Det er nå omtrent en uke siden jeg fikk den tragiske meldingen: Lars Hasselgård har hatt kraftig hjerteinfarkt og er borte.

Jeg har nå akkurat gjennomført en tur på Pellestovas vidder, hvor både Lars og vi har opplevd svært mye siste 15 årene. Det ble en fottur på tre timer, hvor jeg ikke klarte å tenke på noe annet enn deg og felles minner. Disse ordene og omgivelsene er dermed en stor takk til deg.

Fotball

Jeg traff deg første gang i 1981/1982 på trening med Østfolds guttekretslag i fotball. Du fra den store klubben FFK, og jeg fra lille Tune.

Det betyr at jeg hatt gleden av kompisen «Hassel» i mer enn 40 år.

Navnet «Hassel» ga jeg deg på grunn av at vi hadde flere Lars’er på laget da vi spilte sammen i Tune.

Fotball har vært vår felles arena, både som motspiller og medspiller på 1980- og 90-tallet. Tiden i Tune, med felles opprykk til tredje nivå i Norge, var et høydepunkt. Men også alle treninger hvor vi dunket ballen mot deg, vår keeper.

Lars Hasselgård var en meget god fotballkeeper, og spilte for blant annet FFK, Råde og Tune. Her er han avbildet etter en match for Råde.
Foto: Fredriksstad Blad

Du var bedre enn undertegnede, og fikk vel både aldersbestemte landskamper og spill i høyere divisjon i Moss og Råde.

Turer

En av mine «bestiser» ble din «bestis» – Tor Ivar Pettersen. Du traff ham gjennom fotballen i FFK.

Våre turer startet sammen med våre ekskoner, men har vedvart livet ut, med Tor-Ivar, Henning Talgø og de siste 15 årene Jan Morten Røhne. Det har vært de samme gode historiene som blir gjenfortalt og delt hvert år, slik kameratskap skal være. Vi har noen udødelige minner med deg, som ikke blir borte.

Fotballen er for mange av oss vår tids religion, og den kjærligheten og engasjementet som dette har gitt våre samtaler gjennom alle år – har vært fantastiske. Dog ikke uten uenighet, siden du er glad i FFK og Leeds og jeg i Sarpsborg 08 og Liverpool.

Leeds – «Marching on together».

Liverpool – «You’ll never walk alone».

Klisjeer for oss begge. Men fantastiske ord satt sammen.

Opplevelser

Ingen av oss har vel søkt mest risiko eller store utfordringer, men våre fjellturer hver høst fra slutten av 1980 tallet har jaggu gitt oss mange spesielle og gode opplevelser. Det være seg vegg i vegg med Buffalo-okser på Hjerkin og Dombås, fot- og sykkelturer, jaktturer og padling i Mesna-elva (med din kantring) eller juv-hopping fra ti meter i Gudbrandsdalslågen.

Noen av opplevelsene/utfordringene hadde nok ingen gjort alene, men sammen flyttet vi noen grenser. Senest for to måneder siden da du traff lerdua med hagla i bikkjekaldt vær på Øyer-fjellet.

Alle sosiale gleder vi har hatt av hverandre er fantastiske minner. Nå vil dine nærmeste få en tøff framtid, både Mette, mor/far/søsken, barn og ikke minst barnebarn. I løpet av de siste årene har du forklart hvordan fotball-leken har flyttet seg til dine tre barnebarn, både på gressplen og løkka og på Fredrikstad stadion.

Det er ikke ofte kan bruke ordet misunnelig, men nå passer det. Du har fått oppleve noe som vi andre også håper vi kan bli beriket av i framtiden. Jeg oppfatter at livet ditt har vært svært bra, selv om det stoppet altfor tidlig.

Takk «Hassel», for at du har vært i mitt liv. Jeg klarer ikke å si at jeg skal ta vare på din familie, men familien din skal huske deg som en fantastisk person i vår kompisgjeng.

Vårt kameratskap skal leve videre i minnene, og jeg skal love deg at jeg skal forsøkte å ta vare på din «bestis» Tor-Ivar.

Hvil i fred!