsmarkedet, særlig blant unge og dem med lav lønn.
Andreassen deler ønsket om lavere skatt på arbeid, men ikke forventningen om at det vil gi det store arbeidsløftet.
– Jeg er enig i at skatten på lønn kan senkes. Men jeg tror ikke det fører til en eksplosjon i yrkesdeltakelse, slik han håper. Forskningen er ikke så klar på at det gir de store effektene.
Likevel mener han at penger brukt på skattestimuli kan være langt bedre anvendt enn dagens omfattende subsidier og støtteordninger.
– Pengene blir brukt bedre enn slik vi bruker dem nå.
2. Kapitalbeskatning: fra formue til eiendom
Et av de mest profilerte forslagene i boken er å erstatte formuesskatten med en bredere eiendomsskatt. Bech Holte mener dette vil være mer effektivt, mer rettferdig og bedre for økonomien.
Her står Andreassen nærmest helhjertet bak hovedtankegangen.
– Jeg har stor sans for forslaget. Jeg har hatt tilsvarende forslag, men med litt andre nyanser.
Men han går også lenger enn Holte. Særlig peker han på at Norge i dag kraftig subsidierer boligeiere gjennom rentefradrag og manglende beskatning av fordelen ved å bo i egen bolig.
– Vi har en ekstrem subsidiering av boligeiere. Både boligeiere og leietakere burde betale mindre skatt, men på en mer likebehandlende måte. Det vi har i dag er ikke logisk.
Andreassen understreker at endringer må skje gradvis, men at retningen er riktig: større vekt på eiendom, mindre på arbeid og kapital.
3. Kutt i subsidier: det enkleste grepet – og det mest opplagte
Når Andreassen blir spurt om hvilke forslag som er mest treffsikre, er han rask:
– Det enkleste er å gå løs på subsidier. Til næringslivet. Til landbruket. Til elbiler.
Han peker på at mange av dagens ordninger kostet lite da de ble innført, men har vokst til milliardbeløp uten grundig ny vurdering. Eksempelet han selv trekker frem, er elbilordningen.
– Der er allerede nå forslag om å redusere støtten betydelig. Og det skal fases helt ut i 2026. Det er snakk om flere titalls milliarder.
Han mener også at landbruket har fått en sterk økning i overføringer, og at mange næringsrettede støtteordninger er modne for revisjon.
Bech Holtes forslag om å kutte 200 milliarder i statsbudsjettet bygger i stor grad på å renske opp i slike ordninger. Andreassen mener prinsippet er riktig – selv om tallet er stort.
– Jeg tror folk liker å høre at det finnes store penger å hente. Men det er vanskelig å få til uten at noen føler det går ut over dem. Ingen kutter så mye uten smerte.
Han mener likevel at en gradvis prosess, der subsidiekutt brukes til å redusere skattene for alle, er økonomisk forsvarlig og politisk mulig.
4. Offentlige innkjøp: store ord, men uklart potensial
Et av Bech Holtes mest ambisiøse kapitler handler om hvordan staten og kommunene kan spare store summer ved å endre måten de kjøper varer og tjenester på. Bedre prosesser, mer konkurranse, smartere krav og mindre sløsing er blant forslagene.
Her er Andreassen mer avventende.
– Jeg er spent på innkjøpskapitlet. Det er riktig at det finnes potensial, men jeg er ikke sikker på at vi kan regne med full uttelling.
På papiret er gevinstene enorme. I praksis krever slike reformer koordinering, kompetanse og politisk mot, noe som ofte mangler i offentlig sektor.
Likevel mener han at Holte gjør rett i å løfte frem temaet, fordi det sjelden diskuteres utenfor fagmiljøene.
5. Forenkling og modernisering av offentlig sektor
Holte foreslår en omfattende modernisering av offentlig forvaltning, der teknologi, effektivisering og omorganisering står sentralt. Han argumenterer for at Norge kan spare store beløp ved å gjøre systemene mindre komplekse.
Andreassen støtter retningen, men understreker at mye av dette har vært på dagsorden i flere tiår.
– Det er mange ting han nevner som ikke er nye, men han skriver om det på en måte som gjør det mer konkret og diskuterbart.
Her er han mer opptatt av prosessen enn av tallene.
– Ikke alt gir den store gevinsten han anslår. Men diskusjonen er viktig. Og det har politikerne selv sett.
200 milliarder i kutt – mulig, men ikke uten kostnader
Holte lanserer et enkelt tall: 200 milliarder kroner i kutt over fire år. Ifølge Andreassen er det ikke urealistisk – men det krever tid og omstilling.
– Det tilsvarer fem prosent av verdiskapingen. Det vil ramme bedriftene som selger til staten, og omstillingen vil kreve tid. Gjør vi det for raskt, får vi store kostnader.
Han avviser ikke målet, men tempoet.
– Det gjelder å ikke slå ungen ut med badevannet.
Og han understreker at Norge ikke står i en krise som tvinger frem slike grep.
– Argumentet er ikke at vi mangler penger. Det er at pengene kan brukes bedre.
Høyrefløyen vil like boken – venstresiden vil tvile
Bech Holte forsøker selv å skrive en upolitisk bok. Det tror ikke Andreassen at han vil lykkes med.
– Jeg tror høyresiden vil lese boken med større begeistring enn venstresiden.
Grunnen er enkel: skattekutt og subsidiekutt harmonerer bedre med borgerlig økonomisk filosofi enn med den sosialdemokratiske.
Men Andreassen mener boken likevel har bred relevans.
– Han er en forsvarer av både velferdsstaten og et samfunn uten store forskjeller. Spørsmålet er hvordan vi organiserer det best.
Konklusjon: Interessante forslag – svake forklaringer
Mens han gir Bech Holtes nye bok langt høyere karakter enn den forrige, skiller Andreassen klart mellom diagnose og resept:
– Forslagene er vel verdt å diskutere. Men begrunnelsene halter.
Det er i forslagene – om skatt, subsidier, eiendom, innkjøp og modernisering – at Andreassen mener boken har sin styrke. Ikke i fortellingen om et Norge som angivelig er på vei i grøfta.
Men leserne får med seg et tydelig signal: Selv når Holte overdriver, peker han inn i debatter som Norge trenger.