ANALYSE

Alt som blir observert kan angripes.

I hovedsak driver de ukrainske styrkene en seig forsvarsstrid for å påføre russerne mest mulig tap og selge terreng for tid, skriver Ydstebø.
Anatolii Lysianskyi / NTB

Fronten mellom de russiske og ukrainske styrkene er i praksis statisk. Det har den i all hovedsak vært siden Ukraina tvang de russiske styrkene til å trekke seg ut av Kherson fylke nord for Dniproelva i november 2022. 

Det vi kjenner som ingenmannsland, er nå en dødssone der alt som beveger seg blir observert.

Russerne fortsetter offensiven for å okkupere Donetsk og Luhansk fylker som de innledet i april 2022, og angrep nord for Kharkiv i fjor vår og mot Sumy i sommer. Begge disse offensivene kjørte seg fast ganske tidlig og er nå en del av den statiske fronten. 

Russerne holdt halvparten av Donetsk fylke sommeren 2022 og har brukt tre og et halvt år på å ta en ny fjerdedel av fylket. Russerne har klart å okkupere omtrent tre prosent av Ukraina de tre årene siden de trakk ut av Kherson i 2022. 

Ukraina overrasket med offensiven inn i Kursk i fjor, men etter de ble drevet ut i vinter har de begrenset seg til motstøt og mindre motangrep for å stabilisere kritiske avsnitt ved fronten, eller utnytte gap i de russiske angrepene til å svekke offensiven lokalt. I hovedsak driver de ukrainske styrkene en seig forsvarsstrid for å påføre russerne mest mulig tap og selge terreng for tid, mens de bygger nye forsvarslinjer bak fronten og prøver å begrense egne tap.

Fronten er ingen frontlinje. Den er heller en 10-20 km bred gråsone, der mindre ukrainske og russiske grupper ligger om en annen og ingen har full kontroll. Det vi kjenner som ingenmannsland fra første verdenskrig, som var noen 100-talls meter til en halv kilometer, er nå en dødssone der alt som beveger seg blir observert. Alt som blir observert kan angripes med alt fra artilleri til enveis angrepsdroner. Og det meste blir angrepet og skutt opp. 

Servicemen of the 148th Separate Artillery Zhytomyr Brigade of the Armed Forces of Ukraine fire a Caesar self-propelled howitzer towards Russian troops at a position on the front line, amid Russia’s attack on Ukraine, near the frontline town of Pokrovsk in Donetsk region, Ukraine November 23, 2025. REUTERS/Anatolii Stepanov
Anatolii Stepanov

Russernes problem er at så lenge de må angripe så må de ut i åpent lende og rykke fram et par mil. Da blir de i stor grad skutt opp. De har tilpasset seg og angriper mer med infanteri som prøver å infiltrere gjennom det ukrainske forsvaret i smågrupper. Ukrainerne har fordelen av å være i forsvar og har gravd seg ned eller skaffet seg skjul og dekning på annen måte. 

Begge sider angriper motpartens forsyningstjeneste ut til et par mil bak gråsonen med angrepsdroner. Det gjør at rullering av styrker fra fronten og framføring av forsyninger er svært krevende. 

Det rapporteres at ukrainerne tar like store tap hos forsyningsavdelinger som av infanteri. Situasjonen virker å være den samme på russisk side. 

Det gjør at begge parter tar i bruk fjernstyrte ubemannede kjøretøy til forsyning og evakuering av skadde. Det kan ta flere dager å evakuere en pasient fordi en bare kan bevege seg fra dekning til dekning og skjul til skjul når det ikke observeres droner i nærheten. Selv da kan man ses av overvåkningsdroner som flyr høyt oppe og gir måldata til artilleriet.

Krigføringen på bakken er en slitasjekrig. Russerne tar størst tap siden de må angripe, men ser ut til å tåle personelltapene. Samtidig er de store lagrene med materiell tilbake til Sovjetunionen i ferd med å brukes opp. 

Ukraina ser ut til å holde tapene på et håndterbart nivå, men virker å mangle infanteri til å kontre flere av de russiske infiltrasjonsangrepene. Ukraina tar færre materielltap da de ikke trenger å eksponere tungt materiell siden de er i forsvar. 

Ingen av partene virker å ha tilstrekkelig kampkraft til å kunne avgjøre krigen på bakken. Derfor er mye av den strategiske innsatsen rettet mot å ødelegge fiendens krigsøkonomi og kapasitet til å stå i krigen. På det feltet er heller ingen enn så lenge overlegen den andre.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.