I november strammet EU ytterligere inn på visumreglene for russiske statsborgere – noe de allerede har gjort ved en rekke anledninger etter Russlands fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

7. november stanset Europakommisjonen utstedelse av flerreisevisum til Schengen-området, som også omfatter Norge.

Endringen er en av svært mange innstramminger mot russiske borgere i EU. Norge stanset i 2024 helt muligheten for russiske borgere som vil reise til Norge som turister. 

De få unntakene gjelder russere med nær familie i Norge, og russere med arbeids- og studietillatelse i andre Schengen-land.

Skal man ha innreisevisum til Schengen etter den siste innstrammingen, må man søke nytt visum fra gang til gang. Dette er allerede en svært omstendelig prosess.

STRAMMES INN: For innehavere av russiske pass har det i lang tid vært svært vanskelig å komme seg inn i Schengen-området. Med den siste innstrammingen blir det for mange betydelig vanskeligere. Foto: AFP

Krass kritikk

De svært strenge visumreglene vanlige russere nå møter som følge av Vladimir Putin-regimets krig i Ukraina har høstet krass kritikk fra Russlands opposisjon.

Flere eksilerte opposisjonspolitikere som har mottatt lange fengselsdommer for å ha tatt offentlig til orde mot krigen i Ukraina, har kritisert Vesten for det de mener er en kollektiv avstraffelse av russere.

– EU må slutte å hjelpe Putin. Politikken bidrar i realiteten til å nøre opp under Putins propaganda om at Vesten hater russere. Ikke Putin, hans system, eller eliten, men alle russere, sier Anastasija Brjukhanova til Dagbladet.

Dagbladet møter Brjukhanova (32) og Leonid Andrukhov (36) i Oslo, der de nå befinner seg i forbindelse med et arrangement i regi av Den norske Helsingforskomiteen.

MISTER TRYGGHET: Flere russere med antikrigsholdninger som fremdeles ikke har forlatt hjemlandet har nå mistet en trygg fluktplan, mener Leonid Andrukhov og Anastasija Brjukhanova. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

De er begge tidligere folkevalgte for det nå bannlyste liberale opposisjonspartiet Jabloko, i henholdsvis St. Petersburg og Moskva.

Nå bor de i eksil i Tyskland.

– Russerne som reiser, de som har europeiske visa, er de mest europeiskorienterte i hele landet. Folk som vil reise til Oslo, Berlin, Roma eller Paris, føler seg forrådt, sier Andrukhov.

Dømt til fengsel

Brjukhanova ble i 2024 dømt til åtte års fengsel for å ha satt søkelyset på Russlands massakre av sivile i Butsja tidlig i invasjonen i 2022. Kort tid etter invasjonen rømte hun til Georgia, og deretter videre til Tyskland, der både hun og Andrukhov nå bor under humanitære visa.

Nettopp humanitære visa har blitt betydelig vanskeligere for russere å få i Europa.

Alt fra militærnektere til seksuelle minoriteter og opposisjonelle bor i titusener i tredjeland utenfor Russland – og EU – som Georgia, Armenia, Kasakhstan og Kirgisistan – og til en viss grad Tyrkia og Serbia.

Dagbladet er kjent med flere tilfeller av russiske dissidenter som har hatt store problemer med å få beskyttelse i Europa.

Blant disse er historier som militæravhopperen Vitalij, som ble mobilisert av Putin og sendt til fronten i Ukraina mot sin vilje, men som seinere klarte å flykte og rømme fra Russland.

Brjukhanova og Andrukhov reiste begge to først til Georgia da de forlot hjemlandet. De er enige om at slike tredjeland ikke er trygge for eksilrussere.

Og de trygge havnene i Europa blir stadig vanskeligere å nå. I august stanset Tyskland brått programmet som åpner for at russere med beskyttelsesbehov kan få opphold i landet, slik de to nå har fått.

Tryggheten borte

De to opposisjonspolitikerne er klare på at Vesten kunne gjort mer for de demokratiske kreftene inne i Russland, som motarbeider Putins regime.

– En ting er visum for dissidenter, journalister og aktivister som er i fare i Russland, sier Brjukhanova.

– For dem som fremdeles oppholder seg i Russland, er flerreisevisum det beste alternativet. De som har visum og pass, vet at de har et trygt sted å reise når politiet banker på døra. Nå er det slutt.

– Det var en trygghet i det, legger Andrukhov til:

– De kunne føle at de hadde et alternativ i et verste fall-scenario. I dag er de i større fare. Nå er alternativet å stanse aktivismen, eller å være klar for å gå i fengsel. Det er ikke mulig å fortsette arbeidet når fluktruta er fjernet.

Vanskelig

En russer Dagbladet har vært i kontakt med som er bosatt i Armenia, måtte i 2024 betale tilsvarende 2000 kroner for et seksdagers turistvisum til Italia da hun skulle i bryllup til et vennepar. 

For å i det hele tatt få time på den italienske ambassaden i landet, måtte hun periodevis ringe til dem flere hundre ganger daglig. 

Dagbladet kjenner hennes identitet, men har av sikkerhetshensyn valgt å anonymisere henne grunnet regelmessige besøk til familie i Russland.

Hun har ved flere tidligere anledninger fått innvilget turistvisa til EU-land.

– Jeg har ingenting imot strenge visumregler i seg selv. Det er opp til hvert enkelt land å bestemme, sier hun til Dagbladet.

– Men det som gjør meg virkelig sinna, er at korrupte russiske tjenestepersoner, og deres familier – som raner det russiske folk og ferierer i Europa – uten problem kan få både visum og oppholdstillatelse i europeiske land. Dette hykleriet kan jeg ikke forholde meg til.

Opposisjonsaktivistene Brjukhanova og Andrukhov kjenner seg igjen.

– Vi har hørt mange slike historier fra vennene våre. De er frustrerte, bekrefter begge to.

PST har lagt fram helt ferske bilder av pågripelsen av UiT-gjesteforskeren de mener er russisk spion. Video: PST

– Ikke spioner

Både russeren Dagbladet har vært i kontakt med i Armenia og de to opposisjonspolitikerne påpeker at de strammere visumreglene rammer skjevt.

Mange russere med reelle bånd til Kremls maktstrukturer og Putins krets reiser fremdeles fritt rundt i Europa, enten på diplomatiske pass eller under andre statsborgerskap.

– Slektningene til den russiske eliten har alle oppholdstillatelse eller europeiske pass, sier Brjukhanova.

EUs utenrikssjef Kaja Kallas viste i forbindelse med den siste innstrammingen i november til den økte trusselen for spionasje og hybridangrep fra russisk hold.

– Vi står foran dronekrenkelser og sabotasjeaksjoner uten sidestykke på vår jord, sier Kallas i en uttalelse 7. november.

Brjukhanova og Andrukhov mener hun bommer.

– Alle etterretningstjenester vet at spioner enten har diplomatiske pass, eller pass fra andre land, enten falske eller ekte, sier Andrukhov.

Brjukhanova viser til at flere av dem som har blitt tatt for sabotasjeoperasjoner på Russlands vegne i Polen, seinest i forbindelse med togeksplosjonen i november, har ukrainske pass.

– Det er utenkelig at en russisk spion skulle reise til den italienske ambassaden og søke om et flerreisevisum, sier Andrukhov tørt.

– Kollektiv skyld

Da Dagbladet i januar møtte Ilja Jasjin, en av de mest prominente personene i Russlands opposisjon, var også han tydelig på at Vestens stadige innstramminger overfor russere er urettferdig.

– Jeg vil at vestlige land skal gå bort fra ideen om kollektiv skyld for russere. Kollektiv skyld går rett inn i Putins narrativ. Han vil projisere sin personlige rolle i å starte denne krigen over på hele folket.

BER OM ALLIANSE: Ilja Jasjin sonet over to år i russisk fengsel før han ble frigitt som del av en fangeutveksling med USA og Vesten. Han mener Europa bør alliere seg med vanlige russere, framfor å stenge dem ute. Foto: Ivar Benjamin Østebø / Dagbladet

Han har også gått hardt ut i forbindelse med den siste innstrammingen. Til The Guardian uttaler han følgende:

– Det finnes mange russere som er mot krigen, og folk som ønsker å se endringer i Russland. Det ville være mer fornuftig å alliere seg med disse og forene kreftene i en felles front mot Putin.

Jasjin bor i likhet med Brjukhanova i eksil i Berlin. Også han ble dømt til over åtte år i fengsel for å ha anerkjent Butsja-massakren. Han ble pågrepet i juni 2022, og satt fengslet i over to år.

En av dem var Vladimir Mikusjin, alias Jose Assis Giammaria, som befant seg i Norge under brasiliansk pass.

Les mer om utvekslingen her: