USAs visepresident J.D. Vance mener at det er en fantasi å tro at mer penger og våpen kan føre Ukraina til seier.

– Det en fantasi å tro at seieren er innen rekkevidde dersom vi gir mer penger, flere våpen eller flere sanksjoner, skriver USAs visepresident J.D. Vance på X.
promo

Verden

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!

USAs visepresident J.D. Vance  understreker at enhver fredsplan må ivareta Ukrainas suverenitet, og samtidig være akseptabel både for Kyiv og Moskva. Men han avviser også blankt at økt militær støtte kan bringe en ukrainsk seier nærmere. 

– Det er en fantasi å tro at seieren er innen rekkevidde dersom vi gir mer penger, flere våpen eller flere sanksjoner. Fred skapes ikke av mislykkede diplomater eller politikere som lever i en fantasiverden. Men den kan skapes av smarte mennesker som lever i den virkelige verden, skriver han på X.

Kan få alvorlige konsekvenser for Ukraina

Ifølge USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet ligger Vances uttalelser tett opp mot det synet han har frontet lenge.

– Vances posisjon har i to år vært at man bør sikte seg inn mot en slutt på krigen langs dagens frontlinjer, og håpe man får en slags permanent våpenhvile à la Nord- og Sør-Korea slik at Trump-administrasjonen kan fokusere på andre ting, sier han til Dagsavisen.

USA-ekspert og professor Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet.
Foto: Mauricio Pavez

Han mener at Vances linje kan få stor betydning for USAs politikk fremover.

– Jeg tror det kan være mye mer alvorlig for Ukraina om Vance vinner fram med sitt syn. Han har i motsetning til Trump en ideologi. Trump er mye mer tilbøyelig til å la seg påvirke og overtale av de europeiske lederne. Det er sannsynligvis eneste grunnen til at USA ikke har stoppet opp all støtten allerede.

Press fra Moskva og Washington

Uttalelsene til Vance kommer etter en dramatisk uke i krigens diplomati, der USAs president Donald Trump la fram sin omstridte plan i 28 punkter for avslutte krigen.

Dette er de 28 punktene i Trumps Ukraina-forslag

  • 1. Ukrainas suverenitet skal bekreftes.
  • 2. Det skal inngås en omfattende ikke-angrepspakt mellom Russland, Ukraina og Europa. Alle uklarheter fra de siste 30 årene vil bli ansett som avklart.
  • 3. Det forventes at Russland avstår fra å invadere naboland og at Nato ikke utvides ytterligere.
  • 4. Det skal holdes dialog mellom Russland og Nato, med USA som megler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål og skape forutsetninger for avspenning for å sikre global sikkerhet og øke mulighetene for samarbeid og framtidig økonomisk utvikling.
  • 5. Ukraina skal få pålitelige sikkerhetsgarantier.
  • 6. Størrelsen på Ukrainas væpnede styrker skal begrenses til 600.000 soldater.
  • 7. Ukraina skal grunnlovsfeste at landet ikke blir med i Nato, og Nato skal i sine vedtekter slå fast at landet heller ikke blir medlem i framtida.
  • 8. Nato skal ikke stasjonere styrker i Ukraina.
  • 9. Europeiske kampfly skal stasjoneres i Polen.
  • 10. USA garanterer:
  • * USA får kompensasjon for garantien.
  • * Dersom Ukraina invaderer Russland, vil landet miste garantien.
  • * Dersom Russland invaderer Ukraina, vil det føre til en koordinert militær respons, alle globale sanksjoner vil bli gjeninnført, og anerkjennelse av det nye territoriet og alle andre fordeler ved denne avtalen blir trukket tilbake.
  • * Dersom Ukraina uten grunn avfyrer en rakett mot Moskva eller St. Petersburg, vil sikkerhetsgarantien bli ansett som ugyldig.
  • 11. Ukraina er kvalifisert for EU-medlemskap og vil få adgang til det europeiske markedet mens søknaden behandles.
  • 12. En kraftfull global pakke med tiltak for å gjenreise Ukraina, som vil inkludere, men som ikke er begrenset til:
  • a) Opprettelse av et ukrainsk utviklingsfond for raskt å investere i voksende næringer, inkludert teknologi, datasentre og kunstig intelligens.
  • b) USA vil samarbeide med Ukraina om i fellesskap å gjenreise, utvikle, modernisere og drifte Ukrainas gassinfrastruktur, inkludert rørledninger og lagringsanlegg.
  • c) Felles innsats for å rehabilitere krigsrammede områder slik at byer og andre boligområder kan gjenoppbygges og moderniseres.
  • d) Utvikling av infrastruktur.
  • e) Utvinning av mineraler og naturressurser.
  • f) Verdensbanken skal utvikle en egen finansieringspakke for å framskynde denne innsatsen.
  • 13. Russland skal reintegreres i verdensøkonomien:
  • a) Opphevelse av sanksjoner skal diskuteres og avtales i etapper og fra sak til sak.
  • b) USA vil inngå en langsiktig avtale (med Russland) om økonomisk samarbeid for gjensidig utvikling innen energi, naturressurser, infrastruktur, kunstig intelligens, datasentre, utvinningsprosjekter for sjeldne jordmetaller i Arktis og andre gjensidig fordelaktige forretningsmuligheter.
  • c) Russland vil bli invitert med i G8 igjen.
  • 14. Frosne midler vil bli brukt som følger:
  • 100 milliarder dollar i frosne russiske eiendeler vil bli investert i USA-ledede tiltak for å gjenreise og investere i Ukraina. USA vil motta 50 prosent av overskuddet fra dette prosjektet. Europa vil også bidra med 100 milliarder dollar til gjenoppbygging i Ukraina. Gjenværende frosne europeiske midler skal frigjøres. De gjenværende frosne russiske midlene skal overføres til en amerikansk-russisk investeringsmekanisme som skal gjennomføre felles prosjekter innenfor spesifikke områder. Disse midlene har som mål å styrke forholdet og øke felles interesse for ikke å vende tilbake til konflikt.
  • 15. Det vil bli opprettet en felles amerikansk-russisk arbeidsgruppe for sikkerhetsspørsmål som skal fremme og sikre at alle deler av denne avtalen blir overholdt.
  • 16. Russland skal grunnlovsfeste sin ikke-angrepslinje overfor Europa og Ukraina.
  • 17. USA og Russland skal forlenge gyldigheten av traktater om ikke-spredning og kontroll av atomvåpen, inkludert Start 1-avtalen.
  • 18. Ukraina samtykker i å være en atomvåpenfri stat i samsvar med traktaten om ikke-spredning av atomvåpen.
  • 19. Atomkraftverket i Zaporizjzja skal settes i drift under tilsyn av IAEA, og strømmen som produseres, skal fordeles likt mellom Russland og Ukraina.
  • 20. Begge land forplikter seg til å gjennomføre programmer i skoler og samfunnet for øvrig der det fremmes forståelse og toleranse for ulike kulturer og som har som mål å utrydde rasisme og fordommer:
  • a) Ukraina vil vedta EUs regler om religiøs toleranse og beskyttelse av språklige minoriteter.
  • b) Begge land skal bli enige om å avskaffe alle diskriminerende tiltak og garantere rettighetene til ukrainske og russiske medier samt utdanningssektoren.
  • c) All nazi-ideologi- og aktivitet må avvises og forbys.
  • 21. Territorier:
  • a) Krim-halvøya, Luhansk og Donetsk skal anerkjennes som de facto russiske områder, også av USA.
  • b) Frontene i Kherson og Zaporizjzja skal fryses, noe som vil innebære de facto anerkjennelse langs frontlinjen.
  • c) Russland vil gi fra seg andre territorier landet kontrollerer, utenfor disse fem regionene.
  • d) Ukrainske styrker vil trekke seg tilbake fra den delen av Donetsk som de for tiden kontrollerer. Området de forlater, vil bli ansett som en nøytral demilitarisert buffersone, internasjonalt anerkjent som russisk territorium. Russiske styrker får ikke gå inn i denne demilitariserte sonen.
  • 22. Etter å ha blitt enige om framtidige territorielle ordninger, forplikter både Russland og Ukraina seg til ikke å endre disse ordningene ved hjelp av makt. Sikkerhetsgarantier vil ikke gjelde om denne forpliktelsen brytes.
  • 23. Russland skal ikke hindre Ukraina i å bruke Dnipro-elva til kommersielle aktiviteter, og det skal inngås avtaler om fri transport av korn over Svartehavet.
  • 24. Det skal opprettes en humanitær komité for å løse gjenværende spørsmål:
  • a) Alle fanger og døde skal utveksles på en «alle for alle»-basis.
  • b) Alle sivile fanger og gisler skal returneres, inkludert barn.
  • c) Det skal gjennomføres et program for familiegjenforening.
  • d) Det skal iverksettes tiltak for å lindre lidelsene til ofrene for konflikten.
  • 25. Ukraina skal holde valg om 100 dager.
  • 26. Alle parter som er involvert i konflikten, får fullt amnesti for sine handlinger under krigen og samtykker i å ikke fremme noen krav eller klager i framtida.
  • 27. Denne avtalen skal være juridisk bindende. Gjennomføringen vil bli overvåket av Fredsrådet, ledet av president Donald Trump. Ved brudd vil det bli ilagt sanksjoner.
  • 28. Straks alle parter samtykker til denne planen, vil våpenhvilen tre i kraft umiddelbart etter at begge sider har trukket seg tilbake til avtalte punkter for å starte implementeringen av avtalen.

Kilde: AFP / Reuters / AP / NTB

Russlands president Vladimir Putin har omfavnet planen og omtalt den som et mulig grunnlag for en endelig fredsavtale. Samtidig anklager han Ukraina og dets europeiske allierte for å leve i «illusjoner» om et strategisk nederlag for Russland.

Donald Trump skal ha presset Volodymyr Zelenskyj til å godta planen innen torsdag, selv om han har signalisert at fristen kan utsettes. Planen innebærer at Ukraina må gi avkall på territorier og andre innrømmelser Ukraina beskriver som en potensiell «kapitulasjon». Zelenskyj selv sier at landet står ved et av sine mest kritiske øyeblikk siden invasjonsstarten. Han erkjenner at  Ukraina risikerer å miste amerikansk støtte hvis de ikke godkjenner avtalen, 

Trump-administrasjonen har fortalt ukrainske og europeiske tjenestemenn at det finnes lite rom for å forhandle om planen for å avslutte krigen i Russland, melder Financial Times. Avisen kunne rapportere om «et ustabilt møte» mellom den amerikanske hærsekretæren Daniel Driscoll og europeiske ambassadører og vestlige tjenestemenn fredag kveld. 

– Vi forhandler ikke om detaljer, skal Driscoll ha sagt ifølge en høytstående europeisk tjenestemann som var til stede under møtet. 

I et innlegg på Truth Social på søndag kom Donald Trump med en uttalelse angående Ukraina-krigen.  Her  kritiserer han Ukrainas lederskap og europeiske land for å ikke vise takknemlighet, omtaler krigen som «en krig som aldri burde ha skjedd» og viser til sin fredsplan, som blant annet krever territoriale innrømmelser fra Ukraina.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa tidligere at USAs plan kan komme til å inkludere ukrainske perspektiver.

– For øyeblikket er det en forståelse om at de amerikanske forslagene kan inkludere flere elementer basert på ukrainske perspektiver og som er kritiske for ukrainske nasjonale interesser, skrev han på X.

Slår ring om Ukraina

Parallelt forsøker europeiske ledere å forsvare Ukrainas forhandlingsrom. Tysklands forbundskansler Friedrich Mertz, Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer forsikret Zelenskyj fredag om «full og uendret støtte» og at en fredsavtale må bygge på Ukrainas røde linjer, ikke russiske krav. EUs utenrikssjef Kaja Kallas advarer om at krigens sluttvilkår er avgjørende for Europas sikkerhet, og at kun Ukraina kan definere rammene.

Lederne fra åtte nordiske og baltiske land har også bekreftet sin støtte til Kyiv og lovet å fortsette våpenleveranser, samtidig som Europa styrker sitt forsvar for å avskrekke ytterligere russisk aggresjon. Danmark, Estland, Finland, Island, Latvia, Litauen, Norge og Sverige understreker i en felles uttalelse at Russland verken har forpliktet seg til våpenhvile eller tatt skritt som kan føre til fred.

I uttalelsen het det videre:

– Løsninger som respekterer Ukrainas suverenitet og bringer større sikkerhet og stabilitet til Ukraina og Europa har vår fulle støtte.

Landene uttrykker også sin støtte til strengere sanksjoner og bredere økonomiske tiltak mot Moskva så lenge krigen fortsetter. 

G20 og Genève-forhandlingene

G20-landenes ledere, som i helgen møttes i Johannesburg i Sør-Afrika, vedtok lørdag en felles slutterklæring, til tross for USAs boikott av toppmøtet. Erklæringen fordømmer kun indirekte Russlands krig i Ukraina, men slår fast at alle stater må avstå fra bruk av makt for å erobre territorier i strid med FN-pakten. 

Blant deltakerne var statsminister Jonas Gahr Støre, mens USAs beslutning om å holde seg utenfor la en demper på forhandlingene og skapte usikkerhet om møterammen framover. Samtidig ble Trumps fredsplan for Ukraina et tilbakevendende tema i uformelle samtaler mellom lederne. 

Samtidig med G20-møtet møttes utsendinger fra USA, Ukraina, Russland og EU i Genève for å diskutere fredsplanen. Forhandlingene ledes av Trumps spesialutsending Steve Witkoff og utenriksminister Marco Rubio, mens Ukraina representeres av Zelenkyjs rådgiver Andrij Jermak. 

Ifølge Ukrainas tidligere forsvarsminister Rustem Umerov deltar også ukrainske forhandlere i samtalene. Russland skal angivelig også være til stede, men Kreml har ikke bekreftet dette.

Professor Hilmar Mjelde beskriver det overordnede amerikanske målet som tydelig.

– Trump-administrasjonens politikk koker ned til at de bare vil ha Ukraina til å gi opp. Fra amerikansk side har dette vært formålet med forhandlingene fra starten av.

Samtidig mener han at Trump selv står i et vanskelig spor.

– Trump vet ikke hvordan han skal få slutt på denne krigen. Han så ikke for seg å fortsatt forhandle om dette etter elleve måneder. Vi kan stå foran et avgjørende vendepunkt hvis tålmodigheten hans faktisk er i ferd med å ta slutt, slik at han stopper opp amerikansk militær støtte, forteller Mjelde.

– Trump bryr seg ikke om hva som skjer med Ukraina videre. Han vil bare ha noe han kan kalle en «deal», og så vil han skylde på andre om den kollapser senere.