- Forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby mener kostholdsrådene bør inkludere ultraprosessert mat.
- En studie kobler slik mat til økt risiko for fedme og hjertesykdommer.
- Tobarnsmor Stine Hvalby etterlyser bedre merking av matvarer.
- 6 av 10 nordmenn vil ha en merkeordning for ultraprosessert mat.
Vis mer
– Jeg forsøker å velge bort ultraprosessert mat, men det er vanskelig å navigere i matbutikken. Det hender jeg bommer, sier Hvalby.
Ultraprosessert matUltraprosessert matMat som har gjennomgått omfattende industriell bearbeiding og ofte inneholder mange tilsetningsstoffer, som kan være skadelig for helsen. kobles til en rekke helseutfordringer, ifølge en ny gjennomgang av forskningen på feltet.
Likevel brukes ikke begrepet i Helsedirektoratets kostholdsråd.
– Det er åpenbart en stor feil, sier forsker og ernæringsbiolog Marit Kolby til VG.
Høyskolelektor og forsker ved Oslo Nye Høyskole
– Summen av tapt helse fra ultraprosesserte kosthold langt overstiger hva vi kunne fått av bedret helse om forbrukerne for eksempel kuttet ned på rødt kjøtt eller mettet fett, sier Kolby.
En systematisk gjennomgang av 100 prospektive studier fant sammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og økt risiko for:
- Overvekt eller fedme
- Bukfedme
- Type 2-diabetes
- Hypertensjon
- Dyslipidemi
- Hjerte- og karsykdommer
- Koronarsykdom
- Hjerneslag
- Kronisk nyresykdom
- Crohns sykdom
- Depresjon
- Tidlig død
Kilde: The Lancet
Vis mer
Sist uke publiserte The Lancet en artikkelserie om sammenhengen mellom ultraprosessert mat og en rekke helseutfordringer. Kolby er en av 43 forfattere som har gått gjennom forskningen på feltet.
– Artiklene viser at ultraprosesserte kosthold fører til omfattende helseproblemer, som type-2 diabetes, hjerte- og karsykdom, slag, fordøyelsessykdommer og depresjon. Å utelate slike råd kan ikke forsvares fra et folkehelseperspektiv, sier hun til VG.
Kolby mener den samlede dokumentasjonen som kommer fram bør parkere alle tidligere diskusjoner om ultraprosessert mat.
Det var Aftenposten som først omtalte saken.
Nå vil forskerne ha tiltak mot slik bearbeidet mat.
– Skremmende
Hvalby vil gi barna sine så sunn mat som mulig og lager mye mat fra bunnen av.
– Jeg synes koblingen mellom ultraprosessert mat og risiko for hjerte- og karsykdommer, fedme og sykdom er skremmende, sier Hvalby.
Hun jobber som sykepleier og studerer digital helseveiledning og begynte å interessere seg for ultraprosessert mat et år etter første graviditet.
Når hun handler er 29-åringen alltid bevisst.
– Jeg leser ingredienslisten på varene og velger alltid de med færrest ingredienser. Men så kommer jeg hjem og skal begynne på middagen, og så viser det seg at matvaren faktisk er ultraprosessert.
Tobarnsmammaen etterlyser bedre merking av matvarer.
– Flere produkter som framstår sunne er også ultraprosesserte. De fleste har en hektisk hverdag, og har ikke tid til å prioritere og sette seg inn i dette. Det hadde vært bedre om man enkelt kunne se hva som er «rene varer».
Hun er ikke alene.
Mer merking
6 av 10 vil ha en merkeordning for ultraprosessert mat og tror at en merkeordning vil hjelpe dem å ta sunnere valg i butikk, viser en undersøkelse fra Opinion
En tidligere undersøkelse fra Norske spisefakta viser at 72 prosent av nordmenn ikke vil spise ultraprosessert mat. Likevel utgjør det omtrent 50 prosent av husholdningenes matinntak, viser The Lancets nye artikler.
– Vi bruker omtrent halvparten av matbudsjettet vårt på ultraprosessert mat, sier Marit Kolby.
Hun mener det handler om økonomi.
– Når folk kjøper mindre fisk, grønnsaker, frukt og bær er ikke det fordi folk ikke vil spise sunt, men fordi prisene på slike råvarer har økt så mye at det tvinger forbrukerne over på mer ultraprosessert mat. Dette er jo selve forretningsmodellen til industrien som lager produktene, og vi ser at de lykkes, sier hun.
Norske helsemyndigheter er varsomme med å sette likhetstegn mellom ultraprosessert mat og uhelse.
– Upresist
Direktør i Helsedirektoratet, Cathrine M. Lofthus, sier til VG at såkalt «ultraprosessert mat» også kan maskere de sunne produktene.
– I kostrådene anbefaler vi at man spiser lite mat som er bearbeidet med mye salt, sukker og mettet fett, som for eksempel snacks, søtet drikke, kjeks og pommes frites.
– Samtidig er «ultraprosessert mat» slik det er definert i dag, upresist, sier hun og peker på at dagens klassifisering gjør at både seigmenn, brus, makrell i tomat og grovbrød bakt i butikk i samme kategori.
Kolby er uenig og mener vi trenger kostråd som også vektlegger prosesseringsgrad på maten.
Da de nye kostholdrådene skulle lages i fjor, påpekte fagfolk dette, forteller Kolby.
Disse tre rådene ble anbefalt:
- «Begrens inntaket av ultraprosessert mat».
- «Om mulig, velg mindre prosesserte matvarer innad i hver matvaregruppe».
- «Lag mat hjemme og velg mat laget på råvarer når du spiser ute».
Helsedirektoraret tok ikke inn disse punktene i de nasjonale kostholdsrådene og rådene omtaler heller ikke begrepet «ultraprosessert mat».
Helsemyndighetene er enig i at et usunt kosthold er en av de aller største risikofaktorene for sykdom og tidlig død og at det er viktig med tiltak som gjør det enkelt for oss å velge sunne alternativer.
– Det aller meste av det som omtales som ultraprosessert er mat vi bør spise mindre av, nettopp fordi det øker risikoen for sykdom. Men ikke all «ultraprosessert mat» er like usunn, blant annet spiser mange nordmenn for lite fiber – og for noen kan det være enklere å kjøpe butikkbakt grovbrød enn å bake selv. Det viktige er hva maten inneholder, eller mangler av næringsstoffer, sier Lofthus.
Kostrådene oppsummert
- Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.
- Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.
- La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.
- Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.
- Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.
- Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.
- Drikk vann!
Kilde: Helsenorge
Vis mer
Kolby mener fokus på fett, salt og sukker er utilstrekkelig.
– Det gir industrien smutthull. Vi trenger merking som hjelper forbrukerne å velge mindre prosesserte alternativer, og vi trenger retningslinjer som tydelig viser at vi må spise mest råvarer og minimalt av de ultraprosesserte produktene, sier Kolby, og understreker:
– Det haster med å få dette på plass.
Les også: Slik påvirkes vekten din av ultraprosessert mat
Kommunikasjonssjef i Orkla Foods Norge, Kristoffer Barbøl Vikebak forteller at de naturligvis vil følge myndighetenes anbefalinger hvis det kommer nye merkeordninger.
– Vi mener det er bedre å ta utgangspunkt i kostrådene og fortsette å styrke ordninger som Nøkkelhullet, som bygger på et stort forskningsgrunnlag og er godt kjent for forbrukerne. Når det gjelder eventuelle nye merkeordninger eller reguleringer, vil vi naturligvis følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver han.
Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)