– Hele samfunnet må være forberedt på kriser, hybride trusler og krig, sier Kristine Joy Nordenson Kallset til Nettavisen. Hun er statssekretær for justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

2026 vil være preget både av militærøvelser og øvelser for sivil beredskap, og allerede 26. og 27. november i år får vi en forsmak med øvelsen Digital 2025. Da skal rundt 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor øve på å motstå digitale angrep.

Slik skal Norge øve på krig og kriser

Cold Respons 2026

I mars skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og Norges nærområder. Cold Response er en norskledet vinterøvelse som holdes hvert annet år. Dette er den største militærøvelsen i Norge i 2026. Det blir synlig militæraktivitet i Nord-Norge både før, under og etter øvelsen.

«Norge øver»

Øvelsen «Norge øver» gjennomføres høsten 2026, og vil kobles til egenberedskapsuken. Ambisjonen for øvelsen er at alle norske kommuner gjennomfører en diskusjonsøvelse om deres ansvar og roller i krig. Denne øvelsen er planlagt i juni.

Egenberedskapsuken 2026

Egenberedskapsuka 2026 er under planlegging, og vil bli gjennomført i uke 44. Hovedbudskapet er at alle bør tenke gjennom hvilke hendelser som kan skje som bortfall av kritisk infrastruktur som strøm, vann og mobilnett og planlegge for å ta vare på seg selv og de rundt seg i minst én uke.

TDX 2026

Øvelse Totalforsvar 2026 (TDX 26) arrangeres høsten 2026 og er en såkalt spilløvelse. DSB planlegger øvelsen i samarbeid med virksomheter fra offentlig og privat sektor. Øvelsen tester myndighetenes evne til å fatte gode og effektive beslutninger i en presset situasjon, samt hvilke konsekvenser slike beredskapsmessige beslutninger kan ha.

Digital 2025

I perioden 26. til 27. november i år gjennomføres øvelsen Digital 2025, en spilløvelse, I en spilløvelse vil aktørene ofte befinne seg i sine vanlige lokaler, med de hjelpemidler de normalt har til rådighet. Motspillerne befinner seg i andre lokaler, og styrer øvelsen ut i fra en liste med innspill (dreiebok). Denne øvelsen ledes av DSB i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Rundt 60 virksomheter fra offentlig og privat sektor skal øves. Hensikten er å styrke samfunnets evne til å motstå digitale angrep.

Vil nå folk flest

– Det handler ikke bare om militært forsvar, men om å beskytte befolkningen, kritisk infrastruktur og samfunnets funksjoner, sier Kallset.

– Hvordan vil vi merke øvelsene som kommer?

– Målet er at flest mulig skal merke disse øvelsene og at vi får til å øve alle deler av samfunnet. Øvelsene som står for tur omfatter alt fra den helt spisse delen med øvelser i Forsvaret og ut til statlige virksomheter, direktoratet og kommuner. Og i beredskapsuka er målet å nå folk flest, sier Kallset.

Les også: Hybridkrigen intensiveres: – Slik bør Vesten svare

Nordisk samarbeid

Når hele Norge skal trene på krisehåndtering og beredskap i 2026 inviteres også representanter fra nordiske land til å delta. Hagasamarbeidet – som startet i 2009 – er den politiske plattformen for dette arbeidet. Samarbeidet er blitt tettere de siste årene og fikk enda større betydning etter at Finland og Sverige sluttet seg til Nato.

Kallset var 13. november i Helsinki og diskuterte totalberedskap og fellesøvelser med sine nordiske kolleger.

Les også: Dronetrusler: Slik jobber politiet

Vil du se neste video?


Her bryter kronprinsen inn0:38

En video nylig publisert av den ukrainske 93. mekaniserte brigaden viser hvor sårbare russiske soldater er når de beveger seg i åpne landskap.
Lære av Ukraina

Finlands innenriksminister Mari Rantanen var vert for møtet. Hun understreker betydningen av samarbeidet mellom Ukraina og de nordiske landene.

– Sammen vil vi fortsette vår sterke støtte til Ukraina. Vi har mye å lære av Ukraina, spesielt om sivilsamfunnets motstandskraft, sivil beredskap, redningstjenester og sivilt-militært samarbeid, uttalte Rantanen om Helsinki-møtet.

Kallset sier dette om hva Ukraina-krigen har lært oss:

– Det er mange læringspunkter og tett og løpende kontakt mellom europeiske land og Ukraina for å lære av deres erfaringer. Vi gjennomgår blant annet brann og redning, den frivillige redningstjenesten og hvordan politiets oppgaver ser ut i en krigssituasjon.

Nordiske ministre med ansvar for sivil beredskap møttes i Helsinki i 13. november. Møtet var en del av Haga-samarbeidet og ble ledet av Finlands innenriksminister Mari Rantanen.

SAMARBEID: Nordiske ministre med ansvar for sivil beredskap møttes i Helsinki i 13. november. Møtet var en del av Haga-samarbeidet og ble ledet av Finlands innenriksminister Mari Rantanen.
Foto: Innenriksdepartementet i Finland

– Planlegge for krig

I januar kom stortingsmeldingen om Norges totalberedskap. Her ble det listet opp hvilke tiltak som må til for å gjøre Norge bedre rustet til å håndtere kriser og krig.

– Stortinget behandlet meldingen i våres. Et viktig budskap er at vi må planlegge for den aller spisseste delen av krisespekteret, altså planlegge for krig. Vi vil at folk skal vite hva de må gjøre dersom de kommer i en sånn situasjon, sier Kallset.

Hun sier mye av planverket så langt har vært fra den kalde krigens dager.

– I 2025 har vi fokusert på å få på plass planverk, og i 2026 skal vi øve på disse nye planverkene. Da handler det i siste ledd om hvem som skal ha hvilke oppgaver i en krise og krig.

ØVE MER: Norge skal øve mer på både militær og sivil beredskap.

ØVE MER: Norge skal øve mer på både militær og sivil beredskap.
Foto:
Stian Olberg (DSB)

Kommunenes oppgaver

– Hva er nytt for Kommune-Norge?

– Kommunene har viktige beredskapsplaner på plass, mye knyttet til hendelser i fredstid, som naturkatastrofer. Nå holder vi på med veiledere til kommunene om hva som er deres oppgaver i en krig. Da handler det om å holde sivilsamfunnet i gang, men kanskje med færre ressurser, siden noen vil forsvinne til innsats i Forsvaret. Utfordringen blir da å løse disse oppgavene med færre folk.

Statssekretæren sier øvelsene i Totalforsvarsåret 2026 har til hensikt å styrke samspillet mellom sivile og militære ressurser, mellom private og frivillige aktører.

– Kan det bli krig i Norge?

– Vi må ha planer på plass for det verst tenkelige scenariet. Selv om vi ikke anser det som sannsynlig at det blir krigshandlinger i Norge, er det å være forberedt, ha planer og ha øvd på disse scenariene en del av en troverdig avskrekking, sier statssekretæren.

Les også: Hærsjefens bønn til norsk næringsliv