Det er ingen grunn til å la seg overraske over amerikanernes nedrige «fredsplan» for Ukraina.

I virkeligheten er det et pålegg om at Ukraina skal legge seg fullstendig på rygg for den aggressive russiske bjørnen. Donald Trump krever at Zelenskyj godtar «forslaget» innen thanksgiving-torsdag 27. november, hvis ikke vil han trekke tilbake all etterretnings-støtte og våpenstøtte til Ukraina.

Forslaget er sannelig ikke mye å være takknemlig for. Det er utarbeidet av Trumps utsending, eiendomsmagnaten Steve Witkoff, i samarbeid med Putins medarbeider Kirill Dmitriev.

Når man leser gjennom «fredsplanen» skjønner man at de to, både Witkoff og Dmitriev, står på samme side. For «planen» gjengir bare Putins krav til Ukraina.

Anders Magnus

Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid – og starten på Jo Bidens.

Total kapitulasjon

I virkeligheten forlanger Donald Trump en total kapitulasjon fra Ukrainas side.

For se bare her hva planen innebærer:

  • Ukraina skal gi fra seg hele territoriet i provinsene Luhansk og Donetsk, også områder som Russlands angreps-styrker ennå ikke har klart å erobre.
  • Krym skal forbli russisk, og man skal fryse frontlinjene i provinsene Kherson og Zaporizjzja.
  • En femdel av Ukraina – 20 prosent – skal tilfalle Russland, og USA vil anerkjenne disse territoriene som russiske.
  • Ukraina skal ikke kunne bli medlem i Nato. Dette skal skrives inn i Ukrainas grunnlov.
  • Ingen Nato-styrker i Ukraina og alle europeiske krigsfly skal stasjoneres i Polen, ikke i Ukraina.
  • Ukraina skal drastisk redusere sine militære styrker til maksimum 600.000 soldater.
  • USA og Europa skal fjerne sine sanksjoner mot Russland, som skal kunne gjeninntre i den globale økonomien.
  • USA vil inngå et langsiktig økonomisk samarbeid med Russland innen energi, naturressurser og kunstig intelligens.
  • Europa skal gi Russland tilbake kontrollen over alle russiske aktiva som nå er frosset i europeiske banker.

Les også: Det hvite hus: Samtalene om Ukrainsk fredsplan har hatt betydelig framgang

Usikre sikkerhets-«garantier»

Til gjengjeld for å legge seg på rygg og kapitulere for et aggressivt Russland, skal Ukraina få «sikkerhetsgarantier» fra USA og Europa.

Men uten amerikanske eller europeiske soldater eller kampfly innenfor Ukrainas grenser er det tvilsomt hvor effektive slike sikkerhetsgarantier vil være.

Henrik Heldahl: Det som kommer etter Trump kan bli verre

Få i Ukraina vil uansett kunne stole på slike papir-garantier. De husker hvordan Russland, USA og Storbritannia i 1994 i det såkalte Budapest-memorandumet ga sikkerhetsgarantier til Ukraina, Belarus og Kasakhstan mot at disse tre landene oppga sine atomvåpen.

De tre signatarmaktene skrev under på et forbud mot å true med eller bruke militærmakt mot disse tre landene. Et forbud Russland brøt allerede i 2014 med invasjonen og annekteringen av Krym-halvøya. Og som Russland seinere brøt nok en gang med sin fullskala angrepskrig mot Ukraina i 2022.

Europeisk bestyrtelse

I europeiske hovedsteder vakte den russisk-amerikanske «fredsplanen» bestyrtelse. Den ble karakterisert som «katastrofal» og «skandaløs», særlig fordi den krevde omfattende territorielle innrømmelser fra Ukraina.

Og fordi den stort sett fulgte tidligere «fredsplaner» foreslått av Russlands diktator Vladimir Putin.

Et hovedpunkt i kritikken fra europeerne er at verken de eller Ukraina har vært med i utarbeidelse av planen. Og at ingen andre enn ukrainerne selv kan bestemme om de er villige til å avgi territorier de i dag kontrollerer.

Les også: Zelenskyj takker USA, amerikanerne, Trump, Europa, G7 og G20

Motforslag fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland

Nå har de tre europeiske stormaktene Storbritannia, Frankrike og Tyskland utarbeidet sitt eget motforslag. Det er basert på samme hovedlest som Donald Trumps plan, men uten territorielle innrømmelser og uten noe krav om at Ukraina aldri skal kunne bli medlem i Nato.

Dette er trolig punkter som verken Trump eller Putin kan gå med på, og dermed vil forhandlingene om en eventuell fredsplan trolig lande i grøfta.

Trumps «fredsplan» inneholder et svært interessant punkt 4, hvor det står at «Det skal holdes en dialog mellom Russland og Nato, med USA som mekler, for å løse alle sikkerhetsspørsmål…»

Teksten viser at Trump planlegger å trekke USA ut av Nato, slik at amerikanerne kan være en mekler mellom Russland og Nato. Et Nato som da vil være redusert til Canada og europeiske medlemsnasjoner, og dermed stå atskillig svakere i forhandlinger mot et Russland som åpenbart har Trumps fulle støtte.

Vil bli kvitt Zelenskyj

Russland og USA krever også at det skal holdes valg i Ukraina seinest 100 dager etter at «fredsplanen» er undertegnet. Både Putin og Trump hater Zelenskyj, og ønsker å bli kvitt ham så raskt som mulig. Putin ønsker å fjerne den ukrainske presidenten for å kunne få «valgt» en av sine støttespillere som leder i Ukraina.

Trump hater Zelenskyj fordi den ukrainske presidenten nektet å skaffe Trump falsk informasjon om Joe Biden og hans sønn Hunter Biden. Informasjon Trump ønsket å kunne bruke mot Biden under valgkampen i 2020. Et valg Biden vant og Trump tapte.

Akkurat nå er Zelenskyjs stilling svakere enn kanskje noensinne i hans tid som president i Ukraina. I Moskva og Washington blir han hatet, men også i Europas hovedsteder er tilliten til den ukrainske presidenten sterkt svekket.

Les også: Støre: Store mangler ved Trumps Ukraina-plan

Korrupsjonsskandale svekker Zelenskyj

Årsaken er en omfattende korrupsjonsskandale hvor flere av Zelenskyjs aller nærmeste medarbeidere og venner skal ha karet til seg over en milliard kroner. To av dem ble også tipset om at korrupsjonsbyrået var på sporet, og klarte å stikke av til Israel før de ble tatt.

Ikke bare er det Zelenskyjs venner og nære medarbeidere som er tatt av anti-korrupsjonsenheten Nabu. Den ukrainske presidenten la også nylig fram en hastelov som ville fjerne anti-korrupsjonsbyråene selvstendighet. Dette utløste store demonstrasjoner innad i Ukraina og sterke protester fra vestlige allierte, og loven ble trukket.

Men fortsatt eksisterer en gnagende mistanke om at Zelenskyj selv har visst om korrupsjonen til sine nære venner og medarbeidere.

Norge og andre europeiske giverland må nå gå enda hardere til verks for å sikre at ingen av pengene vi donerer til militære eller sivile formål i Ukraina ender i korrupte politikeres dype lommer. For det ser ikke ut til at denne krigen vil ta slutt med det første.

Selv om USAs utenriksminister Marco Rubio var «veldig optimistisk» etter første runde i forhandlingene mellom USA og Ukraina i Genève på søndag, er det lite trolig at Putin vil godta noe annet enn Trumps opprinnelige «fredsplan». Det vil si full kapitulasjon fra Ukraina.