London (Khrono): Stadig flere britiske universiteter sliter økonomisk og må kutte i både folk og studier for å holde seg flytende. 

Ifølge fagforeningen Universities and College Union (UCU) har eller vil 15.000 ansatte miste jobben i løpet av året. 

4000 studieemner blitt lagt ned bare i år, viser en oversikt fra Times Higher Education.

— Vi ser en pågående ødeleggelse av høyere utdanning i Storbritannia. Det økonomiske systemet for høyere utdanning har feilet, sier UCU-president Maria Chondrogianni da Khrono møter henne på organisasjonens hovedkontor i London.

Bilde av O'Hara der han har på seg en grå genser med glidelås. Han myser mot kamera.

Professor ved Oxford Brookes universitetet Glen O’Hara beskriver den økonomiske situasjonen for britiske universiteter som en ekte krise.
Privat

— Den økonomiske situasjonen for høyere utdanning er et sted mellom veldig dårlig og forferdelig, sier professor i moderne historie ved Oxford Brookes Universitetet Glen O’Hara til Khrono. Hans spesialfelt er den britiske regjeringens økonomiske og sosiale politikk.

Onsdag 26. november legger den britiske regjeringen fram neste års statsbudsjett, som vil kunne få stor betydning for høyere utdanning.

Nedbemanning og underskudd

124 universiteter har varslet at de går med underskudd. Dette utgjør 45 prosent av universitetene, ifølge en rapport fra Office for Students. 

Over 100 universiteter har sagt at de vil redusere antall ansatte. For universitetet i Lancaster utgjør det én av fem ansatte, og ved Universitetet i Edinburgh vurderer de å kutte hele 1800 ansatte, opplyser UCU.

Totalt har britisk akademia rundt 3 millioner studenter og 250.000 ansatte.

Dette er en ekte krise.

Professor i moderne historie ved Oxford Brookes universitetet Glen O’Hara

Det er tre hovedgrunner til det økonomiske uføret høyere utdanning i Storbritannia har havnet i, mener professor O’Hara.

  • Det økonomiske systemet er hovedsakelig er basert på skolepenger. 80 prosent av universitetenes inntekter er betalt av studentene.
  • Manglende inflasjonsjustering i studieavgift for britiske studenter siden 2012.
  • Universitetene er altfor avhengige av skolepenger fra utenlandske studenter. Nedgangen i internasjonale studenter på grunn av restriktiv innvandringspolitikk har derfor rammet ekstra hardt.

Universitetet i Edinburgh har varslet en voldsom nedbemanning.
Copyright (c) 2016 Spiroview Inc/Shutterstock

Mistet en tredjedel av realinntekten

I England og Wales utgjør studentenes skolepenger hovedinntektskilden for universitetene. 

FAKTA

Britisk høyere utdanning

  • Høyere utdanning i Storbritannia er delt inn i fire ulike nasjonale systemer: England, Skottland, Wales og Nord-Irland. 
  • De fire har ulike systemer for skolepenger, studentstøtte og offentlig støtte. 

Siden 2012 har det vært satt et tak på hvor mye universitetene kan ta i skolepenger per student nasjonalt. Offentlige midler har heller ikke økt det siste tiåret og utgjør rundt 12 prosent av inntektene, ifølge en oversikt fra det britiske parlamentet. 

Inntektene har derfor ikke økt i takt med inflasjonen. 35 prosent av institusjonenes realinntekter har forsvunnet det siste tiåret. 

Dette har ført til at universitetene i England har tapt inntekter per britiske student på grunn av inflasjonen, ifølge beregninger fra Universities UK. 

Noe av det som har holdt mange av universitetene flytende, er økte inntekter fra internasjonale studenter.

Kjemper om studentene

— Det snakkes ofte om kriser i mediene. Dette er en ekte krise. Mange ansatte har mistet jobben. Det kuttes i studietilbud og studentstøtte, sier professor Glen O’Hara.

Det er få direkte oppsigelser, men det er svært mange som blir oppfordret til å gå av med tidlig pensjon, og midlertidige stillinger blir ikke erstattet. 

Universitetenes avhengighet av studentinnbetalingene fører dessuten til uheldig konkurranse, mener han.

— Universitetene kjemper om studentene. Dette taper de mindre prestisjefulle universitetene mest på, selv om de kan by på svært god utdanning, sier O’Hara.

Prestisjeuniversiteter med høy forskningsaktivitet hadde hele 10 prosent vekst i antall studenter i fjor.

Vil skattlegge inntekter fra utenlands­studentene

I midten av oktober presenterte regjeringen en rekke forslag til endringer innen høyere utdanning i den offentlige utredningen Education and Skills White Paper. Målet er å gjøre universitetene mer tilgjengelige og rettferdige. For universitetene inneholder utredningen både gode og dårlige nyheter. 

Det jubles for forslaget om at studieavgiften skal kunne inflasjonsjusteres fremover. Tilsvarende advarer flere sterkt mot forslaget om skattlegging av inntektene fra de internasjonale studentene. Skatten på 6 prosent skal brukes til å finansiere støtteordninger til britiske studenter fra lavinntektsfamilier.

Hva som blir fasiten, får de vite når den britiske regjeringen legger fram statsbudsjettet onsdag. 

Professor Glen O’Hara tror den varslede skatten for utenlandsstudenter kan komme til å spise opp inntektene fra neste års inflasjonsjustering av skolepengene for britiske studenter.

— Dessuten vil dette øke konkurransen om studentene ytterligere. Noe som igjen vil gå mest utover universitetene med minst prestisje, sier han.

Flere av de største universitetene har foreslått et tak for skatten eller en fastpris per student. Om forslaget om 6 prosent innføres, vil det ta en stor jafs av deres budsjetter. 

Mulig streik

— Å øke skolepengene i tråd med inflasjonen vil bare være et plaster på den fortsatt uholdbare situasjonen, sier Chondrogianni i UCU. 

Hun peker også på den restriktive innvandringspolitikken overfor utenlandsstudenter, som har ført til at langt færre utenlandske studenter kommer til Storbritannia.

— Om de nå også innfører skatten på utenlandsstudentenes studieavgift, så vil det være en stor byrde for universitetene. De ønsker å tiltrekke seg talenter, men oppfører seg fiendtlig overfor alle som ikke er britiske, sier Chondrogianni og legger til: 

— Denne offentlige utredningen var virkelig en tapt mulighet for reel endring.

UCUs viktigste kampsak er å bedre jobbsikkerheten for ansatte i akademia for å unngå at flere stillinger blir kuttet. 

I tillegg pågår det lønnsforhandlinger med arbeidsgiverforeningen. UCU truer med streik om det ikke kommer et bedre tilbud på bordet i tråd med inflasjonsutviklingen. 

— Det siste tiåret har ansatte i akademia hatt en 25 to 35 prosents nedgang i realinntekten, som kommer på toppen av nedgangen som har vært årene før det. Svært mange av foreleserne er timebetalt, og blant dem får 90.000 lønn som er langt under fattigdomsgrensen, sier Chondrogianni.

Kan bli nødvendig med sammenslåinger

Mange etterlyser et mer bærekraftig økonomisk system for britiske universiteter, men lite tyder på at det vil komme med årets budsjett.

— Det er riktig å ha noe studentbetaling, men i dag er det ikke den riktige fordelingen. En større andel bør komme fra statsbudsjettet, sier professor O’Hara.

Briter bruker ofte opp til 40 år på å tilbakebetale studielånet sitt. 

Universitetene leter med lykt og lupe etter hvordan kostnadene kan kuttes og inntjeningen kan økes. Løsningene det pekes på er blant annet mer samarbeid mellom universiteter og felles løsninger, samt tjenester som kan selges til det private markedet. 

Om ikke den økonomiske situasjonen bedrer seg kan det for noen universiteter i verste fall bli aktuelt med sammenslåinger. Dette har allerede begynt å skje. 

Tidligere i år annonserte Kent universitetet og Greenwich universitetet at de fra høsten 2026 vil operere under samme ledelse selv om de fortsatt vil bevare sine eksisterende navn og campuser, ifølge International Business Times.

Utdanning ved Greenwich Universitetet i London vil fra høsten 2026 ha felles ledelse med Kent universitetet for å redde økonomien.
University of Greenwich

— For hvert pund som investeres i høyere utdanning, får man 14 pund tilbake. Likevel velger regjeringen å ikke prioritere høyere utdanning i det hele tatt, sier UCU-president Maria Chondrogianni.

Verre før det blir bedre

Professor Glen O’Hara tror økonomien til de britiske universitetene må bli verre før den kan bli bedre.

En moderne bygning med store glassfasader som lyser opp i mørket

Dundee universitetet i Skottland gikk med 830 millioner norske kroner i underskudd.
John Lord/Wikimedia commons

— Det er en dyster stemning. Jeg tror vi vil se enda flere oppsigelser og nedlegginger av studieemner. Universitetene vil gjøre alt for å ikke gå konkurs. Selv om vi kanskje vil se det også, slik som vi allerede har sett ved Dundee universitetet i Skottland.

Khrono har tidligere skrevet om det skotske universitetets enorme underskudd. 

Likevel er O’Hara sikker på at universitetene vil bestå.

— Vi har vært gjennom lignende perioder før, som på begynnelsen av 80-tallet. Vi må prøve å tenke på hva vi kan bevare. Britiske universiteter er i verdensklasse og en viktig verdi for hvordan landet er ansett i verden, understreker han.