Navs innsats for å forhindre frafall fra arbeidslivet er kritikkverdig, mener Riksrevisjonen.

Det er det nest høyeste av tre kritikknivåer som de kan gi, mildere enn «sterkt kritikkverdig» og strengere enn «ikke tilfredsstillende»..

Andelen som mottar helserelaterte ytelser, har økt siden 2019 og målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd, er blant konklusjonene.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen la fram rapporten tirsdag.

For å understreke viktigheten av å få folk i arbeid, fortalte han at hver åttende krone på statsbudsjettet går til helserelaterte ytelser.

– Pilene peker dessverre i feil retning. Andelen som faller ut av arbeidslivet øker. Andelen som får arbeidsavklaringspenger øker, andelen som får uføretrygd øker, og stadig flere av disse er unge mennesker mellom 25 og 39 år, sa han.

Schjøtt-Pedersen viste til IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) mellom staten og partene i arbeidslivet. Den kom i 2001 og hadde som mål å redusere sykefraværet til fem prosent.

– Det målet er ikke nådd ett eneste år på totalt 24 år, og fjoråret var det dårligste siden 2003. Det har aldri vært flere tapte årsverk til sykefravær enn 2024.

Det norske sykefraværet er betydelig høyere enn i Danmark og Sverige, forteller han.

– Og vi har nesten dobbelt så høyt sykefravær som gjennomsnittet i OECD-landene.

Schjøtt-Pedersen viser også til at revisjonen har avdekket betydelig forskjeller i praksis mellom Nav-kontor på steder med lik demografisk nedslagsfelt. Langt over det som kan forventes, forteller han.

Her er Riksrevisjonens konklusjoner

  • Målet om å redusere frafallet fra arbeidslivet er ikke nådd.
  • Andelen som mottok helserelaterte ytelser, har økt siden 2019.Det kan stilles spørsmål ved om Arbeids- og velferdsetaten i tilstrekkelig grad kontrollerer folketrygdlovens vilkår for rett til sykepenger.
  • Sykmeldte får for lite oppfølging fra Arbeids- og velferdsetaten.
  • Behandlingen av AAP-søknader varierer mellom Nav-kontor og har blitt mindre streng siden 2018.Mange AAP-mottakere deltar ikke i arbeidsmarkedstiltak.
  • Arbeids- og velferdsetaten har ikke alltid god nok informasjon om arbeidsevnen til søkere av uføretrygd.
  • Rammene for jobben som fastlege gjør det krevende å ivareta portvokterrollen for folketrygden.

Her er Riksrevisjonens anbefalinger

Riksrevisjonen anbefaler at Arbeids- og inkluderingsdepartementet

  • forsterker arbeidet med å legge til rette for at Arbeids- og velferdsetaten kan identifisere hvilke brukere som har behov for sykefraværsoppfølging
  • påser at Arbeids- og velferdsetaten systematisk fanger opp og håndterer svakheter knyttet til automatiseringen av saksbehandlingen for sykepenger
  • sørger for bedre informasjonsutveksling og samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten, arbeidsgivere og fastlegene i sykefraværsoppfølgingen
  • i samarbeid med helsemyndighetene, understreker lovens intensjon om bruk av gradert sykemelding

Riksrevisjonen anbefaler også at departementet

  • sikrer at AAP i større grad blir en aktiv arbeidsrettet ytelse, slik at mottakernes arbeidsevne avklares
  • forsterker arbeidet med å heve kvaliteten i søknadsbehandlingen for helserelaterte ytelser, for å bedre likebehandlingen av søknader og sikre at folk får riktig ytelse
  • sørger for hensiktsmessig bruk av rådgivende leger i Arbeids- og velferdsetaten, slik at deres medisinske kompetanse styrker kvaliteten i vedtaksprosessene og oppfølgingen av mottakere av helserelaterte ytelser
  • utreder fastlegenes portvokterrolle for folketrygden