– Ukraina ligger an til å tape krigen

Donald Trump hevder Ukraina taper på slagmarken, og det tror også major og lærer ved Krigsskolen, Amund Osflaten.

I en samtale med Ole Asbjørn Ness spilt inn søndag kveld mens Trumps 28. punktsplan diskuteres i Geneve, gir Osflaten et ærlig og usminket bilde av sitt syn på den militære situasjonen fra taktisk til strategisk nivå.

– Jeg har allerede i flere måneder sagt at det går dårlig for Ukraina i krigen, sier han.

– Det er en utmattelseskrig. Den handler om ressurser.

Amund Osflaten mener den militære og politiske situasjonen i Ukraina nå peker i én retning: Ukraina taper, dersom krigen fortsetter på dagens premisser. Han beskriver en front som gradvis presses tilbake, et luftvern som svekkes, og en ukrainsk hær som påføres tap den ikke lenger klarer å erstatte.

Osflaten har tatt doktorgrad på russisk krigføring.

Han forklarer at de avgjørende beslutningene som kunne endret dagens situasjon, måtte vært tatt for lenge siden. Etter hans vurdering kom det vestlige løftet om produksjon og støtte altfor sent.

– De beslutningene måtte ha vært tatt måneder, kanskje år tidligere. Det er de lange linjene som er viktige.

En av hovedårsakene til at han mener Ukraina er på defensiven, er den gradvise, men vedvarende russiske fremrykningen.

– Ukraina har i mange måneder og år blitt presset bakover. Det er klare tegn på svakhet, sier han.

Situasjonen i området rundt Pokrovsk beskriver han som et av flere alvorlige tegn.

– Pokrovsk er en av mange steder der Ukraina blir presset. Det er vanskelig å si helt sikkert, men sannsynligvis er ukrainske styrker i ferd med å bli ødelagt der.

Han understreker samtidig at utviklingen ikke bør måles i hvor mange kvadratkilometer som skifter kontroll.

– Mange bruker det som mål, men det er misvisende. Dette er en utmattelseskrig, ikke en manøvrekrig fra uke til uke.

Et annet utviklingstrekk som bekymrer ham, er hvordan russiske missiler, droner og presisjonsvåpen i stadig større grad slår gjennom det ukrainske luftvernet.

– Det er stadig flere våpen som klarer å trenge gjennom. Russene bruker flere, og det ukrainske luftvernet klarer ikke å holde tritt med utviklingen, sier han.

Når han vurderer krigens videre forløp, legger han stor vekt på ressurssiden: ammunisjon, industriell kapasitet og personell.

Han mener Vesten ikke klarte å omsette sitt økonomiske og teknologiske fortrinn til faktisk militær kapasitet ved fronten.

– Det potensialet betyr ingenting hvis det ikke omdannes til noe ukrainerne kan bruke ved fronten. Der har vi mislyktes.

Ifølge Osflaten var det først i 2024 at NATO-land begynte å nærme seg russisk produksjon av artilleriammunisjon.

Men selv om produksjonen nå øker, mener han slaget om tid allerede er tapt.

– Nå begynner artilleriammunisjon å bli mindre viktig. Det er andre faktorer som teller, og der sliter Ukraina mye mer. Spesielt personell.

Han peker på at Ukraina både mangler soldater og mister stadig flere erfarne tropper i defensive kamper.

– Du kan ikke produsere nytt personell uten videre. Det er tapt. Ukraina har store problemer med å rekruttere og beholde nok personell.

Når det gjelder russiske tapstall, mener han den offentlige debatten i Vesten er blitt misforstått. Han viser til at mange tall bygger på ukrainsk rapportering som også har propagandahensyn.

Ukraina kan ha flere drepte soldater

Hans egen vurdering er at tapene på begge sider har vært mer like enn mange i Vesten har trodd.

– I november i fjor anslo jeg at de russiske tapene var rundt 120 000 drepte. På ukrainsk side rundt 80 000. Tapstallene er sammenlignbare. Jeg antar at de ukrainske tapene kan ha gått forbi de russiske det siste året.

Det er dette forholdet – høye ukrainske tap og begrenset tilgang på nye soldater – som gjør at han mener utviklingen ikke kan snus gjennom mer penger eller våpen alene.

– Hvis Ukraina hadde vært i stand til å stå imot, hadde de holdt linjene. Det er ingen grunn til å trekke seg tilbake hvis du klarer å holde stand. At de må trekke seg, er et klart svakhetstegn.

Brekkpunkt

Samtidig mener han at den økende russiske kapasiteten til å ramme kritisk ukrainsk infrastruktur kan få store konsekvenser.

– På et tidspunkt kan Russland ramme så mye av den kritiske infrastrukturen at det vil påvirke evnen til å forsvare seg.

Men hvor langt unna Ukraina er dette punktet, mener han egentlig er et feil spørsmål.

– Det punktet er ikke så interessant i seg selv. Du må tenke bakover i tid: Når måtte beslutningene tas for at det ikke skulle skje? Da snakker vi 2022 og tidlig 2023, sier han.

Og det er her han konkluderer:

– Jeg vil si at gitt forutsetningene i dag, er det overveiende sannsynlig at Ukraina taper krigen.

Han legger til at ekstraordinære hendelser kan endre bildet, men at man må forholde seg til det mest sannsynlige utfallet.

– Det kan skje ting i Russland internt. Men gitt situasjonen nå, er det svært sannsynlig at Ukraina taper.

Podkasten med Osflaten blir publisert tirsdag morgen.