- Jordmor Silje Dagslott ved fødeavdelingen på Hammerfest sykehus uttrykker uro for pasientsikkerheten etter omstillingen i Finnmarkssykehuset.
- Hun mener bemanningen og kompetansen på enkelte vakter ikke er tilstrekkelig, noe som fører til utrygghet blant de ansatte.
- Klinikksjefen ved Hammerfest sykehus tilbakeviser påstandene og sier de har gode rutiner og tilstrekkelig kompetanse.
Vis mer
Hun jobber på fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus, som nylig er blitt omfattet av en større omstilling i Finnmarkssykehuset.
Ledelsen har iverksatt tiltak for å effektivisere driften og bedre økonomien, men flere leger og sykepleiere har vært svært kritiske.
Det gjelder også på fødeavdelingen i Hammerfest, eneste tilbud med nyfødtintensiv- og barneavdeling i Finnmark.
For å utnytte ressursene på best mulig måte, ønsker sykehuset blant annet å bruke helsepersonell på tvers av avdelinger ved behov.
Men det kan føre til at bemanning på enkelte vakter ikke er tilstrekkelig, mener Dagslott, som også er hovedtillitsvalgt hovedtillitsvalgt Hovedtillitsvalgt representerer de ansatte i en fagforening på en arbeidsplass, og er øverste kontakt opp til ledelsen.for JordmorforeningenJordmorforeningenEn fagforening for jordmødre. De jobber blant annet med å bedre lønn- og arbeidsvilkår for jordmødre, og med å styrke fødselsomsorgen i Norge..
Det kan også føre til at fødeavdelingen får inn personell som ikke er tilstrekkelig opplært, sier hun.
– Idet jeg står her på fødestua om kvelden og natten, og trykker på den røde knappen – da haster det. Da er det kritisk, sier hun.
– Da forventer jeg at folkene som kommer inn, går rett i gang med oppgavene, vet hva de skal gjøre og at pasienten blir ivaretatt. Slik oppfatter vi ikke at situasjonen er nå.
– Vi «gambler» på vakt
Spesialistkompetansen jordmødrene har på sitt fagfelt, er helt avgjørende, mener Dagslott.
– Jordmorarbeid kan kun utføres av jordmødre, og krever egen autorisasjon.
– Vi jobber i team i team Samtidig er de tre eller to jordmødre på vakt, samt en ekstra sykepleier eller helsefagarbeider, ifølge Dagslott.på fødeavdelingen, og det er dermed også viktig at annet helsepersonell som bidrar på vakt både har nok erfaring og mengdetrening for å kunne handle i akutte situasjoner som kan oppstå ved fødsel, sier hun.
Det vil de ikke nødvendigvis ha, om de blir hentet inn for å ta ekstravakter på fødeavdelingen, frykter Dagslott.
– Vi opplever at det går på bekostning av pasientsikkerheten, og vi føler oss utrygge. Vi har ikke tid til å gi opplæring mens vi skal håndtere en blødning eller et dårlig barn.
Det er litt som om vi «gambler» på vakt, forklarer jordmoren.
– Dette er en liten avdeling, og vi er avhengige av at alle kan sine oppgaver. Av og til tenker vi «denne gangen var vi akkurat dette teamet, så da gikk det bra». Men hva hadde skjedd på neste team?
– Jeg synes synd på dem som blir satt inn som tredje person på en ukjent avdeling, og får det ansvaret. For hvem tar konsekvensen når de ikke kan bistå i en akutthendelse?
– Hva er de ytterste konsekvensene, tenker du?
– I aller verste fall kan liv gå tapt. Både det nyfødte liv og mor, etter komplikasjon i fødsel, svarer Dagslott.
Omstillingen i Finnmarkssykehuset
Finnmarkssykehuset har i lengre tid hatt store, økonomiske utfordringer, og det har vært nødvendig å gjøre kutt og effektivisere driften.
Å sikre gode helsetjenester og trygge fremtiden er begrunnelsen for omstillingen.
Blant tiltakene som er gjennomført av ledelsen, er:
- Redusere innleie.
- Kutte ubesatte stillinger.
- Redusere ventetid og ha færre fristbrudd.
- Redusere antall ledere og fjerne et ledernivå – fra fire til tre nivåer.
- Slå sammen enheter.
- Hver leder er 100 prosent leder og får ansvar for flere ansatte.
- Økt pasientbehandling med flere pasientkonsultasjoner
- Bedre oppgavefordeling mellom helsefagarbeidere, sykepleiere og leger.
- Redusere kostnader til pasientreiser.
Finnmarkssykehuset består av flere enheter, deriblant sykehus i Hammerfest og Kirkenes, klinikker i Alta og Karasjok, samt flere, mindre helsetilbud rundt om i fylket.
Omstillingen har kommet lengst ved Hammerfest sykehus.
Kilde: Finnmarkssykehuset
Vis mer «Ingen som har dødd ennå»
Personalet på fødeavdelingen har uttrykt sine bekymringer rundt pasientsikkerheten til sin øverste leder, klinikksjefen på Hammerfest sykehus.
– Vi får beskjed om at vi gjør en god jobb og at vi har gode kvalitetsdata, sier Dagslott.
– Og at «det er jo ingen som har dødd ennå».
– Hvordan reagerte dere på det?
– Vi blir ganske målløse og satt ut over at det er det vi skal måle kvaliteten på. Jeg tenker klinikksjefen nok ikke mener det slik, men det var det vi oppfattet, sier jordmoren.
Fødetilbudet i Finnmark
I helseforetaket Finnmarkssykehuset er det fødeavdeling på Hammerfest og Kirkenes sykehus. Det er også fødestue på Klinikk Alta.
- Fødselstilbudene er opprettholdt, selv om det ble diskutert hvorvidt det skulle bli mer omfattende kutt og endringer som følge av omstillingen.
- For eksempel ble det snakket om å flytte noen av de mer kompliserte fødslene til UNN Tromsø.
- Det skapte reaksjoner, blant annet fra Vest-Finnmarksrådet.
- Dette har også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre fått spørsmål om på Stortinget, fra tidligere stortingsrepresentant Irene Ojala fra Pasientfokus.
Ifølge jordmor og tillitsvalgt Silje Dagslott, har de på Hammerfest sykehus mellom 350–400 fødsler årlig.
- De tar imot pasienter fra hele Vest-Finnmark, og mange av de fødende kvinnene kommer fra Alta, Finnmarks største by, som ligger 14 mil fra Hammerfest.
- Av tolv faste ansatte, har fødeavdelingen her kun tre jordmødre som bor fast i Hammerfest. De bruker også vikarer, som ofte er tilreisende fra Danmark, Sverige eller Finland.
- Værforhold og reiseforbindelser kan gjøre det krevende eller umulig å transportere pasienter videre, forteller Dagslott.
Kilde: Finnmarkssykehuset
Vis mer – Alvorlig og urimelig påstand
Tonje Elisabeth Hansen er klinikksjef ved Hammerfest sykehus. Hun sier til VG at uttalelsen er tatt ut av kontekst.
– Som klinikksjef synes jeg det er kjedelig at innhold i personalmøter blir formidlet direkte til media, fordi man ikke får med hele konteksten. Det gjør det også vanskelig for medarbeidere å være åpne i slike møter. At overlevelse fremstår som vårt eneste mål for kvalitet, er kjempetrist og overhodet ikke riktig.
Klinikksjef ved Hammerfest sykehus
– Jeg tror egentlig Dagslott vet godt at jeg er opptatt av alle kvalitetsindikatorerkvalitetsindikatorerMålbare faktorer som brukes til å vurdere kvaliteten på tjenester, ofte brukt i helsevesenet for å sikre at pasientbehandlingen oppfyller visse standarder. kvaliteten vår måles på, både lokalt og nasjonalt, samt hvordan vi hele tiden kan forbedre tjenestene vi gir.
– Og dette med at liv kan gå tapt, er en alvorlig og urimelig påstand, sier hun.
– På denne enheten har vi også pasienter innenfor gynekologisk fagområde som ikke er i fødsel. Det er forskjell på arbeidsoppgavene. Så å ta inn folk utenfra enheten for å bistå i fødsel har i veldig liten grad vært gjort.
– Men Dagslott mener situasjoner i fødsel, der det for eksempel kan oppstå blødning eller barn som er syke. Hva med de bekymringene hun har for pasientsikkerheten på sikt?
– Vi setter ikke helsepersonell i situasjoner de ikke har kompetanse til å håndtere. Det Dagslott er redd for at skal skje, mener jeg er en unødvendig bekymring. Vi har gode retningslinjer for å unngå at det skal kunne oppstå slike situasjoner.
– I de aller fleste dagene i året, så er det nok jordmødre på vakt til å ivareta de fødende på en god og forsvarlig måte, sier Hansen.
– Men er det bra nok for pasientsikkerheten?
– Det er lett å si at «alt kan skje», men sannsynligheten for det er svært lav. Når vi ser på nasjonale kvalitetsindikatorernasjonale kvalitetsindikatorerKvalitetsindikatorene som benyttes av sykehusene sier noe om hvor trygt og godt helsetjenestene er. , ser vi at våre resultater ligger rundt, eller bedre enn landsgjennomsnittet for nesten alle. Fødetilbudet er godt, og det er trygt å føde i Hammerfest. Det skyldes at vi har svært dyktige medarbeidere, gode prosedyrer og rutiner som er satt i system.
Fødselsomsorgen ved Hammerfest sykehus
I den nasjonale brukererfaringsundersøkelsen for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen har kvinner svart på spørsmål om hvordan de opplever fødselsomsorgen i Norge.
Undersøkelsen viser hva kvinnene tenker om ulike deler av fødetilbudet, og resultatene baserer seg på skår fra 0 til 100, der 100 er best.
Fødetilbudet ved Hammerfest sykehus har følgende resultater:
- Relasjon til personalet på barselavdelingen: En skår på 85 (94 kvinner har svart).
- Organisering på fødeavdelingen: En skår på 78 (94 kvinner har svart)
- Ivaretagelse av partner på fødeavdelingen: En skår på 93 (94 kvinner har svart)
- Tidlig ultralyd: En skår på 86 (81 kvinner har svart)
- Ordinær ultralyd: En skår på 89 (90 kvinner har svart)
Kilde: Helsedirektoratet
Vis mer – De aller fleste vakter er vi godt dekket
Klinikksjefen bekrefter at sykehuset ønsker å bruke personale på tvers av avdelinger, ved behov.
– Det handler om å bruke de ressursene vi har på en god måte. Fødeavdelingen er én av seks døgnbemannede enheter og volumet av pasienter varierer. Ved behov, prøver vi å bruke personellet vi har på vakt, slik at ansatte ikke må leies inn på overtid unødvendig.
Det har vært dialog om ordningen med Dagslott, som er tillitsvalgt og jordmor, sier Hansen.
– Det har vært diskutert hvorvidt alle har den nødvendige opplæringen de trenger for å være i denne enheten, og om de har kompetansen for å assistere på fødsel, for eksempel. Det er en viktig diskusjon, for skal personell jobbe på tvers, må vi sikre at de har nødvendig opplæring.
På fødeavdelingen er det til enhver tid minst to jordmødre på jobb, og på dagtid er det treminst to jordmødre på jobb, og på dagtid er det treDette er grunnbemanningen på fødeavdelingen. Jordmor Silje Dagslott sier til VG at de ansatte opplever at det ved sykefravær eller rolige vakter ikke settes inn en tredje jordmor på dagtid., sier klinikksjefen.
– Vi har i gjennomsnitt én fødsel i døgnet, som betyr at for de aller fleste vaktene er vi godt dekket med riktig kompetanse på fødeavdelingen.
– Ren flaks at vi finner folk
Det skjer i stor grad at vi tar inn personell utenfra som bistår i fødsel, sier Dagslott.
– Da opplever vi ikke alltid at det har vært tilstrekkelig med opplæring i forkant.
I praksis har ikke fødeavdelingen som regel én fødsel i døgnet, ifølge jordmoren. Det hender at fødsler kommer samtidig, og i topper, sier hun.
– Det er ikke bestandig lett å planlegge for. Og kommer det inn en akutt risikopasient kl. 23 om kvelden, da får vi i hvert fall ikke tak i folk. Vi er i Finnmark, vi kan ikke bare sluse pasientene til neste sykehus.
Til VG forteller Dagslott at hun er bekymret for nedtak av bemanningnedtak av bemanningDette gjelder vakante stillinger, som er ubesatte. som følge av omstillingen. Hun viser til at kun tre av tolv jordmødre ved sykehuset er bosatt i Hammerfest.
For noen uker siden måtte fødeavdelingen ty til begrenset inntak som følge av høyt, samtidig pasienttrykk, skriver Altaposten.
– Vi var heldige, og hadde tilreisende vikarer og faste ansatte til stede i byentilreisende vikarer og faste ansatte til stede i byenPå fødeavdelingen på Hammerfest sykehus jobber det både vikarer og faste ansatte som ikke bor fast i byen, ifølge klinikksjefen og Dagslott.. Men når vi har så få ressurser tilgjengelig, er det ofte ren og skjær flaks at vi finner folk som kan stille opp og jobbe ekstra. Er det ekstra mange pasienter, blir det også en ganske hard belastning for tre jordmødre som allerede går i 14-timersvakter uten pause.
Det er heller ikke slik at vikarene alltid kan bidra ved økt pasienttrykk, forklarer Dagslott.
– De har ofte fulle arbeidsplaner mens de er her, og kan ikke alltid ta ekstra vakter ved behov.
Klinikksjef Tonje Hansen forteller at fødeavdelingen i denne perioden hadde et døgn med seks fødsler.
– Det var en ekstrem situasjon, med seksdoblet antall fødsler i forhold til gjennomsnittet. Men vi har gode rutiner for å takle slike unormale topper, og for å sikre kompetansen vi trenger i akutte situasjoner. Det ble gjort en kjempejobb dette døgnet, av alle involverte. Vi har dyktige medarbeidere som kan faget sitt, og som også håndterer slike omstendigheter.
– Selv om de ansatte allerede har jobbet lenge, og kanskje er på overtid?
– På fødeavdelingen er vi til tider avhengige av å bruke vikarer, da ikke alle stillingene er besatt, og vi har også faste ansatte som ikke bor i Hammerfest. De fleste av disse ønsker å jobbe konsentrert, med mange vakter tett. Likevel skal arbeidsplanen være forsvarlig.
Klinikksjefen sier grunnbemanningen grunnbemanningen Det faste antallet ansatte som skal være på jobb til enhver tid for at en avdeling skal fungere på en trygg og forsvarlig måte.dekker behovet behovet Dette er vurdert ut fra historiske data, pasientvolum og antall fødsler, sier klinikksjef Hansen.til den fødende befolkningen i Finnmark, sier Hansen. Hun understreker at sykehuset har rutiner for å hente inn ekstra personell utover grunnbemanning, dersom det er behov.
– Jordmoren viser til at det ikke bare er lett å få tak i helsepersonell på kort varsel i Finnmark, og at det ikke alltid er vikarer til stede i Hammerfest?
– Vi er klare over at det kan være krevende. I lengre tid har det vært vanskelig å få fylt alle jordmorstillingene våre, men det er en problemstilling som ikke har med omstillingen å gjøre. Det er også en mangel på jordmødre nasjonalt. Men situasjonen er i bedring, og til sommeren får vi minst fem nye jordmødre som er ferdige med videreutdanningen, sier Hansen.
– Omstilling er krevende
Dagslott sier usikkerheten hun kjenner på rundt omstillingen, har fått henne til å vurdere andre jobber. Hun mener det er en stor avstand mellom bildet som tegnes av ledelsen, til det de på fødeavdelingen opplever i hverdagen.
– Jeg forsøker å være positiv til omstillingen. Men dersom jeg ikke føler meg trygg, mister jeg gleden i jordmorarbeidet, sier Dagslott.
Jordmorbemanning i fødeinstitusjonene
Ifølge Helsedirektoratets anbefalinger, skal rutiner for jordmorbemanning baseres på bakgrunn av:
- forventet fødselsantall
- kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor i aktiv fødsel
- risikoprofilen i fødepopulasjonen til fødeinstitusjonen inkludert andel innbyggere som scorer lavt på levekårsindeks og/eller som har innvandrerbakgrunn
- poliklinisk aktivitet dag/kveld og natt
- gjennomsnittlig sykefravær
- ressurser til beredskap
- lovpålagte oppgaver som blant annet internundervisning og akutt-trening, arbeid med kvalitetsforbedring, faglig oppdatering/etterutdanning
- ressurser til veiledning av studenter
Det bør være tiltak som sikrer økt bemanning ved fødeinstitusjonen på kort sikt, for eksempel ved svingninger i fødselstall.
Rutiner for bemanning bør gjennomgås årlig og eventuelt justeres, i forhold til samsvar mellom aktivitet og tilgjengelige ressurser.
Kilde: Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for fødselsomsorgen.
Lena Henriksen, politisk leder i Jordmorforeningen, sier det er en krevende situasjon i Finnmarkssykehuset som følge av nedbemanning.
Hun deler bekymringene til jordmor og tillitsvalgt Silje Dagslott på fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus.
– Vi får noen ganger inntrykk av at helseforetakene tenker at en turnus kan dekkes av hvem som helst. «Får man tak i et par hender, så er det helt ok.» Men på en fødeavdeling, så er det veldig viktig at det er bemanning med rett kompetanse.
Dette for god beredskap, sier hun til VG.
Vis mer
Klinikksjef Tonje Hansen viser til at ansatte og tillitsvalgte har blitt involvert i omstillingsarbeidet. At det er avstand mellom ledelsen og de ansatte, kjenner hun seg ikke igjen i.
– Omstilling er krevende for dem som blir berørt av tiltakene. Det forstår jeg godt, men jeg synes vi har kommet oss godt gjennom det, og at stemningen har snudd, sier Hansen.
Nora Holm Aftret
Journalist
Fotojournalist
Les også