- Den etterlyste Zakariya Rahali søker pass for sitt barn ved den norske ambassaden i Rabat.
- Rahali, som antas å drive et stort narkotikanettverk, har vært på rømmen siden 2017.
- Marokkansk statsborgerskap gjør utlevering umulig.
- UD opplyser at ambassadepersonell ikke kan utøve tvangsmakt.
Vis mer
Det får VG opplyst.
Norsk politi mener at 31-åringen styrer et nettverk som pumper narkotika inn i Norge. VG har nylig skrevet at politiet anslår at hans nettverk selger narkotika for rundt 500 millioner kroner her i landet i året.
Zakariya Rahali flyktet fra Norge i 2017, i forbindelse med en domfellelse. Siden har han vært etterlyst.
I Marokko har han skaffet seg marokkansk statsborgerskap, og kan derfor ikke utleveres til Norge. Politiet mener at han har bosatt seg i en leilighet i kystbyen Tanger – bare en kort fergetur unna den spanske solkysten.
Ifølge VGs opplysninger dukket Rahali for en tid tilbake opp på den norske ambassaden i Rabat, cirka tre timers kjøretur fra Tanger.
Les også: – Han føler seg ganske uovervinnelig
Gift i Marokko
Rahali er gift med en marokkansk kvinne, og sammen har de et lite barn. Det er dette barnet Rahali skal ha bedt om norsk pass til.
I forrige uke forela VG opplysningene som fremkommer i denne saken for Rahalis daværende forsvarer, advokat Øyvind Bratlien.
Bratlien ga da ingen kommentarer, men han opplyser mandag formiddag at han ikke lenger bistår Rahali.
VG har stilt en rekke spørsmål til ambassaden i Rabat, blant annet om det er tatt en beslutning på passøknaden, samt hvilke muligheter de hadde overfor Rahali ettersom han var på en norsk ambassade.
Ambassaden i Rabat opplyser i en kommentar til VG at de ikke kan uttale seg om individuelle passøknader.
– Ikke anledning til å arrestere
Utenriksdepartementet (UD) opplyser at de ikke kan kommentere enkeltsaken på grunn av taushetsplikt.
VG har stilt spørsmål på generelt grunnlag om norske myndigheter har mulighet til å arrestere en etterlyst person på en ambassade:
– Norske ambassader i utlandet er ikke norsk jord, men nyter visse rettigheter og privilegier, som ukrenkelighet. Utover dette gjelder mottakerstatens lover og regler, og ambassadens personell plikter å overholde disse, sier pressetalsperson i UD, Maiken Bruusgaard Harbitz.
Hun opplyser at utgangspunktet etter folkeretten er at norske myndighetspersoner ikke kan utøve tvangsmakt på andre staters territorium, med mindre det foreligger samtykke fra vedkommende stat eller annet gyldig rettsgrunnlag
– Utsendte utenrikstjenesteansatte har normalt sett ikke politimyndighet, og dermed heller ikke anledning til å arrestere folk uten videre, sier Harbitz.
– Kan få utstedt pass
VG er ikke kjent med hvorvidt norske myndigheter har fattet en beslutning om hvorvidt det skal utstedes pass til barnet.
Ifølge UDI blir barn født av en norsk far eller mor automatisk norsk statsborger, uansett om man blir født i Norge eller utlandet.
Det er Politidirektoratet (POD) som er behandlingsansvarlig for passregisteret. Seniorrådgiver Kåre Magnar Hansen opplyser at de ikke kan utlevere informasjon fra registeret.
VG har stilt spørsmål på generelt grunnlag om hvorvidt barn av personer som er etterlyst av norske myndigheter kan få pass.
– Et barn kan få utstedt pass selv om en av foreldrene er etterlyst. Vilkårene som følger av passloven og pass- og ID-kortforskriften må imidlertid være oppfylt før søknaden kan innvilges, skriver Hansen i en e-post.
VG har vært i kontakt med politiadvokat Nora Pedersen i Kripos, som har tatt ut den omfattende siktelsen mot Rahali. Hun ønsker ikke å kommentere saken.
Les også: – Trussel mot samfunnet
Fikk oppmerksomhet
Ambassaden i Rabat fikk stor oppmerksomhet i 2009, da barna til den marokkansk-norske friidrettsutøveren Khalid Skah fikk søke tilflukt på ambassaden.
Det ble kjent at en norsk politiattaché kjørte de to barna til et møtested hvor de ble overlevert morens medhjelper – organisatoren som rekrutterte de to offiserene til oppdraget med å føre barna ut av landet.
Marokkanske myndigheter mente at aksjonen var en straffbar bortføring av marokkanske barn, siden de hadde dobbelt statsborgerskap. Skah-saken førte den gang til diplomatiske spenninger mellom Marokko og Norge.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.