Kommunene og fylkeskommunene trenger minst 15 milliarder mer i statlige overføringer for å hindre store kutt i kommunale velferdsoppgaver og viktig infrastruktur. I 2024 gikk 206 kommuner, altså 58 prosent av kommunene, med underskudd. I 2023 var tallet 157. Uten et kraftig løft for kommuneøkonomien i statsbudsjettforhandlingene i Stortinget, vil situasjonen bli kritisk for mange kommuner. I stedet for mer velferd og bedre tjenester, som mange parti lovet i valgkampen, blir resultatet nye velferdskutt.
Dette handler ikke om lokale problemer, men om svikt i de statlige økonomiske rammene for hele kommunesektoren siden 2024–2025. Å «løse» dette ved at den enkelte kommune og fylkeskommune kutter i tilbudet sitt er derfor feil vei å gå.
Til tross for inntekter fra Havbruksfondet og eiendomsskatt, har våre tre kommuner vært nødt til å kutte kraftig i kommunale tjenester dette året. Ytterligere kutt tvinges fram for å oppfylle kravet til et budsjett i balanse for kommende år. Det vil føre til at vi bryter med nasjonale normer på flere områder, og vil rasere den offentlige velferden.
Vi ber derfor om at inntektsrammene for kommunesektoren økes kraftig før statsbudsjettet for 2026 blir endelig vedtatt i Stortinget i desember.
I tillegg ber vi om at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 blir vedtatt en forpliktende plan for full statlig dekking av det oppsamlede «premieavviket» i løpet av denne stortingsperioden. Premieavviket er forskjellen mellom det kommunene og fylkeskommunene har betalt i pensjonspremie, og det de har fått dekket gjennom rammetilskuddet. Statens gjeld til kommunesektoren har over år vokst og var ved årsskiftet 24/25 på 66 milliarder ifølge Finansdepartementet. Det er penger som kommunene må dekke inn med kassakredittlån, og som påfører oss årlige renteutgifter. Inntil premieavviket er dekket, må staten betale rentene til kommunene for det som ennå gjenstår.
Rødt Brønnøy, leder Kåre Knutsen
Rødt Vega, leder Per-Anton Nesjan
Rødt Sømna, leder Simen Garaas