Nav har ikke lyktes med å få ned frafallet fra arbeidslivet. Stadig flere faller utenfor, og både sykefraværet og andelen som får helserelaterte ytelser øker.
Oppdatert tirsdag 25. november kl. 10:21
– Skal vi sikre fremtidens velferdssamfunn må flere jobbe. Derfor er det kritikkverdig at Arbeids- og inkluderingsdepartementet ikke har fulgt opp Navs arbeid med å beholde og få flere inn i arbeidslivet, bedre. Utviklingen må snus og det haster, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Flere skal i arbeid og aktivitet, og færre på stønad. Det har vært et mål lenge, men Riksrevisjonens undersøkelse viser at pilene peker i feil retning:
- Andelen som faller ut av arbeidslivet øker.
- Andelen som får arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd øker.
- Stadig flere unge får uføretrygd.
- Sykefraværet øker.
- En av fem personer i arbeidsfør alder får en helserelatert ytelse.
Tidligere i november gikk Hans Christian Holte av som Nav-sjef. Avgangen kom etter at arbeidsminister Kjersti Stenseng (Ap) oppfordret ham til å gå.
Bakgrunnen for dette var at Nav hadde gitt feil informasjon til både Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Riksrevisjonen.
Behandler søknader ulikt
I 2024 brukte Norge 240 milliarder kroner på helserelaterte ytelser – 12,5 prosent av statsbudsjettet.
Undersøkelsen avdekker også store forskjeller i hvordan Nav behandler søknader. I Tønsberg avslår Nav dobbelt så mange søknader om arbeidsavklaringspenger som i nabokommunen Sandefjord, til tross for likt arbeidsmarked og demografi.
Heller ikke oppfølgningen er god nok. Man kan være sykemeldt i et år uten særlig kontakt med Nav.
– Nav følger ikke opp sykemeldte godt nok og det får konsekvenser. Sykefraværet kan trekke ut i tid og risikoen for å falle ut av arbeidslivet øker, sier Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisjonen peker også på at fastleger har en vanskelig dobbeltrolle som både behandler og «portvokter» for folketrygden.
Har du tips?
Send oss informasjon, bilder eller video.