Ny forskning tyder på at noen av solsystemets minste ismåner kan ha oceaner som av og til koker under det frosne skallet sitt. Studien, som ble publisert i Nature Astronomy den 24. november, gir ny innsikt i hvordan trekk som åsrygger, klipper og «tigerstriper» kan dannes på disse fjerne verdenene.
I motsetning til jordkloden, der geologien er drevet av smeltet stein, er ismåner som Saturns Mimas og Enceladus, eller Uranus’ Miranda, formet av bevegelser av vann og is. Oppvarming fra tidevannskreftene fra vertsplanetene kan føre til at isskallene smelter eller blir tykkere. Når isen smelter fra bunnen, synker trykket, noe som kan føre til at vannet når sitt trippelpunkt, der is, væske og damp sameksisterer og i praksis koker under overflaten.
«Denne prosessen kan forklare særegne overflatetrekk på små måner som ellers ser ut til å være geologisk døde», sier Max Rudolph, hovedforfatter og førsteamanuensis i jord- og planetvitenskap ved UC Davis. På større måner som Titania vil imidlertid isskallet sprekke opp før koking oppstår, noe som fører til andre overflateformasjoner.
Mimas og Enceladus // Shutterstock