Debatt, EU | Norge mot EU

AU! Du kan høre smerteskriket fra norsk næringsliv etter at EU tirsdag innførte beskyttelsestiltak mot import av ferrolegeringer fra Norge. Ifølge Norsk Industri står denne eksporten for årlige inntekter på mer enn 20 milliarder kroner og når den begrenses kan det føre til tap av mer enn 2.500 arbeidsplasser.

Nordland er blant de fylkene som kan rammes hardest. Mo Industripark er Nord-Norges største og de 100 bedriftene der – med sine 3.000 ansatte – lever mer eller mindre av leveranser til smelteverksindustrien. Tiltakene fra EU rokker ved hele grunnlaget for industrien i Rana, sier administrerende direktør i industriparken Bjørn Ugedal til NRK Nordland.

EUs tiltak er tredelt; toll, kvoter og minstepriser. Norge får en kvote på 75 prosent som fremdeles kan importeres uten toll. De resterende 25 prosenten må det betales toll på. Og EUs setter en minstepris på ferrolegering som er klart høyere enn dagens markedspris.

EUs mål er å gjøre ferrolegering dyrere slik at deres egen industri kan konkurrere med billig import. Det gjør at også norske eksportører får høyere priser og blir prisene høye nok kan de faktisk tjene mer enn i dag. Det er årsaken til at Elkem-aksjen ikke gikk ned, men opp på Oslo Børs etter vedtaket.

Elkem som storeksportør av ferrolegeringer kan altså tjene på disse tiltakene, men de ansatte kan likevel bli tapere. For selv om Elkem tjener mer penger pr. tonn vil de eksportere færre tonn. Klarer de ikke å finne nye markeder for dette betyr det lavere produksjon og dermed behov for færre ansatte i Norge.

Det å finne nye markeder blir ikke lett. EUs tiltak er ledd i en større handelskrig startet av Donald Trump. USAs toll har rammet store produsenter av ferrolegering som Kina og Kasakhstan hardt. De har alt begynt å dumpe sine produkter i EU i stedet, noe som tvang EU til egne mottiltak. Som nå også rammer Norge.

Norge hevder at EØS-avtalen gjør at vi ikke kan behandles som Kina og Kasakhstan. EU er uenige. De viser til at Verdens handelsorganisasjon WTOs regelverk sier at handelstiltak som dette må behandle alle land likt. EØS-avtalen åpner også for at EU – og Norge – kan benytte toll for å beskytte egen produksjon.

De fleste eksperter på internasjonal rett synes å støtte EU her. Dessuten bruker Norge selv toll for å beskytte vårt landbruk mot import fra EU. Norge mener altså at det er i tråd med EØS-avtalen og da blir det unektelig litt rart å hevde at EU bryter avtalen når de bruker toll for å beskytte sitt næringsliv.

Selv om EØS-avtalen sikrer Norge fri adgang til EUs indre marked er den også klar på at det ikke bety at Norge er en del av EUs tollunion. Det var faktisk Norge som krevde dette, blant annet fordi vi da kunne bruke toll for å beskytte landbruket. At det nå er Senterpartiet som reagerer sterkest på EU-tollen grenser derfor til dobbeltmoral.

Senterpartiet vil at Norge skal svare ved å holde tilbake EØS-midler og gjøre norsk strømeksport dyrere. Det står i skarp kontrast til hva partiet mente da USA ila Norge straffetoll. Det var et mye mer alvorlig overtramp, en ren straff der EU har legitime behov for å beskytte egen industri. Men den gang advarte Sp-leder Vedum sterkt mot å slå tilbake med samme mynt, for ikke å provosere USA.

Det understreker også EUs problem, og litt av hvorfor tollen rammer Norge. For også EU la seg på rygg og tok imot Trumps toll uten mottiltak. Fordi USA er sterkest, EU svakere og Norge aller svakest. Og der ligger det mest bekymringsfulle i alt dette; det viser at vi er på vei fra en verden styrt av regler til en verden styrt av den sterkestes rett.

I en slik verden spørs det hvor lurt det er å hevne seg på EU, markedet for 70 prosent av vår eksport. I en tid der vi trenger flere sikkerhetspolitiske garantier enn de USA vil gi oss. Og ja, Norge er en energistormakt, men USA presser på for å få EU til å kjøpe mer amerikansk gass. Så tvinger vi EU til å velge mellom oss og USA er det ikke engang sikkert at gassen kan beskytte oss.

Det er heller ikke sikkert at det på lang sikt ville vært gunstig om EU ga oss fritak fra tollen. Det ville vært et klart brudd på WTOs spilleregler, og ville gjort det lettere for land som USA og Kina å bryte ned WTOs regelbundne verdenshandel. Det vil være ekstremt dårlig nytt for en for liten og åpen økonomi som vår.

At Norge ble inkludert i EUs beskyttelsestiltak var likevel ikke gitt. Det var uenighet mellom landene i EU, men til slutt vant behovet for å stå sammen. Europa dominerte tidligere verden, nå domineres Europa av USA og Kina. Men samlet utgjør Europa fremdeles en sterk økonomisk kraft. Som igjen gir sikkerhetspolitisk kraft.

Men skal den kraften utnyttes må Europa stå sammen, og det betyr i realiteten EU. Derfor vil vi framover se et EU som prøver å gå mer og mer i takt, også når det går ut over utenforland som Norge og Island. Dette har allerede ført til at Island innen 2027 skal gjennomføre en ny folkeavstemning om EU-medlemskap.

Norske EU-tilhengere mener det som nå skjer nødvendiggjør det samme hos oss. Men man skal som kjent være forsiktig med hva man ønsker seg og min magefølelse sier at en slik avstemning, la oss si i 2027, kommer til å ende med et nytt nei. I en tid med økende skepsis til eliter og byråkrati spørs det om å underlegge seg Brussel også frister et flertall av nordmenn.

Det betyr ikke at et medlemskap vil være feil. EØS-avtalen har tjent oss godt, men ble til rett etter at muren falt, Russland skulle bli våre venner og regler skulle styre verden. I en tid med handelskrig, tollmurer og den sterkestes rett spørs det om det er mulig å forholde seg så nøytral, eller om vi bare må velge hvilken mur vi skal søke beskyttelse bak. Uansett hvor smertefullt det blir.