DN: Forbudt å bygge i strandsonen – kunnskapsministeren fikk unntak
Dagens Næringsliv (DN) ruller opp en mulig skandale tirsdag der en av Aps statsråder er innblandet.

Ifølge næringslivsavisen skal kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og ektemannen ha fått grønt lys for oppføring av en arkitekttegnet hytte og ny brygge i vannkanten til tross for at ingen av vilkårene for å bygge i strandsonen var oppfylt, ifølge saksbehandlerne.

Kari Nessa Nordtun sier hun ikke har trukket i noen tråder i forbindelse med søknadsbehandlingen, skriver DN.

– Jeg har ikke hatt kontakt med hverken administrasjon eller politikere om denne søknaden, skriver hun til DN, og understreker at søkeren er hennes svigerfar. Les mer

Sp misfornøyd med regjeringens svar om gjeldssletting: – Prøver å sno seg unna (NTB)
Senterpartiet vil stille nye spørsmål til regjeringen om budsjettfadesen der ordningen med sletting av studielån i distriktene ble kuttet.

– Vi må stille nye spørsmål fordi det virker som om statsråden prøver å sno seg unna å gi en ærlig forklaring på hva som forårsaket innskrenkingen av ordningen, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) til NTB.

Tidligere i måneden sendte kontrollkomiteen på Stortinget flere spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) om hva som skjedde da regjeringen foreslo å kutte i ordningen med sletting av studiegjeld i distriktene i sitt budsjettforslag. Etter mye press valgte regjeringen å snu og droppet kuttene.

Særlig Senterpartiet reagerte sterkt på saken, siden regjeringen tidligere hadde forsikret om at det ville komme penger til ordningen i budsjettet.

MDG etter budsjettmøte: – Veldig langt igjen til enighet (NTB)
Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne ble ikke beroliget etter krisemøtet mandag kveld, opplyser de til NTB.

– Jeg ble dessverre ikke roligere etter redegjørelsen, tvert imot ble jeg mer stresset. Det virker som at det er veldig langt igjen til enighet, men da må Ap være villig til å strekke seg, skriver sentralstyremedlem Eivind Trædal i epost til NTB.

Mandag kveld var sentralstyret samlet til et møte om det de mener er manglende framdrift i budsjettforhandlingene. Partiet krever en sluttfaseplan for norsk olje- og gassproduksjon, men skal så langt ha møtt stor motstand fra Ap og Sp.

MDGs forhandlingsleder Ingrid Liland sier at hun har orientert sentralstyret om status i forhandlingene.

– Vi har hele tiden sagt at han må levere store gjennomslag på kollektiv og olje, og at det trengs for at han skal ha flertall for sitt statsbudsjett, sier Liland.

Høyre vil styrke sykehusene med 1,2 milliarder: – Blør penger (NTB)
Høyre foreslår i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene til sykehusene med 1,2 milliarder kroner.

– Vi ser at sykehusene blør penger. Flere steder kuttes det i viktige pasienttilbud og helsepersonell opplever økt belastning. Det er en situasjon som gjør meg dypt bekymret og jeg frykter for tilliten til helsetjenesten om vi ikke evner å ta gode nok grep, sier Høyres helsetopp Erlend Svardal Bøe til NTB.

Tirsdag legger Høyre fram sitt alternative budsjett. Der foreslår de å bruke 1,2 milliarder kroner mer enn regjeringen på sykehusene.

Bøe viser til at flere av helseforetakene ligger an til å gå med underskudd, ifølge tall regjeringen delte i forbindelse med statsbudsjettet.

– På Arbeiderpartiets vakt har sykehusøkonomien blitt kraftig forverret, sier han.

Zelenskyj om Støre-samtale: – Takknemlig for råd og støtte (NTB)
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har snakket på telefon.

– Vi diskuterte den diplomatiske situasjonen og det bilaterale samarbeidet. Jeg er takknemlig for råd og støtte. Norge hjelper, som alltid, skriver Zelenskyj på X.

I helgen møttes representanter fra Ukraina og USA i Genève for å diskutere USAs utkast til en såkalt fredsplan for Ukraina.

I telefonsamtalen med Zelenskyj ble Støre orientert om disse samtalene.

– Vår delegasjon er nå på vei hjem, og jeg forventer en fullstendig rapport i kveld om fremdriften i forhandlingene i Genève og hovedpunktene til våre partnere. Basert på disse rapportene skal vi beslutte de neste stegene og fremdriften. Vi skal fortsette å koordinere med Europa og andre partnere rundt om i verden. Vi regner med å oppnå de nødvendige resultatene, og jeg takker alle som står sammen med Ukraina, skriver Zelenskyj videre.

Staten brukte 12,7 milliarder på konsulenter i fjor (NTB)
Offentlige virksomheter har siden 2022 fått instruks om å kutte i konsulentbruken. I fjor brukte staten 12,7 milliarder kroner på konsulenter.

Det var Statens vegvesen, Forsvarsdepartementet og Arbeids- og velferdsetaten (Nav) som brukte mest penger på konsulenter i fjor, skriver Klassekampen.

Statens vegvesen betalte 2,3 milliarder kroner for konsulenter, mens Forsvarsdepartementet og Nav brukte henholdsvis 1,2 milliarder og 1 milliard. Det kommer fram i et svar fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet på et spørsmål fra Rødt til statsbudsjettet.

Til tross for at alle offentlige virksomheter siden 2022 har fått instruks om å kutte i konsulenter, har utgiftene holdt seg relativt stabilt. Fra 2023 til 2024 var det en reduksjon på 500 millioner kroner, ifølge tall avisen har fått. Men Nav og Forsvaret har økt sin konsulentbruk med henholdsvis 13,5 prosent og 16,7 prosent fra 2023.

Takk, EU! (Professor ved NTNU Jan Emblemsvåg) (Finansavisen)
EU har brukt 20 år på å underminere sitt eget energisystem, og det vil ta minst 20 år å rette opp i det. I mellomtiden må ikke Norge, som ett av EUs AAA-batterier, bli dratt ned i dragsuget. Det skriver Emblemsvåg i et innlegg tirsdag i Finansavisen.

Norge må derfor lære av EU at også våre strategiske interesser teller mer enn EØS-avtalen, fortsetter han.

Det mest effektive vil være å strupe alle sørgående kabler med 25 prosent av etterspørselen for å forbedre situasjonen til industrien og befolkningen, spesielt i prisområdene NO1 og NO2.

Det vil ikke være en straffereaksjon, men en handling basert på EUs nye fortolkning av EØS-avtalen der eget behov settes først.

Takk, EU! Les mer

Straffeskatt på aksjesparing: Paradokset politikerne ikke vil snakke om (Bernt Bangstad, styreleder i Aksjonærforeningen) (Finansavisen)
Mens politikere slåss om formuesskatten, får en annen og langt mer folkelig skatt gå under radaren – den som rammer over to millioner nordmenn som sparer i aksjer og aksjefond.

Hvorfor tar ingen til orde for å fjerne straffeskatten på aksjesparing?

Aksjespareren beskattes ikke bare for faktisk inntekt etter skjerming, men også for en imaginær inntekt, som med dagens oppjusteringsfaktor tilsvarer inntil 72 prosent av den faktiske. Slik blir reell skattesats nesten 38 prosent.

Vi har gjentatte ganger vist våre folkevalgte hvordan inntekter som ikke kan inntektskiftes, enkelt kan skjermes for oppjustering uten å undergrave formålet med ordningen. Så langt uten respons.

I et land der stadig flere investerer sparepenger i næringslivet, bør det lønne seg å bidra uten å bli straffet for det. Les mer

Les også: Dette skriver avisene om norsk økonomi mandag 24. november