Saken oppsummert
- En ny studie viser at 3 av 10 norske ungdommer har opplevd milde hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
- Psykosenære opplevelser er vanligere i perioder med stress, lite søvn eller bruk av rusmidler.
- Studien viser at unge rapporterer flere slike opplevelser enn foreldregenerasjonen.
Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.
Å høre stemmer ingen andre hører, eller det å se noe eller noen som ikke er der, kalles på fagspråket psykotiske symptomer.
Og dette er mer vanlig enn man kanskje skulle tro.
For hele 3 av 10 norske ungdommer sier de har opplevd å ha milde hallusinasjoner eller vrangforestillinger, viser en ny studie.
– Dette er en overraskende stor andel av ungdommene, sier stipendiat Viktoria Birkenæs.
Viktoria Birkenæs er stipendiat ved Senter for presisjonspsykiatri ved Universitetet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus.
Foto: Privat / Privat
En flygende drage
Av slike opplevelser er det særlig paranoide forestillinger som er de vanligste, forklarer forskeren. Dette kan for eksempel bety at man føler seg forfulgt eller overvåket.
– Det er mindre vanlig med hallusinasjoner. Som det å høre eller se ting som ikke er der, sier Birkenæs.
Men det er i denne gruppen 18 år gamle Anna Kjerstina Leirvik Solbakken er. Hun opplevde de første psykotiske symptomene da hun var i 8-årsalderen.
– Jeg skulle gå og legge meg og kjente at noen pustet meg i ansiktet. Jeg så en skyggemann stå i hjørnet på rommet mitt. Jeg ble livredd og klarte ikke å bevege meg.
Opplevelsen gjentok seg også et par år senere, forteller hun.
Anna Kjerstina Leirvik Solbakken er åpen om at hun har hatt psykoselignende symptomer.
Foto: Privat / Privat
Også i fjor hadde 18-åringen en periode med ulike opplevelser. Hun sier hun da sleit med søvn, og at hun har en del traumer.
– Dette bruker jeg å kødde med, men jeg satt på Trondheim sentralstasjon og mente jeg så en drage som fløy forbi.
Anna Kjerstina sier hun også har hatt vrangforestillinger, men hun har aldri fått en diagnose innen psykose.
– Det har ikke plaget meg veldig, bortsett fra når jeg blir redd.
50.000 deltagere
Disse opplevelsene varierer både i intensitet og type, forklarer stipendiat Viktoria Birkenæs.
– Noen vil oppleve korte, forbigående symptomer som ikke plager dem, mens andre har ubehagelige opplevelser som i stor grad påvirker hverdagen deres.
For de fleste vil dette skje i perioder med mye stress, sterke følelser, bruk av rusmidler eller lite søvn.
Men når disse symptomene og opplevelsene blir så ubehagelige at de går betydelig utover hvordan du fungerer i hverdagen, kan de gå over til å bli alvorlige, kliniske diagnoser.
Forskerne har analysert spørreskjemaer fra nesten 50.000 nordmenn, jevnt fordelt mellom barn og fedrene deres. Svarene kommer fra den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Dette er en av verdens største helseundersøkelser.
Forskerne fant ingen store forskjeller mellom gutter og jenter. De fant heller ingen forskjeller før og etter pandemien, viser studien som er publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Child Psychology and Psychiatry.
Men de unge rapporterte om langt flere opplevelser enn det foreldregenerasjonen gjorde. Dette kan ha flere årsaker, men kan også tyde på at dagens unge er mer åpne om psykisk helse.
En av de som har bestemt seg for å være åpen, er Margaret Aabrek Henriksen.
Mer fakta om studien:
Psykotiske symptomer er:
- Hallusinasjoner er når man ser, hører, føler eller lukter noe andre ikke kan sanse.
- Vrangforestillinger er når man er overbevist om at verden henger sammen på en spesifikk måte, tross bevis på det motsatte – for eksempel en sterk tro på konspirasjonsteorier, selv om det finnes sterke bevis mot.
- Psykosenære opplevelser er opplevelser som minner om psykosesymptomer, men som ikke er sterke nok, eller varer lenge nok til at man trenger behandling
- De gir høyere risiko for psykiske lidelser, men for de aller fleste går de raskt over av seg selv.
Styrker og svakheter:
- Studien har sett på et stort tverrsnitt av norske ungdommer, noe som er bra.
- Det finnes svakheter i en studie som bruker spørreskjema. Det er en risiko for ulike kilder til målefeil. For eksempel misforståelser.
- Det er gjort analyser og sammenligninger for å oppdage og håndtere mulige målefeil, skriver forskerne.
Resultater:
- Over 30 prosent av ungdommene rapporterer om en eller flere psykosenære opplevelser
- De som rapporterte slike opplevelser hadde noe økt risiko for senere psykiske lidelser, men de aller fleste holdt seg helt friske.
- Psykose er fremdeles svært stigmatisert
- Funnene tyder på at psykose kan opptre på et spektrum i befolkningen – akkurat som angst og depresjon. Fra milde, forbigående opplevelser til mer alvorlige episoder hvor man trenger behandling.
Kilde: Viktoria Birkenæs
Insekter med ond hensikt
33-åringen har vært utredet for psykose, men aldri fått en diagnose. Hun hadde også sine første opplevelser på barneskolen.
For Margaret har det kun vært snakk om vrangforestillinger, noe undersøkelsen viser er det mest vanlige.
Hun har blant annet følt seg overvåket, og trodd at andre kunne lese tankene hennes.
– Jeg har også trodd at insekter er skumle og at de med vilje fulgte etter meg.
Margaret Aabrek Henriksen (33) hadde psykoselignende symptomer i tenårene.
Foto: Privat / Privat
Hun sier opplevelsene har vært vanskelige.
– Det som er med psykoser er jo at du faktisk ser og hører det. Man er overbevist om at det er sant.
33-åringen synes det er viktig å være åpen om opplevelsene, selv om det også er litt vanskelig.
– Mange tenker jo at psykose er noe skummelt. Da er man en massemorder eller en fare for andre. Derfor er det så viktig å få ut informasjon og snakke mer om dette, i alle fall når studien viser at det er så mange som opplever det.
Må endre oppfatning
Adrian Lorentsson er generalsekretær i Mental Helse Ungdom.
– Dette er en fryktelig viktig studie. Det viser at psykisk helse generelt er langt fra noe enkelt. Og det viser også at det er et spekter av opplevelser folk har.
Han er overrasket over at en såpass høy andel svarer at de har opplevd hallusinasjoner eller vrangforestillinger.
Likevel tenker han at det også er bra.
– På en måte så er jeg også litt glad, selv om det kanskje høres rart ut. Men det viser jo at dette kanskje er vanligere enn folk tror.
Adrian Lorentsson er generalsekretær i Mental Helse Ungdom.
Foto: Bror Kvammen Bjerke / NRK
Lorentsson tror forskning som dette kan bidra til å lette litt på stigmaet hos de som også har mer vedvarende symptomer og diagnoser knytta til psykose.
For her mener generalsekretæren vi har mye å gå på. Han tror det handler om den oppfatningen samfunnet har, og at psykose oppfattes som noe veldig alvorlig.
– Det å ta disse symptomene for det de er, ikke nødvendigvis hoppe til den konklusjonen om at dette er en livslang følgesvenn som fører til tvangsinnleggelser og utenforskap, det er kjempeviktig.
Vanskelig å spørre om hjelp
Det å oppdage at unge mennesker i dag har slike opplevelser fra tid til annen, kan være viktig for å forebygge den psykiske helsen på sikt, forklarer forsker Viktoria Birkenæs.
– Selv om de aller fleste som rapporterer disse opplevelsene ikke utvikler psykiske lidelser, kan psykosenære opplevelser i tidlig alder være tegn på underliggende psykiske sårbarheter.
Det kan også indikere at noen er mer sårbare for påvirkninger fra omgivelsene, noe som kan gi behov for tidlig intervensjon, forklarer hun.
Stipendiaten tror mange kvier seg for å spørre om hjelp.
– For å redusere stigmaet rundt psykose, vil det være viktig å forstå hvor grensen mellom psykosenære opplevelser og alvorlig psykose går. Det hjelper oss også med å finne ut av hvem som står i fare for å utvikle mer alvorlige symptomer.
Publisert
24.11.2025, kl. 22.51
Oppdatert
25.11.2025, kl. 09.09