Major og krigsskolelærer Amund Osflaten mener at det største misforholdet mellom vestlig forståelse og krigens realitet ligger i hvordan man vurderer den russiske hæren. I Vesten har Russland ofte blitt framstilt som inkompetent, dårlig utrustet og preget av lav moral. Osflaten mener dette bildet er feil.
Han beskriver i stedet et militært system der enorm ildkraft, systemtankegang og evnen til å lære av feil gjør Russland til en farligere motstander enn mange vestlige analyser har gitt inntrykk av.
– Russland har et veldig sterkt systemfokus. Det er systemet som slåss, ikke manøverelementene slik vi legger vekt på i vestlig militærtenkning, sier han i en podkast hos iNyheters Ole Asbjørn Ness.
I vestlig doktrine står infanteriet og stridsvognene ofte som selve kjernen i den operative kraften. I russisk tenkning er disse elementene underordnet et langt større maskineri.
– Når mange ser russiske infanterister som er dårlig trent og dårlig utstyrt, så ser de lett på det som en indikator på lav kapasitet. Men for russerne er ikke den enkelte soldat så viktig. Det er systemet rundt – artilleri, elektronisk krigføring, luftvern, droner – som gjør jobben.
Les også: Lærer ved krigsskolen: – Ukraina ligger an til å tape krigen
I dette systemet er intens, vedvarende ildkraft hovedprinsippet. Russland bygger ikke først og fremst en hær rundt presisjonsstyrte manøvre, men rundt avdelinger som kan levere enorme mengder eksplosiv kraft, døgnet rundt.
– Russland er ekstremt opptatt av ildkraft. De har et mye større fokus på bruk av ildkraft alene enn på manøverstyrker. De bygger systemer for å levere enorme mengder ild, sier han.
I 2024 produserte Russland, ifølge Osflaten, titusenvis av glidebomber – en våpentype som har vært svært effektiv mot ukrainske stillinger.
– Det ble produsert rundt 40 000 glidebomber i 2024. Nå brukes hundrevis av store flybomber i døgnet, sier han.
Denne produksjonskapasiteten gjør at Russland kan angripe bredt, kontinuerlig og med store volumer – noe Ukraina sliter med å svare på.
Samtidig mener Osflaten at russiske styrker har vist en helt annen evne til læring og tilpasning enn det som kommer fram i offentligheten i Vesten.
– Ukrainske soldater og offiserer beskriver en motstander som er målrettet, brutal, lærer av sine feil og utvikler seg hele tiden. Mange reagerer når de ser hvordan Russland fremstilles som amatørmessig i vestlige medier. Det er ikke det de møter ved fronten.
I kampen om Bakhmut peker han på at Russland ikke primært forsøkte å oppnå et klassisk gjennombrudd. Strategien var å slite ut Ukraina ved å bruke styrker som var billige å erstatte, og samtidig få Ukraina til å bruke sine beste.
– Russland brukte expendable styrkekategorier. Ukraina brukte sine best trente og best motiverte styrker for å holde Bakhmut. Kjernen av det ukrainske infanteriet ble forbrukt der, sier han.
Dette, mener han, var et av de tydeligste eksemplene på russisk systemtenkning i praksis: Å ofre mindre verdifulle styrker for å slite ut Ukrainas mest verdifulle.
Ifølge Osflaten passer dette inn i en overordnet, strategisk tilnærming der Russland ikke har ført en totaloffensiv, men en langsom, metodisk og defensivt orientert krig – som likevel genererer kontinuerlig press.
– Strategisk sett har den russiske frontlinjen i stor grad vært defensiv. Formålet har vært å skape et system der ressurser forbrukes på begge sider, men på en måte som er fordelaktig for Russland, sier han.
– På taktisk nivå gjennomfører de likevel offensive operasjoner for å opprettholde presset.
Han mener dette er en av grunnene til at det vestlige bildet av en inkompetent og amatørmessig russisk hær blir så feil.
– Vi forsterker ofte de negative egenskapene ved Russland og de positive ved Ukraina. Men Ukraina har også vært nødt til å sende dårlig trente soldater til fronten. Den karikaturen vi har laget av Russland gjør oss dummere, ikke klokere.
Osflaten mener Russlands militære kultur er dypt preget av erfaringene fra andre verdenskrig. Der lærte de at konsekvensen av å tape en krig er katastrofal – og at staten kun overlever ved å være i forkant militært.
– Krig er ikke noe utenkelig i Russland. Det er noe de forbereder seg på. Konsekvensen av å tape er så enorme at de ikke har råd til å undervurdere trusselen.
Denne mentaliteten, kombinert med et system som kan føre krig med store tap uten å kollapse, gjør etter Osflatens vurdering at Russland i dag framstår som en langt mer robust militær aktør enn mange i Vesten har forstått.
– Det er en motstander som er målrettet og brutal, og som har lært av sine feil. Det er ikke en svak hær, sier han.
iNyheter trenger din støtte. Tegn abonnement eller støtt oss på Vipps 763291 bank 1506.80.92768 eller PayPal