Saken oppsummert
• Wenche og Tor Inge Havrevoll har brukt nesten 5 millioner kroner på å kjøpe to boliger i Nesflaten for å hindre at de blir fritidsboliger og for å tiltrekke barnefamilier.
• Nesflaten sliter med fraflytting og har kun 200 innbyggere, noe som truer eksistensen til både skole og barnehage.
• Mange distriktskommuner opplever lignende utfordringer med boligmangel, blant annet på grunn av at boliger brukes som hytter eller korttidsutleie.
• Flere kommuner, som Skjåk og Kvitsøy, har innført tiltak som prøvebo-ordninger, leie-til-eie og gratis skolemat for å tiltrekke unge familier.
• Tilgang til boliger, skole, barnehage og interessante jobber er avgjørende for å sikre tilflytting og stabil bosetting i distriktene.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
– Vi måtte gjøre noe for å få flere folk her. For det viste seg at det var ingen ledige hus for folk som ville komme og bo her, sier Wenche Havrevoll.
Derfor har hun og mannen Tor Inge Havrevoll kjøpt to hus som kom for salg der de bor i bygda Nesflaten i Suldal kommune.
– Vi kjøpte de for å hindre at husene ble til hytter. Hyttefolk er velkomne, men ikke hvis det går på bekostning av fastboende.
Wenche og Tor Inge Havrevoll bor i det øverste huset med grønn dør. Det røde huset var det første de kjøpte. Nylig kjøpte de det gule huset.
– Av de siste fire husene som har vært til salgs har et gått til pendlerbolig, et har blitt til feriebolig og de to andre har vi kjøpt, sier Tor Inge Havrevoll.
Skole og barnehage kan bli nedlagt
Husene skal de leie ut, fortrinnsvis til barnefamilier. For Nesflaten, som ligger langs riksvei 13 i Suldal kommune på Sør-Vestlandet, strever med å holde oppe folketallet i likhet med mange andre steder i Norge.
Nå bor det rundt 200 personer i området.
I tillegg diskuterer politikerne i kommunen om skolen og barnehagen skal legges ned på grunn av for få barn og unge. I alt er det foreslått at tre skoler og en barnehage skal legges ned i kommunen.
Nesflaten ligger i Suldal kommune i Ryfylke, og har rundt 200 innbyggere med bygdene rundt.
Foto: /fakevikingmedia
– Vi trenger sårt barnefamilier, for hvis skolen og barnehagen legges ned ser jeg bare en utvikling. Jeg har vanskelig for å forstå at ungdommer som er i etableringsfasen vil bosette seg på Nesflaten hvis det ikke er skole og barnehage i bygda, sier Wenche Havrevoll.
Kommuner tar grep
I kompetansesenteret for distriktsutvikling, Distriktssenteret, har de i flere år sett at mange steder sliter med det samme dilemmaet som Nesflaten. Det mangler boliger selv om det blir færre fastboende.
Årsaken til det er mange:
- Boligen går i arv, og blir brukt som feriebolig
- Boligen blir beholdt som feriebolig selv om eierne flytter til nytt sted
- Kostnadene ved å bygge ny bolig er ofte høyere enn det boligen er verd ved et eventuelt salg.
- Boligen blir brukt til korttidsutleie for turister.
– Situasjonen er utfordrende for veldig mange distriktskommuner. Mangel på boliger er et hinder for rekruttering av arbeidskraft og kompetanse til stedet, sier direktør Marit Lofsnes Mellingen.
Direktør i Distriktssenteret Marit Lofsnes Mellingen
Foto: Ingeborg Grindheim Slinde / NRK
Men nå er noe i ferd med å skje.
– Vi ser at stadig flere kommuner ønsker å ta tak og gjøre noe med et dårlig fungerende boligmarked. Det er flere kommuner godt i gang med.
Det gjelder blant annet for Skjåk, Åseral, Grue, Kvitsøy og Suldal.
Åseral kommune
Åseral kommune: – Vi er på bygde-Tinder
– Vi vil gjerne ha tilflytting av unge. Derfor er vi på Freysta, også kalt bygde-Tinder, sier kommunaldirektør i Åseral kommune Kåre Einar Larsen.
Kommune tilbyr gratis SFO, gratis varm skolemat og gratis mat i barnehage. I tillegg har kommunen tilskuddsordninger for folk som vil bygge.
– Vi vil ha en jevnere aldersfordeling. Så vi jobber med at unge skal komme hjem og etablere seg her.
Even Lusæter / NRK
Skjåk kommune: – Vi tilbyr leie til eie
For snart to år siden startet Skjåk kommune med prøvebo.
Fire boliger ble bygd for at unge og barnefamilier med interesse for å flytte til Skjåk, kunne leie bolig inntil tre år.
– Allerede etter tre måneder var alle boligene opptatt, sier fungerende næringssjef Kristin Smågård.
Tre av familiene har nå kjøpt seg boliger.
– Interessen er fortsatt stor, og det kommer folk uten tilknytning til Skjåk.
Grue kommune
Grue kommune: – Folk ønsker seg til et sted hvor det skjer mye
Svullrya er senteret på Finnskogen, og var lenge preget av fraflytting og eldre befolkning.
Men i 2017 markerte et folkemøte starten på et stedsutviklingsprosjekt som har fått liv i bygda. Nylig ble fem eldre hus solgt. Og i slutten av slutten av oktober åpnet Norsk Skogfinsk museum.
– Museet er viktig, men folk ønsker seg til sted hvor det skjer mye, sier prosjektleder Anita Sæthre Goplen.
Øystein Otterdal
Kvitsøy kommune: – Alle som har prøvebodd har blitt værende
I Norges minste kommune i areal, har befolkningen økt jevnt og trutt de siste årene. Fra 516 i 2022, til 579 i 2025 viser tall fra SSB.
– Vi har hatt prøvebo i flere år, og det har vært et kjempe-vellykket prosjekt, sier ordfører i Kvitsøy Kjell Andre Nordbø.
Alle som har benyttet seg av ordningen, bor fortsatt i kommunen.
– Det har vært vesentlig at vi har hatt ledige tomter og boliger til salgs.
– Kommunene må tenke litt nytt rundt hvilken rolle de selv skal ha for å få et boligmarked til å fungere. Det kan være å være med å dele risikoen ved å bygge nytt, og ta grep for å regulere korttidsleiemarkedet.
Bygger rekrutteringsboliger
I Suldal driver lokale investorer Nesflaten Eiendom. Nå bygger de tre leiligheter i bygda fordi kommunen vil ha rekrutteringsboliger.
– Vi har lenge hatt lyst til å bygge leiligheter på Nesflaten. Men det var for dyrt å bygge selv. Nå går vi i beste fall i null, sier medeier Torstein Mikal Brattland.
To av leilighetene har kommunen kjøpt, og den siste skal eiendomsselskapet leie ut selv.
Nesflaten Eiendom bygger hus med tre leiligheter på Nesflaten.
Foto: Åse Karin Hansen / NRK
– Vi håper det kommer unge folk som liker seg på Nes. Det er en fantastisk plass med trivelige folk.
– Hva tenker du om Havrevoll som har kjøpt to boliger for utleie til barnefamilier?
– Rundt 40 prosent av husene her er hytter eller fritidsboliger. Nå er det flere ungdommer som sier de vil flytte tilbake, men det er ikke hus, sier Torstein Mikal Brattland.
Foto: Åse Karin Hansen / NRK
– Jeg synes det er kjempebra fordi det er for mange hus som blir hytter på Nesflaten. Jeg kunne tenkt meg å gjøre det selv, men har ikke økonomi til det.
Bedre enn ingenting
I Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) har de tro på at tiltakene i Suldal kan hjelpe noe.
– Det er ikke opplagt at det vil bidra til en stor økning i flyttestatistikken. Det vil i så fall være avhengig av andre forhold, men tilflyttingen blir likevel større enn den ellers ville ha vært, sier fagdirektør Rolf A. Røtnes.
Det er flest unge folk som flytter mellom regionene. Og da er det særlig tre ting som må på plass ifølge Røtnes:
- Interessant jobb
- Tilgang til spennende og interessante aktiviteter utenom arbeidstid
- Nærhet til venner og familie
– Hva betyr det for bosettingen at det er skole og barnehage i nærheten?
Fagdirektør Rolf Røtnes i Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA)
Foto: Hedvig Bjørgum
– Nærhet til skole og barnehage er opplagt viktig for alle som har barn. Blir avstanden til skole større, må andre forhold være viktig nok til at de blir boende.
Har fortsatt tro
Ennå er det ikke bestemt om skolen og barnehagen på Nesflaten skal legges ned. Men barnehagen har fire barn og skolen tolv elever. Det er under kravet kommunen selv har satt for å opprettholde skole og barnehage.
Wenche og Tor Inge Havrevoll er klar på at det trengs flere barn på Nesflaten for at skolen og barnehagen skal bestå i bygda. Det tror de skal ordne seg.
– Vi regner med at det kommer flere, fordi det skal skje veldig mye fremover med blant annet kraftutbygging. Men det må være hus å bo i. Er det hus, burde det være mulig å få noen til å flytte hit, sier Wenche og Tor Inge Havrevoll.
Publisert
23.11.2025, kl. 11.17