Gluten:

Du risikerer å bli dårligere, ifølge norske eksperter.

OPPBLÅST MAGE: Mange opplever mageproblemer uten at gluten er et problem i det hele tatt. Foto: NTB

Hvis du kjenner at magen er oppblåst, rumler eller gjør vondt, er det naturlig å tenke over hva du har spist den dagen.

Kan det være brødskivene du spiste til lunsj? Pastaen fra i går? Eller sjokolademelken etter trening?

Flere og flere mistenker at gluten er årsaken til mageproblemene sine. Du kjenner kanskje noen som har kuttet det ut og som sier at de føler seg mye bedre. Eller kanskje du har prøvd det selv også, og følte at det faktisk hjalp litt.

Å kutte ut gluten har nesten blitt en folkesport. Mange dropper brød, pasta og kaker i håp om å få bedre fordøyelse, mindre oppblåst mage eller mer energi.

Men selv om det føles logisk å kutte ut noe som du mistenker at kroppen reagerer på, kan det faktisk gjøre vondt verre.

Så hva skjer egentlig i kroppen når vi kutter ut gluten, og hvorfor er det en så dårlig idé?

DÅRLIG IDÉ: Hvis du kutter det ut gluten på egen hånd, faller antistoffnivåene og både blodprøver og tynntarmsbiopsi kan bli falskt negative. Foto: NTB.

– Gjør vondt verre

– Mange kutter gluten i håp om å bli kvitt mageplagene sine, men uten riktig utredning kan dette faktisk gjøre situasjonen mer komplisert. Å kutte gluten på egen hånd kan gjøre vondt verre fordi man risikerer feil eller manglende diagnose, feil fokus i kostholdet og i noen tilfeller dårligere tarmfunksjon.

Det sier Dag Tveiten, som er bioingeniør og laboratoriesjef i Lab1 AS, til KK.

Ifølge Tveiten er dette noen av konsekvensene av å kutte ut gluten uten en diagnose:

1. Miste muligheten til å få korrekt diagnose

Cøliaki, hveteallergi og ikke cøliakisk glutensensitivitet må utredes mens man fortsatt spiser gluten.

– Hvis man kutter det ut på egen hånd, faller antistoffnivåene og både blodprøver og tynntarmsbiopsi kan bli falskt negative. Da risikerer man at en eventuell cøliaki ikke blir oppdaget, forklarer Tveiten.

2. Risikerer å overse den egentlige årsaken til mageplagene

Forskningen viser at det ikke bare er gluten som gir symptomer. Andre komponenter i hvete kan gi plager, spesielt FODMAP-karbohydrater som fruktaner.

– Disse kan gi oppblåsthet, smerter og uregelmessig avføring, også hos personer uten cøliaki, sier han.

3. Kan forverre tarmfunksjonen hvis den ikke er medisinsk begrunnet

– Noen glutenfrie produkter inneholder mindre fiber og mer bearbeidede ingredienser. Dette kan gi treg mage, uregelmessigheter og lavere næringstetthet, sier Tveiten.

4. Forventningseffekten kan gi symptomer selv uten fysiologisk glutenreaksjon

– Hvis man forventer å reagere på gluten, kan symptomene oppstå selv om gluten ikke er problemet, sier han.

VANLIG: Rundt 43.000 nordmenn har offisielt diagnosen cøliaki, men det reelle tallet er enda høyere. Foto: NTB.

Vanlig å reagere på dette

– Mange har mageproblemer uten at det er glutenet de reagerer på. Det kan for eksempel skyldes fruktaner, som er en type FODMAP-karbohydrat som finnes naturlig i hvete. De er faktisk en av hovedgrunnene til at mange får mageplager av hvetebaserte matvarer, uten at det skyldes glutenet. 

Det sier Hans Otto Engvold, som er generalsekretær i Norsk cøliakiforening, til KK.

Hvis man har irritabel tarm (IBS), er det mange som får det bedre uten hvete.

Rundt 43.000 nordmenn har offisielt diagnosen cøliaki, men det reelle tallet er enda høyere.

– Ifølge norske befolkningsundersøkelser er mer enn halvparten av cøliakere udiagnostiserte. En stor utfordring er at det er vanskelig å stille diagnosen cøliaki, og det er et problem at mange kutter ut gluten uten å ha en diagnose, forklarer Engvold. 

– Må spise gluten i flere måneder

Cøliaki kan arte seg svært ulikt fra person til person, med en rekke symptomer. Etter mageproblemer er slitenhet/fatigue det mest vanlige symptomet. Mange med udiagnostisert cøliaki har også jernmangel.

Et problem Norsk cøliakiforening påpeker er at enkelte slutter å spise gluten på egenhånd uten at de har fått en diagnose, eller får råd fra fastlegen om å teste en glutenfri kost. Det vil gjøre det vanskeligere å finne årsaken til problemene, for man kan bare diagnostisere en aktiv cøliaki.

– Du må spise mat med gluten i flere måneder, med alle plager det fører med seg, for å kunne få korrekt prøvesvar. Derfor er vi opptatt av å spre kunnskap om dette, for ingen bør leve med feil eller uavklart diagnose, sier Engvold.

– Test deg

– Hvilken anbefaling vil du gi til personer som mistenker glutenallergi eller glutensensitivitet?

– Test deg før du kutter gluten. Disse testene må tas mens du spiser gluten for å være pålitelige. Få en grundig utredning før du begynner med glutenfri kost. Dette sikrer at man ikke overser cøliaki, hveteallergi og ikke-cøliakisk glutensensitivitet eller andre tilstander som krever spesifikk oppfølging, råder Tveiten.

Hvis testene er negative og du fortsatt har plager, bør du se på andre kostfaktorer, SIBO eller tarmflora ubalanser

– Glutenfri diett bør prøves systematisk, ikke på impuls, råder han.

Tveiten sitt klare råd er: test deg før du endrer kosten, og få en faglig utredning for å finne den reelle årsaken til mageplagene.