Kutt og knallhard konkurranse. Skjebnetid for instituttene

Bevilgninger som henger etter prisstigningen og stadig hardere konkurranse om de forskningskronene som finnes. Det er refrenget i den mollstemte balladen om norske forskningsinstitutter anno 2025.

Nofima har nedbemannet, Sintef Ocean holder på. Det samme gjør Havforskningsinstituttet og Norce. Og flere av de andre instituttene Khrono har vært i kontakt med de siste dagene forteller om det samme. Naturlig avgang og sluttpakker er en gjenganger. 

Dårlig økonomi ved universitetene og høgskolene gir dem større appetitt på utlysningene til Norges forskningsråd, på instituttenes bekostning. Den trangere økonomien i det offentlige gir færre oppdrag derfra. Konsulentselskaper bytter ut ekte intelligens med kunstig, og tar andeler i oppdragsmarkedet. 

Men som så ofte ellers er det alltid noen som står igjen som vinnere, og som så ofte ellers snur det etter nyhetsbildet. 

I denne balladen er det når vi kommer til verset om den geopolitiske situasjonen at det, noe ironisk, går fra moll til dur. 

Penger til polene

Dersom regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget, kommer Norsk Polarinstitutt til å få 50 millioner kroner ekstra neste år. 

Ifølge direktør Camilla Brekke er dette
nødvendig for å «kunne opprettholde våre aktiviteter og ivareta våre forpliktelser».

— Gitt at Stortinget vedtar regjeringens
forslag til bevilgning, så ligger det nå til rette for trygg økonomistyring framover,
sier hun.

Camilla Brekke, direktør Norsk Polarinstitutt, kan glede seg over det som trolig blir et styrket budsjett for 2026.
Pål Jakobsen

Norsk polarinstitutt er imidlertid i en litt annen kategori enn de fleste av de andre som omtales som institutter i det norske forsknings- og forvaltningslandskapet. Norsk polarinstitutt er direktorat under Klima- og miljødepartementet og finansieres primært over statsbudsjettet.

Den største delen av ekstrabevilgningen,
33,7 millioner skal gå til drift og bruk av forskningsskipet «Kronprins Haakon»
og sørge for regelmessige tokt og tilstedeværelse i Arktis og Antarktis. De
blir også opptrapping Antarktis, der stillinger som har stått ledig nå skal
besettes. I tillegg blir det mer aktivitet på Svalbard.

Forsvar og beredskap

Regjeringen legger opp til en forskningssatsing på forsvarsevne, trygghet og beredskap, med 132 millioner årlig som skal lyses ut gjennom forskningsrådet. Det ønsket Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) velkommen da statsbudsjettet lagt fram, med et tilleggsønske:

«Norge må satse på forsvar og totalberedskap, og vi må ta i bruk sivile forskningsmiljø i større grad».

At geopolitikk, sikkerhet og beredskap er det som har tatt over som det fremste i pannebrasken til de som fordeler forskningskroner, merker de også ved NTNU Samfunnsforskning.

Roger Lian, administrerende direktør NTNU samfunnsforskning merker at geopolitikk påvirker hvor pengene går.
Elin Iversen

De har så langt klart å unngå både aktiv nedbemanning og omstilling, selv om også de har redusert antallet årsverk gjennom naturlige avganger. Selskapets administrerende direktør, Roger Lian, peker på en «diversifisert inntektsprofil» som noe som har vært en styrke for instituttet historisk sett.

— Vi består av ulike forskningsavdelinger som jobber i til dels ulike markeder. Ett av våre sentrale forskningsområder er samfunnssikkerhet og totalforsvar, og denne ekspertisen har jo blitt mye mer aktuell de siste årene, sier han.

— Økt konkurranse

Diversifisering og aktualisering til tross, de ser at lønnsomheten er svakere nå enn tidligere.

— Det skyldes økt konkurranse både når det gjelder oppdragsforskning og bevilgninger fra både norsk og europeisk forskningsråd. Det siste året har vi hatt høy beredskap hva gjelder konstnadsreduserende tiltak og økonomistyring, sier Lian. 

— Den skjerpede konkurransen synes å komme både fra universitets- og høgskolesektoren og konsulentbransjen, som kommer på toppen av den konkurransen mellom forskningsinstituttene som alltid har vært der, særlig i oppdragsmarkedet. 

Lian forteller at NTNU Samfunnsforskning henter det meste av sine inntekter fra det offentlige, men at noe også kommer fra det private næringsliv. I tillegg har de en grunnbevilgning fra Norges forskningsråd på ti prosent av selskapets omsetning.

— Nå de offentlige bevilgningene til konkurranseutsatt forskning i samfunnet ikke øker, og rammene til både universitetene, høgskolene og instituttsektoren blir knapper, må jo konsekvensen bli en mer krevende driftssituasjon for en instituttsektor som er avhengig av å vinne prosjekter gjennom konkurransearenaene. 

Stort underskudd

Der vi i dag er mest interessert i å forstå hybride trusler, sikre rettigheter i nordområdene og mekle om fred mellom både palestinere og israelere, russere og ukrainere, var det klima og miljø som var på alles lepper for bare noen år siden. 

Transportøkonomisk institutt var en gjenganger når samfunnsøkonomiske fordeler og kostnader skulle regnes på og veies opp mot hverandre av landets beslutningstakere. 

— Vi merker veldig tydelig at de har fått dårligere råd, sier Bjørne Grimsrud, instituttenes administrerende direktør. 

Av omtrent 100 ansatte ved årets start har fem fra administrasjonen gått av med sluttpakke. I tillegg har det vært noen naturlige avganger i løpet av året som ikke er erstattet på forskersiden, noe som betyr at omtrent hvert tiende skrivebord står tomt. 

— Vi hadde et stort driftsunderskudd i fjor, og kommer til å ha det i år, sier Grimsrud. 

Konkurrerer med universitetene

I likhet med NTNU Samfunnsforskning merker også de økt konkurranse fra universitets- og høgskolesektoren hva gjelder utlyste forskningsmidler, og økt konkurranse fra konsulentbransjen i oppdragsmarkedet, samt den generelle prisstigningen i samfunnet. 

Kari Osland, direktør ved NUPI, mener utsiktene er blandet.
NUPI

Det samme gjelder Norsk institutt for naturforskning (NINA), som har ca. 350 ansatte.

— De samla kostnadene våre står ikke i stil med betalingsevne og betalingsvilje i markedene. Det er stort press på pris og stor konkurranse på våre områder. Derfor er det små marginer i økonomien vår, sier administrerende direktør Norunn S. Myklebust. 

Norsk utenrikspolitisk
institutt (NUPI) skulle i prinsippet være midt i matfatet for mange oppdrag
knyttet til en mer urolig verden.

— Utsiktene for 2026
og videre framover noe blandet. Når verden rundt oss blir mer urolig, merker vi
større interesse for det vi arbeider med. Samtidig ser vi at kostnadsnivået
øker uten at prosjektbudsjettene i finansieringsordningene vokser i samme takt,
sier NUPI-direktør Kari Osland.

Skal gå gjennom roller

Samtidig som instituttsektoren sliter med å få endene til å møtes varsler regjeringen mulige omstruktureringer. 

Ifølge Kunnskapsdepartementet skal det nå gjøres en bred gjennomgang av forskningsinstituttenes rolle i det norske forskningssystemet.

— Vi ønsker å styrke norsk forsknings bidrag til å møte framtidas utfordringer, og instituttene har en viktig plass i dette, heter det fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen. 

Saken blir i disse dager sendt ut på høring med svarfrist i februar 2026.

De uavhengige forskningsinstituttene, oftest omtalt som instituttsektoren, er en tallrik og mangfoldig del av forsknings- og utviklingsfeltet i Norge. De driver anvendt oppdragsforskning både for de offentlige og private. Mange av instituttene er finansiert gjennom statlige bevilgninger via Forskningsrådet, andre er avhengige av å hente inntekter i et kommersielt marked.