Det er få tider av året da vi nordmenn er like opptatt av tradisjoner og mat og drikke som i jule og førjulstiden.

julebrus er definitivt ikke noe unntak fra dette, og engasjementet og meningene er ofte sterke.

De fleste sverger til et bestemt merke. Og mange er dessuten ganske bestemt på at det er den originale varianten med sukker som er den ekte og mest foretrukne.

Men hvor store er smaksforskjellene egentlig?

Sannheten er forskjellene mellom de ulike variantene er mindre enn det man kanskje skulle tro, avslører en stor vitenskapelig test.

Les også: Nidar-eier med dårlig nytt om sjokoladeprisene

NØYAKTIG: Mats Carlehøg sjenker opp 40 milliliter med julebrus.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Interessant funn om søtsmaken

Det er Nofima som har gjort testen for Nettavisen, og denne ble først publisert i 2024. Men siden julebrus-variantene er de samme i år, er resultatene fortsatt like aktuelle.

12 populære julebrus er med i testen. Profesjonelle smaksdommere har vurdert dem etter ti ulike smaker.

Og særlig når det gjelder søtsmak og kunstig søtsmak er resultatene interessante.

Og kanskje kan resultatene være med på å forklare hvorfor salget av sukkerfri julebrus ikke tar av. Slik det har skjedd med all annen brus.

DOMMERNE: På den andre siden sitter dommerne og tar imot prøvene. De skal smake helt uforstyrret.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Sukkerfritt stopper opp

Ferske tall Nettavisen har fått fra Ringnes viser nemlig at andelen sukkerfri julebrus bremser opp.

Tallene gjelder landets desidert mest solgte, Hamar og Lillehammer julebrus. Det første året den sukkerfrie varianten kon var andelen sukkerfritt sju prosent.

Så har andelen økt jevnt til 2023 da sukkerfriandelen var oppe i 46 prosent. Må så sa det stopp. For året etter, i 2024, var også andelen på 46 prosent. Mange tviholder altså fortsatt på sukkervarianten.

Når det gjelder annen brus Ringnes lager er andelen sukkerfritt helt oppe i 87,2 prosent, viser de siste tallene fra 2024.

Tror på mer skukkerfritt

Ringnes og julebrussjef Victoria Marie Vatne tror sukker-julebrusen holder stand, mye fordi julebrus er en kategori som er sterkt knyttet til tradisjoner og følelser.

– Mange vil derfor ha brusen sin akkurat slik den alltid har vært og noen unner seg da den sukkerholdige varianten, sier hun og legger til:

– Når det er sagt, den sukkerfrie varianten til Hamar og Lillehammer julebrus nærmer seg en markedsandel på 50 prosent, som er høyt etter bare ni år på markedet, sier Vatne.

Selv om andelen sukkerfri stod på stedet hvil i fjor, tror hun på at veksten vil fortsette.

PRØVER MED LOKK: Mats Carlehøg og Tina Christensen gjør prøver klare.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Hamar og Lillehammer på bunn og topp

Men kanskje årsaken til at ikke flere bytter til sukkerfritt rett og slett kan være at de liker den med sukker best. For når det gjelder kunstig søtsmak skiller den sukkerfrie seg ut som den med mest intens kunstig søtsmak av alle de 12 julebrusene.

Samtidig er Hamar og Lillehammer sin med sukker, den med minst kunstig søtsmak av alle de 12. Hamar og Lillehammer sine to varianter er med andre ord i hver ende av skalaen.

Les også: Kiwi og Rema innfører priskrig-rasjonering

Dommerne har brukt en skala fra en til ni, der ni betyr tydelig intensitet i smaken, mens en betyr ingen intensitet i smaken.

Kunstig søtsmak:

  • Hamar og Lillehammer med sukker: 3,22 av 9
  • Hamar og Lillehammer uten sukker: 5,93 av 9

Fargeløs smaking

Testen starter med at ni glass blir sirlig fylt med nøyaktig 40 milliliter i hvert av dem. Et glass til hver smaksdomme. På toppen setter testansvarlig Mats Carlehøg et plastlokk.

Her skal ikke duften fra de ulike glassene kunne forstyrre smaksopplevelsen når ni profesjonelle smaksdommere skal gjøre jobben sin.

– Her kan vi endre farge på lyset, sier Carlehøg.

Han har tatt oss med til båsene der dommerne skal smake seg gjennom julebrus-utvalget. De sitter i små båser, og lyset i rommet kan endres fra blått til grønt og til rødt.

UPÅVIRKET: De hadde på rød farge i rommet når de testet slik at ikke brusens farge skulle kunne påvirke. De har også muligheten til å ha på grønt eller blått lys.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Les også: Janne-Berit (44) sparer 6000 kroner: – Det er halve prisen

Denne gangen brukes det rødt lys for å kamuflere fargen på julebrusen.

– De skal bare vurdere smaken, og ulik farge på brusen kan ellers påvirke, og det ønsker vi ikke, sier han.

12 julebrus i testen

Ni profesjonelle sensoriske dommere har vurdert julebrus fra:

  • Hansa
  • Solo Super
  • Christianssands Bryggeri
  • Berentsens
  • Rudolf og nissens
  • Dahls
  • Grans

Hvilken brus er din favoritt? Gi din stemme nederst i saken

Hamar og Lillehammer er det mestselgende julebrusmerket, og derfor har vi testet både varianten med og uten sukker.

TESTET: Disse var med i testen.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Les også:

I tillegg er kjedenes egne merkevarer med:

  • Coop julebrus fra Coop
  • Prima fra Rema 1000
  • Julebrus som selges i alle Norgesgruppen sine butikker: Meny, Kiwi, Spar og Joker.

Samlet er det sju røde og fem brune julebrus med. Fire av dem er med sukker og resten er sukkerfrie. De fleste er brus på plastflaske, to er på boks og en på glassflaske.

Se alle resultater lenger ned

Brus i en luke

Ingenting er overlatt til tilfeldighetene i denne testen. For eksempel blir ikke testprøvene nummerert fra en til 12. Det kan påvirke resultatet. Prøvene får tresifrede nummer som 757 og 625.

I tillegg får de ni super-smakerne servert brusen i forskjellig rekkefølge. Ingen skal ha fordelen eller ulempen av å komme først eller sist.

For at dommerne ikke skal bli forstyrret av noe får de glassene med brus servert gjennom en luke.

SERVERING: Testansvarlig Mats Carlehøg setter testprøver fram. Dommerne sitter på den andre siden av veggen.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

Hele testen tar to timer å gjennomføre, for det må selvsagt legges inn pauser, der test-ekspertene kan rense ganen med vann og kanskje en kjeks.

Les også: Full priskrig: – Vi justerer våre priser umiddelbart

Så er fasit klar. Og den viser at det er til dels ganske betydelige forskjeller.

Kuletyggis og tuttifrutti

– Noen julebrus hadde smak av såpe og parfyme, sier Vicky Berg.

– Jeg synes noen av dem hadde en klar plast-smak, sier Malin Sommerseth.

Begge to har nettopp smakt seg gjennom 12 ulike julebrusvarianter. Og Malin og Vicky er ikke noen hvem som helst.

De er sensoriske dommere og profesjonelle smakere hos matforskningsinstituttet Nofima. De har evner og er trent til å kunne skille smaker fra hverandre langt mer presist enn det du og jeg klarer.

– Det skummet veldig i munnen, det er veldig syntetisk. Den smaken setter seg i munnen, sier Mette Skarland. Hun er blant smaksdommerne.

– Det var nesten vanskelig å få smaken ut igjen, sier hun.

Dommerne noterte seg ellers at flere julebrus hadde en sterkt tuttifrutti-smak og noen smakte kuletyggis.

DOMMERNE: Mette Skaland, Vicky Berg og Malin Sommerseth var blant de ni sensoriske dommerne som vurderte 12 julebrus-typer.
Foto: Erik Molland (Nettavisen)

– Kjente dere noen ekte smaker i det hele tatt?

– Det var kryddersmaker: Vanilje og nellik, sier de tre dommerne.

Men ikke all vaniljesmaken var av det gode slaget.

– Det var en som smakte litt dårlig vaniljestang, litt besk, sier Mette Skaland.

Slik ble testen gjennomført

Julebrus smaking Nofima sitt profesjonelle smakspanel 4. desember 2024

Prøver ble tatt rett ut fra frysen og servert til smaksdommerne. Målt tempertaur ved bedømmelse var + 10-11 °C. Dommerne fikk servert 40 ml brus i vinglass med et lokk av hvit beger på toppen.

Prøver ble bedømt i rødt lys slik at ikke fargen på drikken skulle påvirke bedømmelse av smaken.

Prøver ble vurdert i 4 omganger med 3 prøver i hver omgang. På så vi blir ikke smaksdommerne slitne og hver prøve blir bedømt på en rettferdig/lik måte gjennom forsøket.

Prøver er servert og bedømt i tilfeldig rekkefølge til smaksdommerne.

Prøver er vurdert på en skala som går fra 1 (ingen intensitet/smak av den egenskapen) til 9 (tydelig intensitet/smak av den egenskapen)

– Noen hadde en veldig vaniljesmak. Det kan bli bittert, sier Sommerseth.

– Jeg smakte på en som jeg tenkte kunne vært en cola-julebrus, sier Berg.

– Det var en som hadde gammel oksidert smak på, som gammelt syltetøy eller gammel saft, sier Skaland.

Ti egenskaper

Dommerne vurderer julebrusene etter en skala fra en til ni. En betyr ingen intensitet, mens ni betyr tydelig intensitet.

Disse smakene er vurdert:

  • Syrlig smak
  • Søtsmak
  • Sursmak
  • Bittersmak
  • Sitrussmak
  • Fruktsmak
  • Bærsmak
  • Kryddersmak
  • Emballasjesmak
  • Kunstig søtsmak

Julebrusen med den sterkeste kunstige søtsmaken er Hamar og Lillehammer sin lettvariant. Den som hadde minst kunstig søtsmak var også Hamar og Lillehammer, men da sukkervarianten.

Ni av de 12 julebrusene kom fra plastflasker, en fra glass og to fra boks. Det var ganske lav intensitet av emballasjesmak.

Men et unntak var Grans som hadde klart sterkest intensitet av emballasjesmak.

Solo Super hadde sterkest intensitet på bærsmak, Dahls hadde sterkest fruktsmak, mens CB hadde sterkest sursmak.